Hopp til innhold

– Knapt noe på samisk på TV

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap) mener det samiske samfunnet er sterkt underernært på etermedietilbud på sitt eget språk.

Vibeke Larsen
Foto: Pressebilde / Sametinget

– Det samiske publikummet har nesten ikke noe tilbud. Det er knapt noe samisk på TV. Som min 11-åring sa her om dagen. Er man ikke opptatt av barne-TV og nyheter, så er det ingenting på samisk på TV, sier Vibeke Larsen.

Hun viser til at Norge har 19 riksdekkende TV-kanaler og 14 lokale-TV-kanaler og 0 samiske TV-kanaler.

I tillegg har Norge 17 riksdekkende radiokanaler, 12 distriktsendinger og 132 lokalradiokanaler og 1 samisk radiokanal.

Det finnes 230 norske aviser og en samiskspråklig avis. Det viser tall fra Medietilsynet, nettstedet medienorge.uib.no og Norsk lokalradio forbund.

Vil ha egen samisk TV-kanal

I slutten av mars i år ga professor Ole Henrik Magga klart uttrykk for at det nå er på tide med en egen samisk TV kanal .

Ole Henrik Magga

Professor Ole Henrik Magga.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Det sa han på konferansen for verdens urfolks TV-kringkastere i Kautokeino, der 200 urfolksjournalister var samlet. Av de som er med i dette urfolksnettverket, er det kun NRK Sápmi som ikke har egen TV kanal.

– Allerede på 70 tallet, da jeg syslet med en del journalistikk, så følte jeg behovet for en egen TV kanal, uttrykte Magga til NRK.

Problemet med å være en del av statskanalen NRK, er ifølge Magga at samiske programmer på tilpasse seg den norske kanalen, og programmene blir flyttet på, eller går ut hvis det skjer noen viktige begivenheter som NRK vil fokusere på.

Nils Johan Heatta

NRK Sápmi sjef Nils Johan Heatta.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

NRK Sápmi sjef, Nils Johan Heatta ser behovet for en egen samisk TV kanal, men er iikke sikker på hvilken måte man best kan løse dette i dagens mediasamfunn der TV taper for internett.

– Vi bør iallfall ha en TV kanal, det er helt klart, det fortjener det samiske folk, sier Heatta.

Det er nødvendig med en egen TV kanal, og en slik kanal bør være fellesnordisk.

Har skapt debatt

Forslaget om å etablere en egen samisk TV-kanal skaper debatt. Noen mener til og med samene ikke har magemål.

Hans-Tore Bjerkaas

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Foto: Ole Kaland / NRK

Avtroppende kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas mener at internett er fremtiden for samisk TV.

– Nå har vi internett, og det spørs om det er tiden til å lage TV på gammel tradisjonell måte når vi kan nå publikum enklere på nett. Det blir hoveddelen i diskusjonen når vi skal se på ønsket om en egen samisk kanal, uttalte Bjerkaas under den internasjonale mediekonferansen i Kautokeino.

Vibeke Larsen er ikke enig med kringkastingssjefen i denne vurderingen.

– TV er fremdeles viktig for publikum i dag, selv om vi har fått andre medievaner også. Et hovedmål for mer innhold på samisk på TV er å bidra til en styrking av samisk språk. Det handler om fremtiden for samisk språk, kultur og identitet. Også vi skal ha samme muligheter som resten av befolkningen i Norge til å fått et medietilbud som dekker våre behov, sier Larsen.

Hun vet at en TV-kanal ikke kan redde språket og samekulturen, men den kan være med på å levendegjøre og synliggjøre språket og kulturen til et større publikum.

Skryt til NRKs langtidsstrategi

Sametingsrådet er glad for at Norges største mediebedrift NRK har vedtatt en langtidsstrategi for utviklingen av det samiske og samiskspråklige innholdstilbudet i NRK.

NRK viser at de tar et ansvar for å utvikle det samiske samfunnet. Sametingsrådet kommer til å følge opp ideen om opprettelse av en samisk TV-kanal, enten i NRK eller utenfor NRK.

– Vi ønsker en samisk TV-kanal som har et bredt og godt tilbud til hele den samiske befolkningen, forklarer sametingsråd Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Koordinert PST-aksjon: Norske barn hyller terrorister på nett

    Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fulgt med og avslørt det de mener er et nettverk av ungdommer som har kommunisert i grupper på internett, og spredd blant annet høyreekstreme ytringer og propaganda.

    Enkelte av ungdommene skal ha oppfordret til drap på homofile og terror. Noen av dem er så unge som 12 år.

    Bjørn-Willy Wold, leder for seksjon for kontraterror i PST, sier til NRK at funnene er så urovekkende og alvorlige at de valgte å slå til i en koordinert aksjon torsdag.

    Mellom 15 og 20 mindreårige i hele landet ble oppsøkt i morgentimene, i samtlige politidistrikter. Hensikten til PST var å snakke med dem og foreldrene, før de gikk på skole og jobb.

    PST unge terror

    Koordinert PST-aksjon: Norske barn hyller terrorister på nett

    Tenåringene som fikk besøk av sivile PST-ansatte torsdag morgen, skal blant annet ha oppfordret til terror og drap på homofile. – Urovekkende, sier justisministeren.

  • Nordkalottfolket gáibida guorahallama

    Les på norsk: Nordkalottfolket ber om gransking

    Sámedikki dievasčoahkkimis ovddidii Toril Bakken Kåven gáibádusa guorahallat mo Sámediggi hálddaša jienastuslogu.

    - Mii fertet oažžut čielggadit mo jienastuslogu dieđiheamit gieđahallojit, makkár bargodábit, mo lea áššemeannudeapmi, ja čilgehusa manne áššemeannudanáigi lea njeallje mánu áššiin mat berrejit meannuduvvot ja mearriduvvot dađistaga. Mihttomearrin berre leat oanehis áiggi geavahit áššemeannudeapmái ja positiivvalaččat guottuiguin meannudit sin geat háliidit čálihit iežaset jienastuslohkui, dajai Kåven sárdnestuolus go Sámediggi gieđahalai bearráigeahččanlávdegoddi jahkedieđáhusa.

    Sámedikki jienastuslogu birra lea leamaš digaštallan maŋŋel go NRK áššit čájehejde ahte leat "mahkáš sápmelaččat" jienastulogus. Dán maŋŋá áiggui Sámediggi guorahallagohtit jienastuslogu, muhto dát loahpahuvvui earret eará diggeášši maŋŋá.

    Dál Nordkalottfolket dáhttu bearráigeahččanlávdegotti guorahallat mo Sámediggi hálddaša jienastuslogu;

    - Mii leat fuolastuvvan sámi demokratiija namas. Go eahpideapmi leat jienastuslohkui ja dasa lassin go lea menddo áddjás áššmeannudanáigi čálihemiide, de addá dakkár gova ahte eai fuolašii miel-sápmelaččaid jienastuslohkui, dadjá Bakken Kåven.

    Dievasčoahkkinjođihangottis dat lea ovddasvástádus jienastuslohkui. Ja dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen vástidii cuiggodeapmái:

    – Lea oalle muddui duohta ahte áššemeannudanáigi lea gaskkohagaid leamaš guhkki, vástidii dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen. Son ákkastalai dainna ahte Sámediggi lea ožžon hirbmat ollu dieđihemiid jienastuslohkui, ja seammás lemaaš hástalusat bargiiddiliin.

    Sottinen deattuha ahte oktage ii leat manahan vejolašvuođa jienastit válggaid oktavuođas.

    - Go galggaš sihkkarastit dohkálaš áššemeannudeami, de ii leat soaitte oanehis áššemeannudanáigi leat rivttes vástádus dasa, logai dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen.

    Bearráigeahččanlávdegoddi áigu árvvoštallat Nordkalottfolket gáibádusa guorahallat hálddašeami, muitalii jođiheaddji Arthur Tørfoss.

    Tom Sottinen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Statsministeren til Bodø – tar med seg to andre statsledere

    Statsminister Jonas Gahr Støre har invitert Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Finlands president Alexander Stubb til Bodø 19. og 20. juni.

    Tema for møtet vil være forsterket samarbeid i nord nå som alle tre landene er medlemmer av Nato. Dette inkluderer både styrket sivilt og militært samarbeid.

    Ukraina støtte
    Foto: Terje Haugnes / NRK