Hopp til innhold

– Oppdrettsnæring trussel mot urfolk

– Lakseoppdrett i sin nåværende form representerer en stor trussel mot urfolksnæringer, sier forsker Steinar Pedersen.

Lakseoppdrett i Musken, Tysfjord

Lakseoppdrett i Musken, Tysfjord

Foto: Sander Andersen / NRK

I forrige uke deltok førsteamanuensis Steinar Pedersen ved Samisk høgskole på en internasjonal konferanse om laks, som ble arrangert i München i Tyskland.

På denne konferansen var fokus spesielt rettet mot lakseoppdrett i forhold til urfolk. Der ble det drøftet hvilke konsekvenser lakseoppdrett kan gi.

– Oppdrett en stor trussel

Pedersen forteller at det på konferansen kom fram at i enkelte sammenhenger har urfolksgrupper i Canada forhandlet med oppdrettsselskap og oppnådd visse fordeler, som for eksempel arbeidsplasser.

Steinar Pedersen

Førsteamanuensis Steinar Pedersen ved Samisk høgskole

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Men det var en ganske felles oppfatning av at lakseoppdrett i sin nåværende form representerer en stor trussel mot urfolksnæringer. Det gjelder i forbindelse med utbredelse av lakselus, rømminger av laks, overføringer av andre sykdommer til villaks og påvirkninger av miljøet.

– Hvor kritisk er situasjonen for villaks i urfolksområder?

– Hvis vi tar utgangspunkt i rapportene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge, så har man sett på hva som er de største trusselfaktorene for villaks. To av seks faktorer er spredning av lakselus og rømning av laks. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge, så var det i 2010 registrert 255.000 rømninger fra oppdrettsanlegg. Det forteller litt om dimensjonen i den utviklingen som skjer.

– Må etablere lukkede anlegg

Pedersen sier at med den volumøkningen man har hatt i oppdrettsnæringen, så er det nok flere og flere som mener at hvis utviklingen i framtida skal være bærekraftig, så er det nødvendig å etablere lukkede anlegg, slik at fisken som oppdrettes ikke kommer i kontakt med villfisk eller naturmiljøet.

– Lukkede anlegg vil være den beste sikkerheten for at oppdrettsvirksomheten ikke har negative innvirkninger på villaks, miljø eller annen fisk, mener Pedersen.

– Hva er løsningen i Finnmark?

– Løsningen er prinsipielt den samme i Finnmark. På lang sikt, og for å unngå smitte til ville laksestammer, sjøørret og annen fisk, så er det viktig med andre tiltak enn de vi har i dag for å unngå for eksempel spredning av lakselus. Vi ser at til og med i Finnmark trives lakselusa. Jeg har sett at oppdrettsnæringen har kjørt en annonsekampanje i høst om at lakselusa ikke trives i Finnmark, men de siste forskningsresultater viser at det har vært en sterk økning av lakselus i Finnmark i høst.

Rekordhøye lusetall

Aldri før har det blitt registrert så mye lakselus fra oppdrettsanleggene i Finnmark som i september i år.

Da Mattilsynet gjennomførte en inspeksjon ved Grieg Seafoods anlegg på Steinviknes i Loppa kommune fant de at tilstedeværelsen av lakselus var fem ganger høyere enn tillatt . I en merde var det så mye lus at Mattilsynet slet med å telle. Flere fisk var så skadet av lus at de måtte avlives.

Administrerende direktør Håkon Volden i Grieg Seafoods Finnmark sier de nå har ryddet opp og at de har god kontroll på lusesituasjonen i alle deres anlegg.

– Det er klart at i forhold til de måleparametrene vi har i næringen, så er det uheldig at vi får et stort utbrudd på så kort varsel. Samtidig så har vi full kontroll. Vi har veldig gode kontrollrutiner og veldig gode beredskapsrutiner på dette, sier Volden.

– Myndighetene ba om dette

Fagsjef i Norske Lakseelver mener myndighetene selv har sagt ja til en en eksplosjon av lakselus i Finnmark , ved å tillate mer oppdrett i nord.

Siden 2005 har myndighetene tillatt nær en dobling i antall oppdrettsfisk i fylket, og flere frykter det er en sammenheng mellom økt produksjon og mer lus.

Sterud sier myndighetene kan takke seg selv for luseeksplosjonen, fordi både fiskeriministeren og myndighetene har vært klar over risikoen med å øke produksjonsvolumet.

– Skremmende

Bjarne Johansen, leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening.

Bjarne Johansen, leder i Tana- og omegn sjølaksefiskeforening.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lederen i Tana og omegn sjølaksefiskeforening Bjarne Johansen deltok også på laksekonferansen i München. Han er skremt over nyheten om lakselus i et oppdrettsanlegg i Loppa.

– Vi ser det med skrekk og gru. Vi har egentlig fryktet det i lengre tid. Nå er det vi har snakket om i flere år blitt påvist. Det er skremmende.

– Hva bør gjøres?

– Utviklingen av oppdrett må stoppes totalt i Nord-Norge. Hvis det skal fortsette, så må det bli landbasert eller lukkede anlegg.

– Synes du ikke at denne næringen har livets rett?

– Jo, absolutt. De nye anleggene som er kommet viser at det ikke er så mye dyrere å drive de.

– Hvilke konsekvenser vil lakselus gi?

– Når kysten blir full av lakselus, så går den på smolten, da dør lakseyngelen som skal ut på havet og vokse og bli stor. Det er på en måte slutten på laksestammen, sier Johansen.

Oppfølgende møte neste år

På konferansen i München ble det avtalt at det neste år skal være et oppfølgende møte om lakseoppdrett i forhold til urfolk. I den forbindelse ble Tana nevnt som en mulig plass hvor møtet kan være.

– Hvis det møtet skal holdes i Norge, vil Tana være et naturlig sted, fordi Tana har noen av de sterkeste laksestammene i hele verden, fordi det fiskes laks både i elv og sjø i Tana og fordi det er en viktig samisk næring, mener Steinar Pedersen.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.