NRK Meny
Normal

Ann Finbog – listetopp for Samefolkets Parti i Sør-Norge valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Ann Finbog

Listetopp Ann Finbog

Foto: Mette Ballovara / NRK

Valgkrets/válgabiire: Sør-Norge/Lulli-Norgga
Parti/bellodat: Samefolkets Parti / Sámeálbmot bellodat
Navn/namma: Ann Finbog
Alder/Ahki: 64
Sivilstand/siviiladilli: Gift. Náitalan.

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Antikviteter, duodji og hundehold

Hva er det største du har opplevd i livet?
Mine barn

Hva gjør du når du skal koble av?
Hører på musikk, går tur men hunden min og løser suduko.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Elsa Laula Renberg-kvinnen som sprengte grenser. Som sto opp mot et mannsdominert samfunn og vant respekt og anerkjennelse.

Jobb og studier

Jobber som selvstendig næringsdrivende

Utdannet faglærer i forming

Morsmål/språk

Forstår ikke samisk

Politisk bakgrunn

Skriv hvor lenge du har vært med i politikken. Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?

Vært med i politikken siden 70-tallet

Samefolkets Parti

Ikke vært sametingsrepresentant

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Flere samer velger å bosette seg i byer og større tettsteder, slik at det i dag finnes flere generasjoner samer som er født og oppvokst i byene. Dette fører til større bredde i oppfatningen av samisk bosetting, kultur og identitet.

Det er derfor viktig å arbeide for å trygge livskraftige samiske samfunn i byer og større tettsteder, og på sikt skape aksept for at denne levemåten er likeverdig med bosettingen i de tradisjonelle samiske samfunn og områder.

Samefolkets Parti ønsker å utarbeide en handlingsplan for byer og større tettsteder. Denne må synliggjøre, styrke og utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Dette gjøres blant annet ved at;

  • Kommuner og fylkeskommuner styrker sin kompetanse i samisk språk og kultur.
  • Det etableres samisk kultur- og språksentre.
  • Nye samiske barnehager etableres, og eksisterende samiske barnehager styrkes
  • Samiske barn- og ungdoms oppvekstvilkår trygges og styrkes
  • Samiske eldre som bor i byer sikres livskvalitet

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

Sametinget har en stor utfordring med nærhet til folket. En stor del av samene mener Sametinget har fjernet seg mer og mer fra folket.

Folket leser om rådet som reiser hit og dit. Representasjon, taler og store middager. Men; hvor er nærheten til folket? Hvor er Sametinget når den vanlige mann og kvinne opplever urett.

Hvor mange ganger har Sametingets president vært i valgkrets 7 for å møte folket. Samer jeg snakker med i mitt daglige virke har ikke noe forhold til Sametinget og flere snakker om å melde seg ut av samemanntallet. Dette er en skremmende utvikling og jeg ser det som den viktigste saken Sametinget må jobbe med.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Samefolkets Parti er meget bekymret over Regjeringens mineralstrategi som øker presset på kommunene i Finnmark om å satse på gruvedrift som forurenser og forringer naturen. Samefolkets Parti vil presisere at nordområde-satsingen må være basert på en langsiktig utvikling av et bærekraftig næringsliv som gir god livskvalitet og trygghet for folkene i nordområdene. Næringsvirksomhet på mineralressurser skal være til nytte for folkene i nord og samtidig styrke og utvikle samisk lokalsamfunn. Dette må skje i samarbeid med samiske miljøer, og ikke være til fortrengsel for tradisjonelle samiske næringer og tradisjonell samisk kulturbasert høsting. Mineralloven sikrer ikke disse hensynene, og ivaretar ikke de forpliktelsene staten har overfor samene som urfolk. Denne loven skaper ikke forutsigbarhet i forhold til samiske rettigheter, men legger opp til å ivareta og styrke den kapitalkrevende mineralindustriens interesser.

Samefolkets Parti vil ikke ha en gruvedrift som;

  • forgifter land og vann gjennom utslipp av giftstoffer ut i naturen
  • ødelegger naturgrunnlaget og forringer naturmangfoldet i fjordene, elvene, fjellvannene, viddene og skogene våre
  • øker presset mot primærnæringsvirksomhet som reindrift, fiske og landbruk
  • ikke gir gevinst til menneskene som bor i nordområdene, men styrker multinasjonale selskapers makt og posisjon til å overkjøre lokalbefolkningens demokratiske rett til å bli hørt.

Samefolkets Parti krever at det skal tas helhetlig hensyn til samiske rettigheter.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Samisk reindriftspolitikk skal være en naturlig del av Sametingets helhetlige politikk.

Samefolkets Parti vil arbeide for at ...

  • tradisjonell samisk reindrift skal styrkes
  • kvinners og ungdommens rettigheter i næringa styrkes
  • utøvere som har forlatt næringa på grunn av omstilling får reell yrkeskompetanse og sikres livsgrunnlag eller tilrettelegging for å vende tilbake til næringa
  • arealvernet forbedres slik at reindriftas beiterettigheter sikres og vernes for framtida
  • avgifts- og momsfritak for reindriftsutøvere innføres på linje med eks landbruket

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Samefolkets Parti ser med stor bekymring på vedtak om opprettholdelse av “husmannsveldet” når det gjelder landbrukseiendommer i Finnmark. Gårdbrukere i fylket som legger ned store ressurser i form av arbeid og kapital for å sikre seg et levebrød innen landbruket, skal ikke kunne eie de arealer som disse har opparbeidet gjennom generasjoner, men må fortsatt være “husmenn” underlagt det offentlige Norge.

Dette er en politikk som for lengst er avskaffet i resten av Norge.

Samefolkets Parti krever at festere av jordbrukseiendommer i fylket, skal gis mulighet til å kjøpe de jordbruksarealer som tilligger det enkelte bruk, slik at disse kan sikre en trygg fremtid på egen jord.

Vi mener også at jordbruket på landsbasis må styrkes. Norge bør være selvforsynt med egenprodusert mat.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Samefolkets Parti mener at fjord- og kystfiskere må ha forutsigbare forhold til å utøve sitt yrke. Leveringsplikten må opprettholdes slik at man kan sikre arbeidsplasser på land.

Det kan ikke underslås at folk som bor i fjorder og langs kysten har opparbeidet særlige rettigheter til fiskeressursene.

Lovverk og forskrifter må tilpasses slik at ressurstilgangen i fjorder og kystnære havområder styrkes, og gir sikre og trygge arbeidsplasser for dem som drifter i disse områdene.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

  • Styrke bruk av samisk språk over hele landet
  • Barn, unge og voksne skal ha rett til opplæring i og på samisk uavhengig hvor i landet de bor
  • Alle barn og unge i Norge skal ha opplæring i samisk historie og kultur
  • Tospråklighetsmidler brukes for å styrke/utvikle samisk språk. Midlene skal tildeles også samiske institusjoner
  • Arbeide for etablering av samiske språk-, kultur- og aktivitetssentre

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Det er tøft for mange samiske bygder å opprettholde og utvikle næringsstruktur, kultur, språk og folketall. Behovet for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser i bygdene er stort. For å kunne ivareta tradisjonell kunnskap, er det viktig å styrke samisk kultur og språk i næringsarbeid. Tradisjonell kunnskap har sin rot i samiske næringer, det har også samisk språk og kultur. All utvikling berøres av disse faktorene.

Etablering av bærekraftige arbeidsplasser, spesielt tilrettelagt for ungdom og kvinner, vil være en utfordring for bygdene fremover.

Natur- og kulturrelatert reiseliv, tradisjonelle bygdenæringer i kombinasjoner med for eksempel duodji, samisk fjelliv og kulturprofilering blir enda viktigere produktelementer. Disse vil kunne gi bygdene mer allsidig produksjon og sikrere arbeidsplasser.

Et samisk praktbygg i Oslo vil også kunne gi mange arbeidsplasser.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Saken om Jovsset Ante Sara.

En enkeltperson har tatt opp kampen mot staten for å sikre sitt eksistensgrunnlag og vunnet.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Antikvitehtat, duodji ja beatnatdoallu.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Mu mánát.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Guldalan musihka, váccán beatnagiin ja čoavddán Sudoku.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Elsa Laula Renberg, nisu guhte rájiid njeiddii. Guhte dievdomearrideaddji servvodaga vuostá čuožžilii ja oaččui gutnii ja dohkkeheami.

Bargu ja oahppu

Lean iešheanalaš ealáhusdoalli.

Giella

In ipmir sámegiela

Politihkalaš duogáš

Leamaš politihkas 70-logu rájes, Sámeálbmot bellodaga lean ovddastan. In leamaš sámediggeáirras.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Eanet sámit válljejit ásaiduvvot gávpogiidda ja stuorebuš čoahkkebáikkiidde, nu ahte gávdnojit máŋga buolvva sámit geat leat riegádan ja bajásšaddan gávpogiin. Dat mielddisbuktá govddit áddejumi sámi ássamii, kultuvrii ja identitehtii. Danne lea dehálaš oadjudit ealli sámi servodagaid gávpogiin ja stuorebuš čoahkkebáikkiin, ja áiggi mielde oažžut dohkkeheami dán eallinvuohkái, seamma ládje go árbevirolaš sámi guovlluin. Sámeálbmot bellodat háliida ráhkadit doaibmaplána gávpogiidda ja stuoribuš čoahkkebáikkiide, mii galgá nannet sámi identitehta, giela ja kultuvrra.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sámedikkis lea hástalus lagasvuođain álbmogii. Stuora oassi sámiin oaivvildit Sámediggi lea gáidagoahtán eret álbmogis. Álbmot lohká Sámedikkeráđi birra mat mátkkoštit duohkot deike. Ovddasteamit, sártnit ja stuora gaskkabeaivvit. Muhto; gos lea lagasvuohta álbmogii, gos lea Sámediggi go dábálaš dievddut ja nissonat dovdet vearrivuođa? Galle geardde lea Sámedikki presideantta leamaš min válgabiires (7. válgabiires) deaivvadeame álbmogiin? Olbmot geaiguin human beaivválaš barggus, eai loga alddineaset leat makkárge oktavuođaid Sámediggái, ja máŋggas árvvoštallet dieđihit iežaset eret jienastuslogus. Lea suorggahahtti ovdáneapmi, ja oainnán dan deháleamos áššin mainna Sámediggi ferte bargat.

Čilge manne/manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Mii vuorjašuvvot sakka Ráđđehusa minerálastrategiijain mii bidjá deattu Finnmárku suohkaniidda vuoruhit ruvkkedoaimmaid mat nuoskidit ja goaridit luonddu. SáB dárkkuha ahta davviguovllu vuoruheapmi ferte vuođđuduvvot ceavzilis ealáhuseallima guhkit-áigge ovdáneapmái, mii addá buori eallinkvalitehta ja oadjebasvuođa davviguovllu álbmogii. Dat ferte dáhpáhuvvot ovttas sámi birrasiin, ja ii goaridit sámi kulturvuođđuduvvon luondduresursaávkkástallama. Dat eai vuhtiiváldojuvvo minerálalága bokte, ja nu ii stáda fuolat geatnegasvuođaid mat sis lea sámiide dan olis go leat eamiálbmot. Láhka ii buvte einnostanvejolašvuođa sámi vuoigatvuođaide, muhto nanne kapitálagáibideaddji minerálaindustriija beroštumiid. SáB gáibida ahte sámi vuoigatvuođat galget ollislaččat vuhtiiváldot.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Sámi boazodoallopolitihkka galgá leahkit lunddolaš oassin Sámedikki ollislaš politihkas.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

SáB vuorjašuvvo mearrádusain bisuhit «husmannsvelde» mii guoská eanandoalloopmodagaide Finnmárkkus. Eanandoallit geat bidjet ollu návccaid, sihke barggu ja kapitála oažžot birgejumi eanandoalus, eai galgga sáhtit eaiggádit eatnamiid maid leat háhkan alcceseaset buolvvaid čađa. Sii fertejit ain leahkit «husmánnit» almmolaš Norgga vuolde. Dat lea politihkka mii lea áigá juo heaittihuvvon muđui Norggas. SáB gáibida ahte sis geas leat láigoeatnamat fylkkas, galget oažžot vejolašvuođa oastit eanadoalloeatnamiid mat gullet dollui, vai sáhttet sihkkarastit oadjebas boahtteáiggi iežaset eatnamiid alde. Oaivvildit maid ahte eanandoallu muđui riikkas nannejuvvo, ja Norga berre ieš buvttadit iežas biepmu.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

SáB:s oaivvildit ahte vuotna-ja riddoguolásteddjiin dárbbašuvvo einnosteaddji dilli doaimmahit iežaset bivddu. Gáddáibuktingeatnegasvuohta ferte doalahuvvot nu ahte sáhttá sihkkarastit bargosajiid gáttis.

Ii sáhte viggat čiegadit ahte olbmot geat orrot vuotna- ja riddoguovlluin leat háhkan alcceseaset erenoamáš vuoigatvuođaid guolleriggodagaide. Lágat ja láhkaásahusat fertejit heivehuvvot nu ahte resurssafidnen vuonain ja riddoguovlluin ferte nannejuvvot ja addet sihkkaris ja oadjebas bargosajiid dáin guovlluin.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Nannet sámegiela geavaheami olles riikkas. Mánáin, nuorain ja ollesolbmuin galgá vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpahusa beroškeahttá gos orrot. Buot mánát ja nuorat galget oažžut oahpahusa sámi historjjá ja kultuvrra birra. Guovttegielatruđat galget geavahuvvot nannet ja ovdánahttit sámegiela. Ruđat galget juhkkojuvvot sámi ásahusaide. Bargat dan ala ahte ásahit sámi giella-, kultur- ja aktivitehtaguovddážiid.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Sámi giliide lea váttis bisuhit ja ovdánahttit ealáhusstruktuvrra, kultuvrra, giela ja ássiidlogu. Giliin lea stuora dárbu boahtteáiggediđolaš bargosajiide. Seailluhan dihtii árbevirolaš máhtu, de lea dehálaš nannet samegiela ja kultuvrra ealáhusovttasbargguin. Árbevirolaš máhtus leat ruohttasat sámi ealáhusain, nu maid gielas ja kultuvrras.

Ovddasguvlui šaddá sámi giliide hástalussan ásahit ceavzilis bargosajiid, erenoamážit nuoraide ja nissoniidda. Luonddu- ja kulturgullevaš mátkkeealáhusat, árbevirolaš giliealáhusat mat kombinerejuvvojit ovdamearka dihte dujiin, sámi meahcástemiin ja kultur profileremiin šaddet dehálaš buvttaelemeantan. Dát sáhttet addit giliide máŋggabealat buvttadeami ja sihkkareappo bargosajiid.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Jovsset Ante Sara ášši. Ovttaskas olmmoš guhte lea lágastan stádain sihkkarastindihti iežas eallinvuođu ja vuoitán.