Hopp til innhold

Áhčis ja nieiddas vuoitolihkku

Áhčči Klemet Anders Eira ja nieida Ellen Aina Eira leaba vuoitán goabbat biilla oaggungilvvuin dán jagi.

Klemet Anders Eira ja Ellen Aina Eira

Klemet Anders Eira ja Ellen Aina Eira goabbat vuoitobiilla luhtte

Foto: Åse Pulk/NRK

Klemet Anders Eira Guovdageainnus eret vuittii mannan vahkkoloahpa biilla, Peugeot 308, Olmmáiváikki oaggunfestiválas, mas lei árvu 312.000 ruvnno. Bearjadaga finai viežžame ođuha.

Illá jáhkii duohtan

– Na gal dat lei hui somá vuoitobiilii čohkkedit, dat ii leat dat seamma go de go ieš oasttát biilla.

Eira ii lean ieš oaggume oaggunfestiválas Olmmáiváikkis. Son muitala ahte illá jáhkii ahte lei duohta dalle go riŋgejedje doppe ja muitaledje ahte son dat lea vuoitán biilla.

– Mun álggos jurddašedjen ahte muhtin lea skelbmošeame. De muitaledje festiválas ahte sii bidjet rabas telefuvnna vai buohkat gullet, ja de gal jáhkken ahte lea duohta. Gal lei somá oažžut diekkár telefuvnna, go ii lean skelbmošeapmi dušše.

Nieida maid aitto vuoitán biilla

Dat man dihte Klemet Anders Eirai lei váttis jáhkkit ahte lei duohta, lei go su nieida Ellen Aina Eira juo lei aitto vuoitán biilla oaggungilvvus. Son vuittii biilla Guovdageainnu valáštallansearvvi oaggungilvvuin beassážiid. Dat lei maid Peugeot-biila, seammaládje go áhči vuoitobiila, Peugeot 2008, mas lei árvu 258.000 ruvnno.

– Lea hui somá go nu deaivá. Olbmot leat gal veahá imaštallan ja hupman ahte lea ártet go nie sáhttá deaivat, ahte seamma bearrašis seamma jagis guovttis vuoitiba biilla, lohká Klemet Anders Eira.

Son muitala ahte láve oastit loattaid go fállet, iige loga gal iežas vuoitán ná stuora vuoittu ovdal, muhto smávva vuoittuid gal lea vuoitán. Ja son áigu goit ain oastit loattaid boahtteáiggis.

– Jus ii oastte ja nu doarjjo servviid, de hal nohká juohke diŋga.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole