Krise for villaksen – men neppe på grunn av pukkellaks

– Det så ikke så bra ut, dette, sier biolog Rune Muladal når han klatrer opp på elvebredden i Vestre Jakobselv i Finnmark. Han har snorklet over alle kulpene mellom Førstefossen og havet for å telle gytelaks, og tallene skremmer:

– Hundre laks på hele strekningen, og bare ti storlaks. Normalt har det vært flere hundre.

– Vi har telt laks her i 20 år. Dette er den største nedgangen vi har sett.

Tellingen av gytelaks gir det samme dystre bildet som fangststatistikken. Det er bare seks år siden Vestre Jakobselv satte ny rekord med 14,6 tonn laks. I år er det fanget 2,7 tonn – en nedgang på 80 prosent fra toppåret.

Muladal har også telt laks i Komagelva, litt lenger øst på Varangerhalvøya. Der er det like begredelig.

– Det må være 2 tonn med gytende hunnlaks for å nå det såkalte gytebestandsmålet. I år er gytebestanden på halvparten. Det mangler altså 1 tonn med hunnlaks for å kunne si at det er en forsvarlig utvikling.

Nedgang i de fleste elver

Tallene fra de nevnte elvene er dessverre typiske. De fleste vassdragene har i år langt mindre laks enn normalt, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

– Noen elver har hatt et godt år med bra med laks og godt sportsfiske. Men i de fleste elvene, og kanskje særlig i Varangerfjorden, har det vært veldig dårlig oppgang av laks.

Pål Mugaas i organisasjonen Norske Lakseelver kan ikke bidra med særlig gode nyheter.

– Agder og Østlandet har hatt en grei sesong, men ellers er det få unntak i det negative bildet, sier Mugaas.

– Vi er dypt bekymret over utviklingen. Innsiget går nå nedover fra år til år, og vi trenger et kjempeløft for å sikre bestandene.

I fjor var det veldig gode fangster i Sør-Trøndelag, men også disse elvene har hatt en mager sesong i år, ifølge Mugaas.

I en elv som Namsen er det tatt under halvparten av gjennomsnittsfangsten for årene mellom 2012 og 2021.

Lang vei mot bedring

Frøiland understreker at ett dårlig år ikke er tegn på noen katastrofe. Men nå har det vært en tydelig trend over flere år.

– Og da er det viktig å stille spørsmålet om vi må ha et lavere uttak. Og det gjelder selvfølgelig både i elv og sjø. Hvis ikke det er et høstbart overskudd, så kan vi heller ikke fiske.

Rune Muladal understreker at det tar tid å bygge opp en laksestamme.

– Den har en smoltalder i elva på tre til seks år. Så er den ute i havet fra ett til tre år. Det vil si at utviklingen går veldig tregt fra du har en sterk årsklasse til du får en ny sterk årsklasse. Det kan gå opptil åtte år.

Neppe pukkellaksens feil

Den uønskede pukkellaksen fra Stillehavet har kommet i store mengder i Norge de siste årene. Den har vært regnet som en trussel mot den atlantiske villaksen.

Rune Muladal tviler på at den har gjort omfattende skade så langt, i alle fall i de elvene han nylig har gransket.

– Vi ser ikke pukkellaks nå. Det er ingen overlapp på gytetidspunkt. Vi ser knapt nok død fisk i de to elvene, sier han.

– Man skal ikke undervurdere pukkellaksen. De mengder vi kan se i fremtiden, kan ha effekter. Men per nå er det vanskelig å peke på helt konkrete negative effekter.

Eirik Frøiland understreker at det ikke er de nivåene av pukkellaks man har opplevd hittil, som vekker uro.

– Det man har sett frem til nå, det er bare en begynnelse. Det kan bli veldig mye mer pukkellaks i elvene våre enn det har vært.

I pukkellaksens hjemtrakter i Alaska kan det være så store mengder at tette stimer rett og slett kveles av oksygenmangel i varmt vær.

Frøiland viser til at 95 prosent eller mer av pukkellaksen er fisket opp i de fleste elvene. Totalt er det snakk om 242.845 pukkellaks.

– Den laksen som har gått opp i elvene og skal gyte nå, har hatt så godt som naturlige forhold og får stå i fred og gyte.

Tana er et unntak; der har ikke fella klart å stanse pukkellaksen.

Oppdrett og sjølaksefiske

Hva som ellers er årsak til nedgangen for atlanterhavslaksen, er ikke åpenbart. Men Frøiland viser til at flere elver som ligger ut mot det åpne havet i Finnmark, har hatt normalt god oppgang av laks denne sommeren.

– Elvene Storelva, Kongsfjordelva, Syltefjordelva, Sandfjordelva og Persfjordelva har relativt sett bra med laks, sammenlignet med alle som er inne i fjorden.

I fjorden er det både opprett med tilhørende lakselus og et betydelig sjølaksefiske.

Frøiland vil likevel ikke være for bastant.

– Antagelig er dette sammensatt. Men vi har store kontraster innenfor noenlunde samme område. Det peker mot at det ikke kan være dårlig forhold i havet.