Hopp til innhold

Kvinnene fremmer flest nye saker

165 nye saker er fremmet på Sametinget i denne perioden. 97 av disse har kvinnelige representanter kunngjort.

Sametinget, plenum

Kunngjøring av nye saker er fast post på hver plenumssamling.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En av de faste postene på hvert eneste plenumsmøte er «Kunngjøring av nye saker». Det er her representantene kan foreslå saker som Sametinget kan behandle.

En gjennomgang NRK har gjort, viser at 153 av de nye sakene er sendt til sametingsrådet for behandling.

Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) topper lista. Hun har kunngjort 14 nye saker

Se komplett liste nedenfor.

Mindretallets arena

Det er først og fremst mindretallets arena. 54 prosent av de nye sakene er det NSR-representantene som har fremmet: 89 av 165 kunngjorte saker.

Ap som har «regjeringsmakten» har kunngjort 41 nye saker i løpet av de 13 plenumsmøtene i denne perioden. Andelen er 24 prosent.

Like mange kvinnelige som mannlige representanter har vært på talerstolen i forbindelse med disse sakene. 22 fra hvert kjønn.

Kvinnene har imidlertid kunngjort nesten seks av ti nye saker: 97 av 165 saker. Mennene har fremmet 68 saker.

Språk

Gjennomgangen som NRK har gjort, viser at språkrelaterte saker fremmes hyppigst av representantene.

Også saker som har med opplæring, skole og undersvisning å gjøre, blir ofte kunngjort som nye saker.

Mange av representantene er også opptatt av Sametingets organisering og arbeid.

Når det gjelder primærnæringer så dominerer fiske/sjøsamiske forhold.

Disse har kunngjort nye saker

Kunngjøring av nye saker

Representant, parti

Antall saker

1. Silje Karine Muotka, NSR

14

2. Ann Mari Thomassen, NSR

12

3. Trond Are Anti, NSR/Sab

11

4. Åge Nordkild, NSR

7

5. Miriam Paulsen, NSR

7

6. Geir Tommy Pedersen, NSR

7

7. Ida Marie Brandsfjell, ÅSG

7

8. Kirsti Guvsám, NSR

6

9. Rolf Johansen, NSR

6

10. Geir Johnsen, Ap

6

11. Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket

6

12. Aili Keskitalo, NSR

6

13. Mariann W. Magga, Ap

5

14. Jørn Are Gaski, Ap

4

15. Ragnhild Melleby Aslaksen, Ap

4

16. Gunn-Britt Retter, NSR

4

17. Anne Helene Saari, Ap

4

18. Ronny Wilhelmsen, Ap

4

19. Heidi Greiner Haaker, Ap

3

20. Alf Isaksen, Árja

3

21. Sten Erling Jønsson, Ap

3

22. Aud Helene Marthinsen, Frp

3

23. Hilde Anita Nyvoll, Ap

3

24. Odd Iver Sara, Árja

25. Randi A. Skum, NSR 

26. Elin Kristine Henriksen, NSR/SaB

3

27. Olaf Eliassen, Árja 

28. Hans Eriksen, Frp 

29. Inga-Lill Sundset, Ap 

30. Per A. Bæhr, Flyttsamelista

1

31. Marie Therese N. Aslaksen, SBS 

32. Anders Somby jr., Flyttsamelista

1

33. Knut Store, Ap

1

34. Arthur Tørfoss, Frp

1

35. Láilá Susanne Vars, Árja

1

36. Monica Dervo, Frp

1

37. Olof A. Kuhmunen, NSR

1

38. Kjell E. Pedersen, NSR

1

39. John Kappfjell, Ap

1

40. Rolf Fjellstad, Frp

1

41. Skjalg Jensen, Ap

1

42. Anne Jannok Eira, Flyttsamelista

1

43. Lisbeth Somby, NSR

1

44. Leif Aksel Renfjell, ÅSG 

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.