Hopp til innhold

Trenger ikke lenger være bekymret for språket

– Nå føler jeg meg trygg på at kommunereformen ikke vil gå utover samisk språk. Det sier sametingspresident Aili Keskitalo etter å ha lest språkutvalgets delrapport om samisk språk som ble offentliggjort i går.

Sametingspresident Aili Keskitalo blir intervjuet.

Sametingspresident Aili Keskitalo er ikke lenger redd for at kommunereformen vil gå utover retten til å bruke samisk språk i kommunene.

Foto: Lasse Østmo / NRK

Sametinget har vært redd for at kommunereformen vil gå ut over samisk språk, og den største frykten har vært at samisk blir taperen i store kommuner. Men etter å ha lest delrapporten til Samisk språkutvalg er president Aili Keskitalo trygg på at det vil gå bra.

– Jeg tolker denne rapporten som en solid støtte til Sametingets syn. Jeg er trygg på at retten til å bruke samisk språk kommer til å være en del av avtalene framover, sier Keskitalo.

Vært bekymret

I september 2014 satte regjeringen, i samarbeid med Sametinget, ned samisk språkutvalg. Det offentlige utvalget fikk i oppdrag å utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene.

I går la utvalget frem en delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til de samiske språkene. De har blant annet sett på hvordan den nye kommunereformen vil påvirke bruken og utviklingen av samisk språk.

Les også: Mener Norge bryter folkeretten siden kommunene får bestemme

Sametinget har tidligere vært kritisk til reformen og oppfordret regjeringen til å ikke slå sammen kommuner som er en del av forvaltningsområdet for samisk språk med kommuner som ikke er det.

– Vi har vært bekymret for hvordan dette vil slå ut i forhold til samisk språk. Vi har etterlyst garantier fra regjeringen om at dette ikke skal gå utover samiske språkrettigheter, men vi har ikke fått slike garantier, sier Keskitalo.

Sametingspresidenten har nå store forventninger til regjeringen og hvordan de følger opp språkutvalgets anbefalinger.

– Nå er det er opp til regjeringen og Stortinget å avgjøre om de vil sette språkutvalgets anbefalinger til grunn, slik de på en måte har lovet å gjøre, sier Keskitalo.

Samme regler skal gjelde

Leder for språkutvalget, Bård Pedersen sier at hvis deres forslag blir godtatt vil ikke samisk språk lide selv om kommuner som er med i forvaltningsområdet for samisk språk blir slått sammen med kommuner som ikke er med i ordningen.

– De samme regler skal gjelde for den nye kommunen. Hvis en kommune har samisk språkforvaltnig, så bør den nye kommunen også ha det, sier Pedersen.

Hvordan skal man sikre at samisk ikke blir taperen ved slike sammenslåinger?

– Det må settes inn tiltak som virker såpass godt at det ikke skjer. Detaljene må vi komme tilbake til, men det går på rettigheter i forhold til skole, barnehage, eldreomsorg og lignende, sier Pedersen.

Språkbevaringskommuner skal bestå

Inga Lill Sigga Mikkelsen

– Språkbevaringskommuner bør ikke slås sammen med kommuner hvor samisk språk ikke står like sterkt, sier medlem i språkutvalget, Inga Lill Sigga Mikkelsen.

Foto: Berit Solveig Gaup

Utvalget foreslår å dele språkforvaltningskommunene i tre kategorier, etter hvor sterkt språket står i de enkelte kommunene. Kommunene vil da få ulike språkkrav ut ifra om kommunen skal være en språkbevaringskommune eller en språkrevitaliseringskommune.

– Vi har anbefalt at kommuner hvor samisk språk står sterkt, såkalte språkbevaringskommuner, ikke skal slås sammen med kommuner hvor samisk ikke er like sterkt, sier Inga Lill Sigga Mikkelsen, som er med i språkutvalget.

– Vi trenger områder hvor samiskspråklige er i flertall, derfor vil vi ikke anbefale at for eksempel Kautokeino slås sammen med Alta, sier hun.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK