– Jeg synes ikke 14 nye saker er overveldende mange, sier Silje Karine Muotka til NRK.
Hun er representanten som har benyttet anledningen til å kunngjøre nye saker på Sametinget, flest ganger.
Her er hele oversikten:
– Viktig for velgerne
Muotka representerer Norske Samers Riksforbund, og er valgt inn fra Nordre valgkrets (krets 3). Hun er bosatt i Alta.
37-åringen sier dette er en god måte å fremme sakene som NSR har i sitt valgprogram.
– Dessuten er det viktig for meg som folkevalgt å ha muligheten til å løfte saker inn på Sametinget som velgerne er opptatt av. Det hender ofte at dem tar kontakt med meg for å sette fokus på saker som velgerne er opptatt av, forteller Muotka.
«Kunngjøring av nye saker» på Sametinget er en sentral del i det demokratiske arbeidet, mener hun.
– Det er mange sametingsrepresentanter i hver valgkrets. Det betyr at velgerne har mange talspersoner på Sametinget. Her er det også mulig for oss å ta opp saker som er en del av den aktuelle samfunnsdebatten, sier Muotka.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Benyttes ikke godt nok
NSR-representanten sier ordningen ikke benyttes godt nok.
– Representantforslagene burde ha vært satt mer i fokus. Dette er jo grunnlaget for det politiske arbeidet, og et uttrykk for det som rører seg i det samiske samfunnet, sier hun til NRK.
Silje Karine Muotka tviler på folk flest vet om denne ordningen og hva som er formålet med den.
– Det kunne vært enda mer fokus på dette. Jeg har også inntrykk av at sametingssystemet reagerer sent i oppfølgingen av de nye sakene, sier hun.
Av 165 nye saker som er fremmet så langt i denne perioden, er 153 sendt videre til sametingsrådet for behandling. Hva sametingsrådet har gjort med forslagene til representantene, redegjøres i det påfølgende plenumsmøtet.
Ikke fornøyd med oppfølgingen
Silje Karine Muotka er ikke fornøyd med oppfølgingen til Sametingets «regjering».
– En god del av sakene blir besvart på en overordnet måte og i runde formuleringer. Det blir ikke tydeliggjort hvordan de akter å følge opp sakene konkret. Noen av sakene som jeg har fremmet, har imidlertid sametingsrådet fulgt opp, sier hun til NRK.
NSR-politikeren har inntrykk av at disse sakene forsvinner i systemet ettersom de ikke dukker opp som saker for plenum.
– Det syns jeg er trist. Jeg registrerer at mye av arbeidet i plenum består av redegjørelser om store saksområder, deretter er det drøftinger og så kommer det en melding. Når det da har gått en tid så kommer det handlingsplaner. Dermed kan det gå tre plenumsmøter før det skjer noe konkret og hvor man får ting ned på et praktisk nivå, sier hun.
Her er presentasjonen av .
