Hopp til innhold

Alle har hørt om politihest – hva med politirein?

Det ridende norske politiet kjennes igjen med sine politihester – mens politiet i Sibir nå vurderer å ta i bruk «tundraens hest» – reinsdyret.

Denis Julin

Å kjøre rein gjør man både over hele Nordkalotten. Også i Russland, som på bildet da Denis Julin spente for seletøyet på dette bildet i Lovozero i Murmansk regionen. Derimot er ideen om å bruke rein i kampen mot kriminalitet en ny idé. (Bildet er fra forberedelsene til reindriftsdagen i Lovozero i 2011.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I Norge har vi eget reinpoliti. På oppdrag kjører de enten politibil eller politiskuter, mens de påser at ting går riktig for seg på vidda.

I Sibir i Russland kan ordet reinpoliti få en helt ny mening.

Ifølge Barentsobserver tenker nemlig russiske myndigheter å etablere en egen reinsdyrskjørende politienhet for å bekjempe kriminalitet på tundraen i Yamalo-Nenets området i Vest Sibir.

Forbrytere som gjemmer seg på tundraen

Forbryterne i området skjuler seg for politiet på tundraen, på steder som kun er tilgjengelig med reinsleder. Derfor ønsker politiet å ha reinsdyr til disposisjon i politiets egen «garasje».

Reinpolitiet kommer sjekker en døende rein

Det norske reinpolitiet i Troms og Finnmark har ansvaret for å forebygge brudd på, kontrollere og håndheve lover, regler og forskrifter for reindriften og allmennhetens bruk av natur. Til jobben bruker de skuter.

Foto: Rolf Jakobsen/NRK


Snøskuter som kanskje er regionspolitiets viktigste fremkomstmiddel, men kjørereinen har sine fordeler.

– Vi har selvfølgelig snøskutere, men man må forstå at en maskin er bare en maskin. En snøskuter kan få motorstans eller bli fast på tundraen, mens en rein vil bare fortsette å løpe hele tiden, sier en representant for politiet til den russiske avisa Izvestia ifølge Barentsobserver.

Politirepresentanten legger til at reinsdyr vil være nyttig for å komme seg til de mest utilgjengelige områdene.

Komisk med forbryterjakt fra reinslede

Reinsdyrkusk og kjørereintrener Aslak Sokki er enig i at det er visse fordeler med kjørerein.

– Kjørereinen går uansett vær, så den kan man stole mer på enn en maskin, sier Sokki til NRK.
Til tross for at reinkusken ser positivt på at reinen igjen skal benyttes som fremkomstmiddel, slik den var på 1800-tallet, så synes han tanken på at politiet jakter forbrytere fra reinsleden er litt komisk.

Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki

Reinkusk og kjørereintrener Aslak Sokki synes det er positivt at reinsdyret vurderes som fremkomstmiddel – spesielt at forslaget er kommet i Russland. Om han vil anbefale det i Norge er en annen sak.

Foto: Åse Pulk/NRK


– Ja jeg får noen rare bilder i hodet. Skulle likt å se det, svarer han flirfullt.

Når det gjelder hvilken type kriminalitet det er snakk om å bekjempe i Yamalo-Nenets, så dreier det seg om slåsskamper, vandalisme og tyveri som begås i alkoholpåvirket tilstand.

Vær er en ting – kulde noe annet

Sibir er kjent for sin kulde. Det er i østdelen av det enorme området temperaturen kan falle helt ned til 70 minus grader, men det er ikke uvanlig med 40–50 kuldegrader i vest heller. Samme temperaturer kan man iblant oppleve i indre deler av Finnmark.

Selv om reinen er som skapt for å tåle sprengkulde vil ikke Aslak Sokki anbefale å kjøre med reinen når kulde biter fra seg som verst.

– Jeg pleier ikke å kjøre eller jobbe med reinen min når det er for kaldt. Da frykter jeg de skal bli syke, forteller han.

Stiller seg til disposisjon for politiet

Finnmark er Norges største fylke, større enn Danmark, likevel blir det smått i forhold til den enorme tundraen i Russland.

– Så jeg tror ikke at kjørerein til norsk politi er noe jeg vil anbefale, sier Aslak Sokki avslutningsvis.

Men dersom lensmannen en dag ringer han, så vil reintemmeren selvfølgelig hjelpe til med å trene opp politirein.

Politihest foran Stortinget

Et vanlig syn på Karl Johans gate. I Russland kan de få egne politirein.

Foto: Heiko Junge / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK