«Njet» til russisk arbeidskraft

De får ofte et «njet» – russiske statsborgere, når de ønsker å jobbe i Finnmark.

Årsak – Russland tilhører ikke EU eller EØS.

Fiskeindustrien i Finnmark får dermed ikke ansette sårt tiltrengt arbeidskraft, som kunne vært hentet fra russisk side.

Men det er ikke bare potensielle russiske fiskeindustri-arbeidere som blir rammet av byråkrati og tungvinte regler.

Rammer også et «grenseløst» folk

Det tradisjonelle samiske bosetningsområde strekker seg som kjent over fire land – hvorav Kola-halvøya på russisk side.

Følgelig merker også russiske, arbeidsvillige samer grensehindringene.

Jevgenij Jusjkov fra Lovozero er en av dem som synes reglene som hindrer russisk arbeidsinnvandring til Norge, er til besvær.

– Hva sier du til at dere ikke får jobb i Finnmark, like enkelt som for eksempel estere og litauere?

– Det rammer spesielt russisk sameungdom som ønsker å jobbe på norsk side. Det blir følgelig svært vanskelig for dem, poengterer han.

– Men tror du at russiske sameungdommer ønsker å jobbe i Finnmark?

– Ja det tror jeg, først og fremst fordi det er høyere lønnsnivå i Norge enn i Russland – og det er noe «alle» vet, sier Jusjkov.

Han sier regelhindringene er svært uheldige med tanke på at det er høy arbeidsledighet blant russiske samer.

• Les også: Studenter fra Russland oppfyller regjeringens drømmer

• Les også: Russerne strømmer over grensa

Kritiserer myndighetene

Men det er ikke bare russiske arbeidsvillige som får merke reglene på kroppen.

Direktør Svein Ruud representerer fiskeindustrien. Han kunne trengt russisk arbeidskraft til næringen han representerer.

Han kritiserer myndighetene i sterke ordlag.

– Det er for meg en overraskelse at man legger frem en stortingsmelding hvor man på første side skriver at det skal bli enklere å få russisk arbeidskraft inn. Og så opplever man i hverdagen at man ikke får det, sier direktør Ruud.

Han bemerker at helt fra statsministeren og ned til regionalt nivå, så sies det at utfordringen i Norge – og særlig i Nord-Norge – er å få tak i arbeidskraft.

Dette gjør ikke direktøren mindre oppgitt.

– Vi har tilgjengelig arbeidskraft rett over grensa, men den får vi ikke lov til å bruke, sier direktør Svein Ruud.

• Les også: Stoltenberg: – Ikke norsk-russisk kappløp i nord

• Les også: Rekordinteresse for Barentshavet

– Hadde russegrensa vært lenger sør...

Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, hevder utfordringene med å få russisk arbeidskraft til Finnmark, ville vært løst for lenge siden – dersom russegrensa hadde vært lenger sør i landet.

– Jeg skal gå så langt å si at jeg innbiller meg at utfordringene hadde vært løst, dersom den norsk-russiske grensa hadde ligget i Akershus og ikke her nord, sier Finnmarks fylkesordfører.

Fylkesordfører Sjåstad får støtte fra Barentssekretariatet.

• Les også: Nå kan det bli køkaos på grensen

– Lei meg på Norges vegne

Leder, Rune Rafaelsen, i Barentssekretariatet er også oppgitt (ekstern lenke).

Han sier at norske myndigheter ikke en gang har forsøkt å arbeide frem en avtale som hadde muliggjort russisk arbeidsinnvandring til Finnmark.

– Jeg er veldig lei meg på Norges vegne. Faktum er at det har blitt bare værre. Man kunne ha fått stabil, god arbeidskraft, som er klimatilpasset, som har fagutdannelse, og som hadde betydd noe for de nord-norske lokalsamfunnene. Istedenfor fører man politikk som hindrer arbeidsinnvandringen, sier han.

Rafaelsen påpeker at det innenfor EØS og Schengen, finnes handlingsrom som kunne muliggjort russisk arbeidsinnvandring på en enklere måte.

– Men Norge bruker det ikke, sier Barentsekretariats-lederen.

• Les også: – Avtalen om grenseboerbevis er klar

– Estere og litauere har annen «rettighetsstruktur»

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen, bekrefter at det blant annet er dagens EØS-avtale og øvrige regler, som hindrer russere i å kunne ta arbeid i fiskeindustrien i Finnmark.

– Derfor er det lettere for estere og litauere å ta arbeid i Finnmark, sier han.

Estland og Litauen er EU-medlemmer i motsetning til Russland.

– Derfor har borgere fra Estland og Litauen en annen «rettighetsstruktur» til å ta seg arbeid i Norge, enn borgere fra Russland, sier statssekretær Larsen.

Hør saken her - (delvis på samisk):

• Les også: Ny rekord på Storskog

• Les også: Russere nekter å ta imot legehjelp i Norge
  
• Les også: Kommentar - Grense som åpner for alle i nord