Hopp til innhold

– Våre forslag forsvinner i systemet

NSR-politikeren har fremmet flest nye saker på Sametinget. Silje Karine Muotka er langt fra fornøyd med måten Sametingets «regjering» behandler disse på.

Silje Muotka

– Dette er velgernes kanal inn i sametingssystemet, sier Silje Karine Muotka.

Foto: Trygve Hongset

– Jeg synes ikke 14 nye saker er overveldende mange, sier Silje Karine Muotka til NRK.

Hun er representanten som har benyttet anledningen til å kunngjøre nye saker på Sametinget, flest ganger.

Her er hele oversikten: Kvinnene fremmer flest nye saker

– Viktig for velgerne

Muotka representerer Norske Samers Riksforbund, og er valgt inn fra Nordre valgkrets (krets 3). Hun er bosatt i Alta.

37-åringen sier dette er en god måte å fremme sakene som NSR har i sitt valgprogram.

– Dessuten er det viktig for meg som folkevalgt å ha muligheten til å løfte saker inn på Sametinget som velgerne er opptatt av. Det hender ofte at dem tar kontakt med meg for å sette fokus på saker som velgerne er opptatt av, forteller Muotka.

«Kunngjøring av nye saker» på Sametinget er en sentral del i det demokratiske arbeidet, mener hun.

– Det er mange sametingsrepresentanter i hver valgkrets. Det betyr at velgerne har mange talspersoner på Sametinget. Her er det også mulig for oss å ta opp saker som er en del av den aktuelle samfunnsdebatten, sier Muotka.

– Benyttes ikke godt nok

NSR-representanten sier ordningen ikke benyttes godt nok.

– Representantforslagene burde ha vært satt mer i fokus. Dette er jo grunnlaget for det politiske arbeidet, og et uttrykk for det som rører seg i det samiske samfunnet, sier hun til NRK.

Silje Karine Muotka tviler på folk flest vet om denne ordningen og hva som er formålet med den.

– Det kunne vært enda mer fokus på dette. Jeg har også inntrykk av at sametingssystemet reagerer sent i oppfølgingen av de nye sakene, sier hun.

Av 165 nye saker som er fremmet så langt i denne perioden, er 153 sendt videre til sametingsrådet for behandling. Hva sametingsrådet har gjort med forslagene til representantene, redegjøres i det påfølgende plenumsmøtet.

Ikke fornøyd med oppfølgingen

Silje Karine Muotka er ikke fornøyd med oppfølgingen til Sametingets «regjering».

– En god del av sakene blir besvart på en overordnet måte og i runde formuleringer. Det blir ikke tydeliggjort hvordan de akter å følge opp sakene konkret. Noen av sakene som jeg har fremmet, har imidlertid sametingsrådet fulgt opp, sier hun til NRK.

NSR-politikeren har inntrykk av at disse sakene forsvinner i systemet ettersom de ikke dukker opp som saker for plenum.

– Det syns jeg er trist. Jeg registrerer at mye av arbeidet i plenum består av redegjørelser om store saksområder, deretter er det drøftinger og så kommer det en melding. Når det da har gått en tid så kommer det handlingsplaner. Dermed kan det gå tre plenumsmøter før det skjer noe konkret og hvor man får ting ned på et praktisk nivå, sier hun.

Her er presentasjonen av Silje Karine Muotka før valget i 2009 .

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.