Hopp til innhold

Anne-Hedvig er bysame, men hun ville helst ha bodd i bygda

For 13 år siden flyttet Anne-Hedvig Salmi Nordsletta (32) fra Karasjok til Tromsø for å studere. Siden har hun bodd i byen.

Anne-Hedvig Salmi Nordsletta

BYSAME: Det som holder Anne-Hedvig Salmi Nordsletta i byen er muligheten til gode jobber.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er etter hvert blitt vant med å være bysame, men jeg ønsker egentlig å flytte hjem igjen til Karasjok, sier Salmi Nordsletta.

Tobarnsmoren jobber som jordmor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Samtidig tar hun doktorgrad i helsevitenskap.

– Jeg tenker at det er en tid for alt. Jeg føler at jeg har bodd lenge nok i byen. Hjemme er det ikke like mye stress som i byen. Der er det ikke så dyrt. Det er bare at hjem er hjem, forklarer Salmi Nordsletta.

Det er imidlertid et aber med å flytte fra byen og hjem til bygda.

– Hjemme er det ikke mulig å få like bra jobber som her.

Les også Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

Storgata i Tromsø

– Utfordrende å forske på dette

Stadig flere samer bor i byer. Det viser den ferskeste utgaven av «Samiske tall forteller». Det er seniorforsker ved Oslomet, Mikkel Berg-Nordlie, som har forsket på dette.

Han har forsket på utviklingen av forholdet mellom «urbane samer» og «rurale samer». Det vil si samer som bor i byer og samer som bor i distriktene.

Mikkel Berg-Nordlie

MANGE BYSAMER: Mikkel Berg-Nordlie kan slå fast at stadig flere samer bor i en by.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Det er utfordrende å forske på dette, siden det ikke eksisterer en fast definisjon på hvem som kan være same. Det fins heller ikke eksakte tall på hvor mange samer som bor i Sápmi (Norge, Sverige, Finland og Russland), forklarer Berg-Nordlie.

I Norge er det likevel en tydelig tendens at flere og flere samer bor i byer. Byene som skiller seg ut er Oslo, Tromsø og Alta.

– Det kan man slå fast ved å undersøke utviklingen i Sametingets valgmanntall, opplyser Berg-Nordlie.

Runar Myrnes Balto

BYENE ER VIKTIG: Sametingsråd Runar Myrnes Balto bor selv i Tromsø. Han sier at byene er viktige for sametingsrådet.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) sier at dette er en viktig rapport, som vil følges opp.

– Det er sametingsrådets politikk at det skal finnes samiske tilbud i byene. For meg er det gledelig at Tromsø kommune har sagt at de gjerne vil inn i forvaltningsområdet for samisk språk, sier Myrnes Balto.

Les også Ofrer bylivet til fordel for hjertespråket

Jon Ánde Grønmo og Kristine Elvevold Andreassen med barna

– Både bra og dårlig

Anne-Hedvig Salmi Nordsletta sier at det er både fordeler og bakdeler ved å bo i en by. Det samme gjelder det å bo i ei bygd.

– Det er mye bra ved å bo i byen. Her har du flere tilbud enn i ei lita bygd. Barna har flust av fritidstilbud å velge mellom. I Karasjok har vi stort sett bare fotball, ski og noen få andre aktiviteter, forklarer Salmi Nordsletta.

UNN Tromsø hovedinngang

BEHOV FOR SAMER: Jordmor Anne-Hedvig Salmi Nordsletta erfarer at det er et stort behov for samiskkompetanse i Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Foto: Hans L. Andreassen/NRK

En annen fordel er geografisk beliggenhet.

– Her har du flyplassen noen få kilometer fra der vi bor. Da er det lettere når man skal reise noe sted. Når du bor på bygda så er dette vanskeligere, fastslår hun.

Doktorgradsstudenten vet at når hun blir ferdig utdannet, så vil det være vanskelig å finne en jobb i Karasjok som matcher hennes utdannelse.

– I Tromsø har de behov for min samiskkompetanse og samiske bakgrunn. Det er stadig flere samer som føder sine barn her. Mange sier til meg at det er fint med en samisktalende jordmor, forteller Salmi Nordsletta.

Behovet for samiskkompetanse i Tromsø merkes over hele samfunnet.

– Det blir flere og flere samisktalende barn. Det blir stadig større behov for samisktalende lærere, barnehagelærere, helsearbeidere og lignende her i byen. Det jeg savner for mine barn er å få snakke samisk hos legen eller helsesøsteren. Jeg har sett at barna ikke føler seg trygge når de må snakke norsk, sier Salmi Nordsletta.

Les også Den typiske samen er nå ung og urban

Eivind Yrjan Stamnes

Korte nyheter

  • Näkkäläjärvi mielde presideantta virgáiálgindoaluin

    Odne lágiduvvui Suoma dásseválddi presideanta virgáiálgin. Dohko lei Sámedikki ságajođiheaddji Pirita Näkkäläjärvi maid bovdejuvvon.

    Suopma oaččui virggálaččat ođđa dásseválddi presideanta bearjadaga njukčamánu 1. beaivve, go Alexander Stubb álggii virgái.

    Virgáiálgima ávvudoalut lágiduvvojedje Riikkabeaiviesus ja Presideantašloahtas.

    – Sámediggi giitá bovdehusas. Lea stuorra gudni ovddastit Suoma sápmelaččaid dásseválddi presideanta allaárvvot virgáiálgindoaluin. Sámediggi sávvá presideanta Alexander Stubbii olu lihku boahttevaš bargui ja lea gearggus doarjut barggu heivvolaš vugiiguin boahttevuođas, dadjá ságajođiheaddji Näkkäläjärvi.

    Pirita Näkkäläjärvi, leder i det finske Sametinget.
    Foto: Vesa Toppari / Yle
  • Háddjanan Kárášjoh-áššis: – Sámit sámiid vuostá

    Nordkalottfolket bellodaga párlamentáralaš jođiheaddji, Toril Bakken Kåven, oaivvilda ahte Kárášjoht-ášši ii leat dáistaleapmi vuoigatvuođaid alde, muhto nággu sápmelaččaid gaskkas.

    – Dát lea vuosttažettiin háddjaneapmi, mas sápmelaččat leat sápmelaččaid vuostá. Dás leat oainnat muhtin sápmelaččat masset vuoigatvuođaideaset go muhtin elihtasápmelaččat gis ožžot vuoigatvuođaid, čuoččuha Kåven.

    Nordkalottfolket lea maŋimuš jagiid áigge vuoitán olu jienaid dainna go oaivvildit, ahte buohkain galggašedje leat dat seammá vuoigatvuođat.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • – Heldigvis er det ikke FeFo som skriver Karasjoks historie

    Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han underer seg over påstandene Finnmarkseiendommens (FeFo) advokater kommer med under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken.

    – Rettssakens første tre dager er FeFo-dagene. Da fortelles FeFo sine narrativer og historier. Jeg må si at heldigvis er det ikke FeFos advokater eller FeFo som skriver Karasjoks historie, sier Somby.

    FeFos advokat Frode Andersen Innjord har i dag lagt frem FeFos versjon av Karasjoks historie. Hans påstand er at de første fastboende i Karasjok var kvenske nybyggere.

    – Kvenene var de som bodde i Karasjok i 1751. Samene som var i området, var reindriftssamer, men de bodde ikke i Karasjok, hevder Innjord.

    I 1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble også trukket gjennom samiske områder.

    – Historien må fortelles slik historien er. Det som er fortalt i løpet av disse to dagene av FeFos advokater passer liksom ikke helt i mitt hode, sier Somby.

    Samtidig skryter Somby av dommerne i Høyesterett fordi de hele tiden er så aktive og stiller gode spørsmål.

    – Det er nok derfor de er Høyesteretts-dommere fordi de har så mye kunnskaper om disse sakene, sier Somby.

    Loga sámegillii

    Svein Atle Somby
    Foto: Torgeir Varsi / NRK