Hopp til innhold

Nicholas og Sander studerer juss i Oslo: – Selvfølgelig må vi også lære om samerett

I dag er det kun Universitetet i Tromsø som tilbyr undervisning i samerett. – Dette bør være pensum for framtidige jurister i Norge, mener studentene. Loga sámegillii.

Sander Bøe Bertelsen og Nicholas Solem.

SAVNER SAMERETT I OSLO: Jusstudentene Sander og Nicholas vil ha undervisning i samerett og mer kunnskap om det samiske samfunnet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er stor interesse blant jusstudenter i Oslo for å lære mer same- og urfolksrett, sier Sander Bøe Bertelsen (24).

Han studerer juss på fjerde året ved Universitetet i Oslo, og er også leder for Juridisk Studentorganisasjon ved UiO.

Fosen-dommen, der staten tapte saken mot reindrifta i Høyesterett, er en av sakene som har ført til økt interesse for samerett.

Studentene ser at dette er et fagfelt som krever gode kunnskaper.

– Det er ganske omfattende saker. Det er mye prosedyre i domstoler og de tar veldig lang tid. Og noen av sakene går jo også tilbake igjen til departementene, sier Bøe Bertelsen.

I dommen slår Høyesterett fast at konsesjonen, som staten ga vindindustri utbyggerne på Fosen for snart 10 år siden, er ugyldig. Utbyggingen var også i strid med menneskerettighetene.

Les også: Ettårs markering av Fosen-dommen:– Nå må regjeringen se galskapen i det her

Reindriftsutøvere og deres støttespillere markerer at det er ett år siden Høyesterett avsa dom i Fosen saken.
Reindriftsutøvere og deres støttespillere markerer at det er ett år siden Høyesterett avsa dom i Fosen saken.

Samerett en del av hverdagen

Vi møter Sander og studiekameraten Nicholas Bertheau Solem (24) på studentforeningens møterom.

De utgjør lederduoen i Juridisk studentutvalg (JSU) ved UiO.

Domus Juridica UiO.

UNDERSØKELSE: Ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Oslo har de nylig hatt en undersøkelse om hvilke valgfag studentene savner. En stor del av studentene svarte at de ønsket same- og urfolksrett som valgfag.

Foto: Mette Ballovara / NRK

En nylig rundspørring blant studentene på fakultetet om ønsker for valgfag, viser at det er flere enn de to som vil lære mer om samerett.

– Vi vet i hvert fall av den undersøkelsen at veldig mange Oslo-studenter savner det som eget fag, sier Solem.

JSU-lederne tror flere nå tenker at samerett kan bli en del av hverdagen etter endt utdannelse.

– Mange har nå sett at samenes rettsforhold behandles også utenfor rettshistoriefagene, og de mer generelle, teoretiske fagene. Det er også et praktisk fag, som påvirker beslutningsmyndighetene våre. Det har økt interessen, sier Bertelsen.

Nicholas Solem og Sander Bøe Bertelsen

TILLITSVALGTE: Sander Bøe Bertelsen (t.h) og Nicholas Bertheau Solem er henholdsvis leder og nestleder i Juridisk studentutvalg (JSU) ved Universitetet i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Gi dypere forståelse

Ved det juridiske fakultetet i Oslo ser de nå på muligheter for å få til et samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT) om undervisning i samerett. Dette ble også tema under Samerettssymposiet, som arrangeres av Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO (ekstern lenke).

Studentlederne har tro på et slikt samarbeid.

Dette er kanskje en gylden mulighet til å ta opp et samarbeid med Tromsø, sier Nicholas Bertheau Solem.

Dette ville gitt Oslo-studentene en dypere forståelse for kultur og historie, og også andre felter av same- og urfolksretten, som er av betydning, sier Solem.

– Veldig gledelig

Aila Biret Selfors er stipendiat ved UiT. Hun er glad og overrasket over det hun hører fra studentene i Oslo.

Aila Biret Henriksen Selfors

BEDRE RETTSSIKKERHET: UiT-stipendiat, Aila Biret Selfors, tror det vil styrke samenes rettssikkerhet dersom alle som studerer jus også får gode kunnskaper i samerett og samisk kultur.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg er så glad. Dette gir jo håp for fremtiden. De har helt rett i at det er viktig at fremtidige jurister i Norge også lærer om samerett, sier Selfors.

Uansett om de skal jobbe i departementer eller være høyesterettsdommere, så er det viktig at de også har grunnleggende kunnskaper om samerett, påpeker hun.

Samerettssymposium 2022. Aila Biret Selfors var en av foreleserne.

SAMERETT: Aila Biret Henriksen Selfors (UiT) og Bendik Midtkandal (UiT) foreleste om samerett under Samerettssymposiet 2022 i Oslo. Begge er stipendiater ved UiT.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Mangel på kunnskap er farlig

Fosen-dommen er et eksempel på hvor galt det kan gå når jurister ikke har kunnskaper om samerett.

– For reindriftsutøverne har det jo blitt en svært vanskelig situasjon på Fosen. Hvis de i regjeringen, som i sin tid var med på å gi konsesjonen, hadde kunnet same- og urfolksrett bedre, så kunne denne situasjonen kanskje vært unngått, sier hun.

Denne kunnskapen burde alle jurister i Norge ha, mener hun.

– Det kan i verste fall være farlig for samene, dersom ikke flere jurister lærer om samerett. I eksempelet med Fosen-saken kan verst tenkelig utfall være at de som i dag lever av reindrift må gi opp sitt levebrød, sier hun.

Cecilie Østensen Berglund

SAMERETT OBLIGATORISK: Høyesterett merker en økning av samiske saker. Derfor skoleres nye dommere og andre ansatte, slik at de har mer kunnskap om samerett. Her holder høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund innlegg under samerettsseminaret Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Stille de rette spørsmålene

Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund gleder seg også over at jusstudenter i Oslo selv etterlyser mer samerett i pensum.

Dommeren forteller at de skal forberede seg til forskjellige roller i samfunnet.

– Noen vil kanskje prosedere saker på vegne av staten. Andre vil jobbe på privatsiden, og kanskje for samiske interesser. Kommuner og regjeringsadvokaten er også mulige arbeidsgivere, for å nevne noen, sier Berglund.

I alle disse rollene kan fremtidige jurister ha behov for gode kunnskaper om samisk kultur og samerett.

Da er det viktig at man har den samme forståelsen av hvilke utfordringer som rører seg. Og at man i større grad evner å stille de rette spørsmålene, uansett hvilken side man skulle representer i retten, sier Berglund.

Samerettssymposiet 2022

DOMMERE: Lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, Susann Funderud Skogvang (nærmest kamera), foreleste under Samerettsseminaret i Oslo. Ved siden av henne sitter høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund. Bakerst (med briller) sitter sorenskriver i Indre og Østre Finnmark tingrett, Finn-Arne Schanche Selfors.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Handler om dannelse

Tilbake på kontoret til studentforeningen er vi i ferd med å runde av samtalen. Sander og Nicholas har en eksamen de skal forberede seg til neste dag.

Denne gangen er ikke faget samerett. Likevel holder de fast ved at det er et emne de mener fremtidige jurister i Norge må kunne mer om.

Definitivt. Ikke bare på retten, men også på kultur og historie. Det gjelder ikke bare for jurister, men det gjelder for beslutningstakere på veldig mange forskjellige plan i samfunnet. Sikkert spesielt her i Oslo, sier Nicholas.

Han får anerkjennende nikk fra Sander.

Det handler jo på en måte om dannelse. At man skal ha det helhetlige hensynet. Ikke bare læren om dette forholdet som en del av et annet fag. Dette er jo en hel kultur, ikke bare en del av en annen kultur. Vi trenger absolutt bedre kompetanse der, sier han.

Les også: Professor: – Samerett må bli obligatorisk for jurister i Norge

Øyvind Ravna under Nobels fredspris forum
Øyvind Ravna under Nobels fredspris forum

Les også: Sterk uenighet om utbygging er pågående menneskerettighetsbrudd

Storheia, Fosen
Storheia, Fosen

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.