Hopp til innhold

– Treg Vegvesen

Vegvesenet har alltid vært treg med å rette opp feil i vegskilt, sier lektor ved Samisk høgskole.

Vegskilt
Foto: Piera Balto / NRK

I den norske delen av Sápmi er det fortsatt mange feilskrevne vegskilt.

– Særdeles treg

– Da jeg jobbet i Sametingets navnetjeneste så så vi at Statens Vegvesen var særdeles treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør i forhold til hvordan samiske stedsnavn skal skrives.

Det sier 1. lektor ved Samisk høgskole, Kaisa Rautio Helander, som jobbet i Sametingets navnetjeneste i ti år.

Sámi Allaskuvlla lektor Kaisa Rautio Helander

Kaisa Rautio Helander

Foto: Ánne Olli / NRK

Navnetjenesten gir tilrådinger om skrivemåten av samiske stedsnavn på norsk side av Sápmi.

Rautio Helander har også nettopp skrevet doktoravhandling om fornorskning av samiske stedsnavn.

Over hele Sápmi

Rautio Helander sier at man skal huske at det er et problem også i områder utenfor Finnmark, for eksempel i lule- og sørsameområdet, at Vegvesenet er treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør.

– Vi har hatt mange saker, for eksempel i Sør-Troms, og etter det jeg kjenner til, så er ikke et eneste samisk stedsnavn skiltet ennå der. En annen plass hvor vi har hatt mange saker fra er Tysfjord. Der har kommunen allerede på midten av 90-tallet bestemt hvordan mange stedsnavn skal skrives på lulesamisk, men heller ikke det har Vegvesenet fulgt opp.

– Kan være noe som er ugjort

Statens Vegvesen finner ikke på selv hvordan stedsnavn skal skrives, men henter informasjon fra Statens Kartverk i Vadsø, sier seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens Vegvesen region nord, Knut Arne Henriksen.

I fjor sommer lovte han at det skulle skiltes med samiske skilt, men når saken nå kommer opp igjen, medgir han at det kan være noe som er ugjort.

– Vi har fått gjort en del, men siden henvendelsen kom på nytt der, så kan det jo tenkes at det fortsatt er ting som burde vært gjort, sier Henriksen.

LES OGSÅ: Mangler fortsatt samiske skilt

Trege kommuner

Sámi Radio har mange eksempler på stedsnavn som er feilskrevet på vegskilt, selv om kommunene har vedtatt navn etter den riktige skrivemåten. Likevel har ikke Vegvesenet rettet opp feilene innen rimelig tid.

Men også kommunene har vært trege. For eksempel har ikke Tana kommune gitt beskjed om hvordan Laksnes skal skrives på samisk, om det skal være Luossanjárga eller Luossnjárga.

– Det er mange år siden vi tok kontakt med Tana kommune om saken og ba dem sende oss navnene på bygdene, men vi har fortsatt ikke hørt noe fra dem, sier konsulent i Statens kartverk, Hjørdis Varsi Pedersen.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby