«Ærede rett – gudnejahttojuvvon diggi»

Det er stort behov for å utdanne hele det norske samfunnet mer om samisk historie og samiske samfunnsforhold, var det flere av de som deltok i årets samerettssymposium som trakk frem.

Det er tredje gang at Samerettssymposiet ble arrangert i Oslo. Dette er et samarbeid mellom Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo og Forskergruppen for Same- og Urfolksrett, ved Universitetet i Tromsø.

I år var temaet oppfølging av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, med fokus på det rettspolitiske om hva som skal forsones og hva som må gjøres nå.

En av de som trakk frem dette med at det samiske må bli en mer naturlig del av hverdagen i Norge, var Constance Jessen Holm, som er medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

– Et lite men viktig grep som viser aksept for at vi er en nasjon som bygger på to folk, ville vært at man når retten settes, sier ærede rett på samisk i tillegg til norsk, sier hun.

Jessen Holm påpeker at hun her trekker frem et eksempel, som jurist Merete Smith lanserte i et foredrag i 2020, etter besøk i New Zealand.

Der blir alle offentlige møter startet med at man ønsker velkommen på engelsk og på maori, urfolksspråket.

Jessen Holm mener at dette med å starte offentlige settinger med å ønske velkommen på begge språk, enkelt også kan overføres til Stortingets høytidelige åpning og kongens nyttårstale.

Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet (UiT), Ánde Somby, synes at dette er et godt forslag.

– Det må jobbes på flere plan for å rette opp i mangel på kunnskap om det samiske i Norge. Både små, praktiske løsninger og større prinsipielle endringer i samfunnet må til for å komme i mål med den forsoningen, som rapporten også handler om, sier Somby.

Store prinsipielle endringer vil for eksempel være at skolebarn må lære langt mer om samer og samisk samfunnsliv enn det som er tilfelle i dag.

– Samtidig vil slike små, praktiske steg med at retten settes med å si «Ærede rett – gudnejahttojuvvon diggi», også være med å fremme den forsoningen som skal skje mellom samer og storsamfunnet, sier han.

Somby forslår også at et annet tiltak som kan startes på relativt kort sikt, ville vært om universitetene i Oslo og Tromsø gikk sammen om å tilby alle nyansatte i departementene et to ukers kurs om samisk historie og samfunnsforhold.

– Det som er tilfelle for folk flest i Norge er jo at det som har med samisk kultur og samfunn å gjøre har vært usynliggjort og skjult. Dette må på plass i barnas grunnutdanning, samtidig som det tas grep for å rette opp kunnskapsmangelen på kort sikt, sier han.

Kommisjonsmedlem og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anne Julie Semb mener at kommisjonen i sine forslag har fanget opp det som mange la vekt på under årets samerettssymposium (uio.no).

– Kommisjonen foreslo jo etablering av et kompetansesenter. Hvis man skal vurdere eller bedømme etter dagen i dag, så er det et viktig tiltak for å heve kompetansen og kunnskapsnivå, både i befolkningen og også i forvaltningen og andre steder, sier Semb. Loga sámegillii.