Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea geigen raportta Stuorradiggái.
Sannhets- og forsoningskommisjonen har overrekket rapporten til Stortinget.
Kulturráđđi lágidii odne konferánssa gos Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleapmi lei fáddán.
Dáiddár Kristin Mellem dovddahii doppe ahte Norggas berrešii leat kvena ekspeartajoavku, mii sáhttá rávvet stáhtalaš ásahusaid áššiin mat gusket kvenaide.
– Jos servvodagas illá dihtet kvenaid birra maid ge, de han dieđusge eai juolluduvvo ruđat kvenakultuvrra ovddideapmái, logai Mellem konferánssas.
Kulturráđi beales mieđihit ahte sis lea unnán máhttu kvenaid birra.
– Kulturráđđi berre eahpikeahttá nannet gelbbolašvuođa dás, lohká ráđi njunuš Sigmund Løvåsen.
Son ii loga gal sáhttit vástidit čoavdá go sierra kvena ekspeartajoavku dán váilevašvuođa.
– Nuorat guddet menddo stuorra ovddasvástádusa. Sámi nuorat eai bálle leat nuorat, muhto fertejit doarrut vuođđu vuoigatvuođaid ovddas ja ovttatlahkai bealuštit iežas ja sámi álbmoga, logai Noereh jođiheaddji Emilie Biti-Jessen Arendalvahkus gos ságastallá duohtavuođa- ja soabahallankommišuvnna rapporta birra.
Noereh jođiheaddji oaivvilda sámi nuoraid guoddit menddo stuorra noađi. Sii gártet dávjá leat ealli sámi leksikonat, sii fertejit doarrut ja ákšuneret olmmošvuoigatvuođaid ovddas ja sii vásihit vaši.
– Stuorra servodat ferte nannoseabbo juohkit dieđuid sámiid birra servodahkii. Dát ii sáhte leat sámi nuoraid noađđi, lohká Biti-Jessen.
Otne gártet dávjá skuvlaluohká áidna sámi nuorra oahpahit iežas luohká ja skuvlla sámiid birra. Son maiddái moittii go sámi nuorat gártet ákšuneret ovdal go ráđđehus miehtá ahte rihkkut olmmošvuoigatvuođaid.
Arendalvahkus digaštallo duohtavuohta ja soabahallan. Otne lei vuosttaš lágideapmi dán birra.
Boahttevaš beivviid lea raporta maiddái fáddán eará lágidemiin.
Sammen med rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen fikk Stortinget også overlevert 13 kunstverk.
Kommisjonen ønsket å bruke visuell kunst til å formidle rapporten og temaene fornorskning og forsoning.
Både skapende og utøvende kunstformer er brukt under kommisjonens åpne høringer og møter.
På Stortingets nettside er en digital utstilling med disse kunstverkene nå tilgjengelig for alle (stortinget.no).
Kunstverkene ble også vist for inviterte gjester i forbindelse med overleveringen av rapporten 1. juni.
Dáidagiid, maid sáhtát oaidnit Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporttas, leat dál oaidnin láhkai maiddái Stuorradikki digitála lávddis.
Kommišuvnna lea diŋgon 13 dáidaga mat visuálalaččat govvidit dáruiduhttima ja soabaheami.
Dáidagat geigejuvvojedje Stuorradiggái seamma beaivvi go raporta ge geigejuvvui Stuorradiggái geassemánu 1.beaivvi.
Dáidagiid sáhtát dás oaidnit (stortinget.no).
Lubna Jaffery (Ap) skal lede Stortingets arbeid med Sannhetskommisjonens rapport.
Rapporten ble overlevert Stortinget 1. juni.
– Sannheten er at mange samer, kvener/norskfinner og skogfinner ikke har fått lov til å være den de er, med sin kultur, sitt språk og sin måte å leve på. Som stortingsrepresentant kjenner jeg på et spesielt ansvar for at dette er et resultat av en villet politikk, vedtatt av Stortinget, sier Jaffery.
Rapporten skal først behandles videre i kontroll- og konstitusjonskomiteen, før Stortinget i plenum vil fatte eventuelle vedtak. Sametinget vil behandle rapporten til høsten
(NTB)
Onsdag fortsatte den siste rettsrunden i Sveriges Høyeste forvaltningsdomstol i saken om gruveåpning i Kallak, det skriver SVT Sápmi.
Nå skal regjeringen ta stilling til om regjeringens vedtak skal stå eller ikke.
Vedtaket gir grønt lys til gruveåpning i Kallak, som ligger i utenfor Jokkmokk i Sverige.
Siri Länta fra Jåhkågasska tjiellde var en av de som vitnet om hvilke konsekvenser gruva kan gi for reindrifta.
– Det har vært to lange dager så nå blir det godt å komme hjem. Det har vært en uro for hvordan det skal bli, men jeg er også full av håp for at vi skal kunne stanse gruven, sier hun til SVT.
Dommen forventes å komme i løpet av noen måneder.
Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind (bildet til venstre, her sammen med styreleder Renate Larsen i Helse Nord) kom i dag med en kronikk der hun skriver «vi har ingen skjult agenda» etter at et internt arbeidsdokument fra Helse Nord ble lekket onsdag. I dokumentet sto det blant annet at Nord-Norge kan miste flere akuttsykehus.
Til NRK sier direktøren at hun ikke hadde sett dokumentet før media skrev om saken.
– Dette var et dokument på et tidlig stadium fra ei arbeidsgruppe som ikke har levert noe til oss enda. Så jeg var ikke kjent med det dokumentet da jeg hadde møte med kommunene.
Arbeidsdokumentet viser hvilke alternativer som Helse Nord vurderer angående struktur og innhold i sykehusene.
Det man skal vurdere er blant annet:
Fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Kirkenes, Narvik, Lofoten og ved ett sykehus på Helgeland.
Lind sier at dette dokumentet ikke må leses som en konklusjon.
– Det er et dokument tidlig i en diskusjonsprosess.
– Skjønner du at folk for eksempel i Narvik, Gravdal og Kirkenes nå blir bekymret?
– Det har jeg ingen problem med å skjønne. Alle er opptatt av gode helsetjenester. Vi har også presisert at uansett hva vi ender opp med av eventuelle endringer, så skal vi fortsatt gi gode likeverdige tjenester og ha god akuttberedskap framover.
På spørsmål om noen akuttsykehus kan bli lagt ned, svarer Lind at hun ikke kan si noe om.
– Men det som er helt åpenbart er at vi er nødt til å drifte annerledes enn vi gjør i dag.
Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.
Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.
Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.
Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.