Anne-Hedvig er bysame, men hun ville helst ha bodd i bygda

– Jeg er etter hvert blitt vant med å være bysame, men jeg ønsker egentlig å flytte hjem igjen til Karasjok, sier Salmi Nordsletta.

Tobarnsmoren jobber som jordmor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Samtidig tar hun doktorgrad i helsevitenskap.

– Jeg tenker at det er en tid for alt. Jeg føler at jeg har bodd lenge nok i byen. Hjemme er det ikke like mye stress som i byen. Der er det ikke så dyrt. Det er bare at hjem er hjem, forklarer Salmi Nordsletta.

Det er imidlertid et aber med å flytte fra byen og hjem til bygda.

– Hjemme er det ikke mulig å få like bra jobber som her.

– Utfordrende å forske på dette

Stadig flere samer bor i byer. Det viser den ferskeste utgaven av «Samiske tall forteller». Det er seniorforsker ved Oslomet, Mikkel Berg-Nordlie, som har forsket på dette.

Han har forsket på utviklingen av forholdet mellom «urbane samer» og «rurale samer». Det vil si samer som bor i byer og samer som bor i distriktene.

– Det er utfordrende å forske på dette, siden det ikke eksisterer en fast definisjon på hvem som kan være same. Det fins heller ikke eksakte tall på hvor mange samer som bor i Sápmi (Norge, Sverige, Finland og Russland), forklarer Berg-Nordlie.

I Norge er det likevel en tydelig tendens at flere og flere samer bor i byer. Byene som skiller seg ut er Oslo, Tromsø og Alta.

– Det kan man slå fast ved å undersøke utviklingen i Sametingets valgmanntall, opplyser Berg-Nordlie.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) sier at dette er en viktig rapport, som vil følges opp.

– Det er sametingsrådets politikk at det skal finnes samiske tilbud i byene. For meg er det gledelig at Tromsø kommune har sagt at de gjerne vil inn i forvaltningsområdet for samisk språk, sier Myrnes Balto.

– Både bra og dårlig

Anne-Hedvig Salmi Nordsletta sier at det er både fordeler og bakdeler ved å bo i en by. Det samme gjelder det å bo i ei bygd.

– Det er mye bra ved å bo i byen. Her har du flere tilbud enn i ei lita bygd. Barna har flust av fritidstilbud å velge mellom. I Karasjok har vi stort sett bare fotball, ski og noen få andre aktiviteter, forklarer Salmi Nordsletta.

En annen fordel er geografisk beliggenhet.

– Her har du flyplassen noen få kilometer fra der vi bor. Da er det lettere når man skal reise noe sted. Når du bor på bygda så er dette vanskeligere, fastslår hun.

Doktorgradsstudenten vet at når hun blir ferdig utdannet, så vil det være vanskelig å finne en jobb i Karasjok som matcher hennes utdannelse.

– I Tromsø har de behov for min samiskkompetanse og samiske bakgrunn. Det er stadig flere samer som føder sine barn her. Mange sier til meg at det er fint med en samisktalende jordmor, forteller Salmi Nordsletta.

Behovet for samiskkompetanse i Tromsø merkes over hele samfunnet.

– Det blir flere og flere samisktalende barn. Det blir stadig større behov for samisktalende lærere, barnehagelærere, helsearbeidere og lignende her i byen. Det jeg savner for mine barn er å få snakke samisk hos legen eller helsesøsteren. Jeg har sett at barna ikke føler seg trygge når de må snakke norsk, sier Salmi Nordsletta.