Hopp til innhold

– Knapt noe på samisk på TV

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap) mener det samiske samfunnet er sterkt underernært på etermedietilbud på sitt eget språk.

Vibeke Larsen
Foto: Pressebilde / Sametinget

– Det samiske publikummet har nesten ikke noe tilbud. Det er knapt noe samisk på TV. Som min 11-åring sa her om dagen. Er man ikke opptatt av barne-TV og nyheter, så er det ingenting på samisk på TV, sier Vibeke Larsen.

Hun viser til at Norge har 19 riksdekkende TV-kanaler og 14 lokale-TV-kanaler og 0 samiske TV-kanaler.

I tillegg har Norge 17 riksdekkende radiokanaler, 12 distriktsendinger og 132 lokalradiokanaler og 1 samisk radiokanal.

Det finnes 230 norske aviser og en samiskspråklig avis. Det viser tall fra Medietilsynet, nettstedet medienorge.uib.no og Norsk lokalradio forbund.

Vil ha egen samisk TV-kanal

I slutten av mars i år ga professor Ole Henrik Magga klart uttrykk for at det nå er på tide med en egen samisk TV kanal .

Ole Henrik Magga

Professor Ole Henrik Magga.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Det sa han på konferansen for verdens urfolks TV-kringkastere i Kautokeino, der 200 urfolksjournalister var samlet. Av de som er med i dette urfolksnettverket, er det kun NRK Sápmi som ikke har egen TV kanal.

– Allerede på 70 tallet, da jeg syslet med en del journalistikk, så følte jeg behovet for en egen TV kanal, uttrykte Magga til NRK.

Problemet med å være en del av statskanalen NRK, er ifølge Magga at samiske programmer på tilpasse seg den norske kanalen, og programmene blir flyttet på, eller går ut hvis det skjer noen viktige begivenheter som NRK vil fokusere på.

Nils Johan Heatta

NRK Sápmi sjef Nils Johan Heatta.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

NRK Sápmi sjef, Nils Johan Heatta ser behovet for en egen samisk TV kanal, men er iikke sikker på hvilken måte man best kan løse dette i dagens mediasamfunn der TV taper for internett.

– Vi bør iallfall ha en TV kanal, det er helt klart, det fortjener det samiske folk, sier Heatta.

Det er nødvendig med en egen TV kanal, og en slik kanal bør være fellesnordisk.

Har skapt debatt

Forslaget om å etablere en egen samisk TV-kanal skaper debatt. Noen mener til og med samene ikke har magemål.

Hans-Tore Bjerkaas

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Foto: Ole Kaland / NRK

Avtroppende kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas mener at internett er fremtiden for samisk TV.

– Nå har vi internett, og det spørs om det er tiden til å lage TV på gammel tradisjonell måte når vi kan nå publikum enklere på nett. Det blir hoveddelen i diskusjonen når vi skal se på ønsket om en egen samisk kanal, uttalte Bjerkaas under den internasjonale mediekonferansen i Kautokeino.

Vibeke Larsen er ikke enig med kringkastingssjefen i denne vurderingen.

– TV er fremdeles viktig for publikum i dag, selv om vi har fått andre medievaner også. Et hovedmål for mer innhold på samisk på TV er å bidra til en styrking av samisk språk. Det handler om fremtiden for samisk språk, kultur og identitet. Også vi skal ha samme muligheter som resten av befolkningen i Norge til å fått et medietilbud som dekker våre behov, sier Larsen.

Hun vet at en TV-kanal ikke kan redde språket og samekulturen, men den kan være med på å levendegjøre og synliggjøre språket og kulturen til et større publikum.

Skryt til NRKs langtidsstrategi

Sametingsrådet er glad for at Norges største mediebedrift NRK har vedtatt en langtidsstrategi for utviklingen av det samiske og samiskspråklige innholdstilbudet i NRK.

NRK viser at de tar et ansvar for å utvikle det samiske samfunnet. Sametingsrådet kommer til å følge opp ideen om opprettelse av en samisk TV-kanal, enten i NRK eller utenfor NRK.

– Vi ønsker en samisk TV-kanal som har et bredt og godt tilbud til hele den samiske befolkningen, forklarer sametingsråd Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Dán jagáš Gollegiehta vuoitit 

    Heahtá Márjjábeivviid njoarostangilvvut čohkkejedje njoarosteaddjiid miehtá Sámi Heahtá márkanii mannan vahkkoloahpa. Dán jagáš Gollegiehta njoarostangilvvu vuittiiga Elli-Saara Äärelä ja Mikkel Andreas Eira.

    Nissoniid luohkás nubbin bođii Elen-Ánne Sara ja goalmmádin Kirsti Monica Eira. Almmáiolbmuid luohkás nubbin lei Niko Näkkäläjärvi ja goalmmádin John Inge Eira.

  • Dál geasset gánnihivččii bargat Davvi-Norggas 

    Máŋga Davvi-Norgga gieldda fáluhit nuvttá ássama, mátkedoarjaga ja lassi ruhtaovdamuniid vai fidnešit geassebargiid.

    Diibmá lei stuorra sadjásašbargiváili máŋga gielddas.

    Dáid sierra doaibmabijuin sávvet gielddat háhkat eanet geassebargiid dearvvašvuođasuorgái.

    Helsepersonell med båre
    Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
  • Háliida sirdit čuoigamiid davás

    Bjørn Roald Mikkelsen háliida sirdit máŋga stuorra riikkaidgaskasaš čuoigamiid davás dálkkádatrievdamiid geažil. Son lei gilvojođiheaddji norggameašttirgilvvus čuoiganbáhčimis mii lágiduvvui Álttás mannan vahkkoloahpas.

    Seammás go lea fápmoheahti Eurohpás, de geavahit olu fámu ráhkadit goanstta muohttaga čuoigganláhtuide.

    Mikkelsen háliida baicce lágidit čuoigamiid doppe gos lea muohta.

    – De livčče lunddolaš ahte čuoiganáigodat álggášii easkka ođđajagimánus dahje guovvamánus, dalle lea buoret muohtadilli Eurohpás. Njukčamánus, ja eandalii cuoŋománus lea fas Davvikalohtas hirbmat buorre čuoigansiivu, dadjá Mikkelsen.

    Bjørn Roald Mikkelsen, i Nordlysbyen ski, en av arrangørene av Skiskyting NM i Alta 2023.
    Foto: Hanne Larsen / NRK