Hopp til innhold

Til kamp mot gjedda for å redde laksen

Forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda. Nå betales det dusør for rovfisken.

Benn Larsen

BETALER DUSØR: Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) betaler 125 kr pr. gjedde. Benn Larsen i TF mener gjeddebestanden må reduseres.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

En stor del av smolten kan være spist opp av gjedder i den øverste delen av Tanavassdraget. Også sjøørreten utgjør en fare for laksen.

Dette framkommer i en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten om fiskearter som spiser lakseunger, er ennå ikke publisert, men NRK har fått tilgang til den.

– Predasjon fra disse to artene utgjør en betydelig dødelighetsfaktor for store lakseunger i deler av vassdraget, skriver NINA-forskerne.

Gjedde

ROVFISK: 637 gjedder ble fanget i Tanavassdraget i 2018 og 2019 i forbindelse med forskningsprosjektet. Hvor stor den totale gjeddebestanden er i vassdraget, er ukjent.

Foto: Getty Images/iStockphoto

Benn Larsen fra Tana er laksefisker. Han er også nestleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF). Forskernes funn er veldig dramatiske, mener han.

– Hvis vi ikke gjør noe nå, så blir laksebestanden enda dårligere, sier han.

Oppgangen av laks har falt svært mye de tre siste årene. Omtrent hvert år har utviklingen blitt betegnet som katastrofal.

Alt kan ha havnet i gjeddemagene

Tanavassdraget har vært det viktigste gyteområdet for nordatlanterhavslaksen, og som har sikret laksestammen.

Spesielt i Iešjohka og Kárášjohka som er viktig for Tana-laksen, er trusselen fra gjedda og sjøørreten stor ifølge rapporten.

Ut ifra antall laks som gyter i disse elvene, beregnes hvor mye smolt som overlever. I perioden 2012 til 2019 anslår NINA-forskerne den årlige produksjonen til 35 000 smolt.

– Dette innebærer at selv om vi setter tettheten av gjedde til bare 4–5 kg/ha i Iešjohka, tilsvarende 1500 gjedder, kan likevel hele eller store deler av smoltproduksjonen i disse årene endt opp i magene til gjedda, heter det i rapporten.

Forskerne skriver videre at eldre lakseunger og laksesmolt er særdeles enkle å fange for gjedda.

Laksebestanden halvert på to år

Laks som svømmer til gyteområdene i løpet av sommeren, er mer enn halvert i løpet av bare to år.

23. juli 2018 hadde det totalt gått opp 23 722 laks i løpet av den sommeren. Samme dato i år har 11 863 laks svømt forbi tellestasjonen.

De fire siste årene er både stang- og garnfisket redusert betraktelig. Nestlederen i TF viser til at garnfisket er redusert med 70 prosent fra 1980 til 2010, og at det senere er kuttet ytterligere ned.

– Når det da ikke gir utslag på laksebestanden så må man se etter andre årsaker, sier Benn Larsen.

Han forteller at TF betaler 125 kroner i dusør for hver gjedde som leveres. Larsen mener det må settes i gang et større uttak av gjedde og sjøørret.

– Det er ikke noen grunn til å vente. Dette er tiltak som man kan sette i gang uten fare for laksebestanden, sier han.

NRK har vært i kontakt med NINA-forsker Martin-A. Svenning, men han vil ikke uttale seg før rapporten er publisert 17. august.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.