Sannhets- og forsoningskommisjonen

 Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

– Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

– Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

De trakk også frem ønske om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvordan språkene kan styrkes og revitaliseres.

Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

Sannhet og forsoning: - Mye er tapt

«Mye er tapt, og ikke vil kunne repareres.Sametinget krever dog at samfunnet etterstreber seg reparasjoner der det fortsatt er mulig.» Det uttaler et stort flertall på Sametinget. .

De fleste partiene på Sametinget står samlet bak felles uttalse. 30 av 39 representanter støtter den.

Kun Frp og Nordkalottfolket valgte å ikke støtte fellesuttalelsen som Arbeiderpartiet initierte.

I uttalelsen heter det at Sametinget, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner må settes økonomisk i stand til å løse utfordringene og utføre tiltakene som er nødvendige for å oppnå forsoning og likeverd.

Det samiske folk som urfolk skal ha samme muligheter for å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv på lik linje med resten av samfunnet.

Politikerne på Sametinget ble ikke enige om hvordan sannhets- og forsoningsrapporten skal følges opp. Her er forskjellene mellom de ulike partienes syn.

Sannhet og forsoning fra et kvinneperspektiv

Loga sámegillii: Duohtavuohta ja soabadeapmi nissongeahččanguovllus

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og sametingsråd Berit Marie Eira (JSL) har skrevet vedlagte kronikk i anledning den internasjonale kvinnedagen 8. Mars.

Kronikken omhandler sannhet og forsoning i et kvinneperspektiv.

Muotka og Eira skriver blant annet:

«Tida er også moden for at vi omdefinerer det samiske idealet om den sterke kvinnen. Den samiske kvinnen har måttet være sterk for å takle hverdagen i det tradisjonelle samiske samfunnet, og særlig i møte med fornorskning og urett».

Les hele kronikken her (ekstern side).