Hopp til innhold

– Treg Vegvesen

Vegvesenet har alltid vært treg med å rette opp feil i vegskilt, sier lektor ved Samisk høgskole.

Vegskilt
Foto: Piera Balto / NRK

I den norske delen av Sápmi er det fortsatt mange feilskrevne vegskilt.

– Særdeles treg

– Da jeg jobbet i Sametingets navnetjeneste så så vi at Statens Vegvesen var særdeles treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør i forhold til hvordan samiske stedsnavn skal skrives.

Det sier 1. lektor ved Samisk høgskole, Kaisa Rautio Helander, som jobbet i Sametingets navnetjeneste i ti år.

Sámi Allaskuvlla lektor Kaisa Rautio Helander

Kaisa Rautio Helander

Foto: Ánne Olli / NRK

Navnetjenesten gir tilrådinger om skrivemåten av samiske stedsnavn på norsk side av Sápmi.

Rautio Helander har også nettopp skrevet doktoravhandling om fornorskning av samiske stedsnavn.

Over hele Sápmi

Rautio Helander sier at man skal huske at det er et problem også i områder utenfor Finnmark, for eksempel i lule- og sørsameområdet, at Vegvesenet er treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør.

– Vi har hatt mange saker, for eksempel i Sør-Troms, og etter det jeg kjenner til, så er ikke et eneste samisk stedsnavn skiltet ennå der. En annen plass hvor vi har hatt mange saker fra er Tysfjord. Der har kommunen allerede på midten av 90-tallet bestemt hvordan mange stedsnavn skal skrives på lulesamisk, men heller ikke det har Vegvesenet fulgt opp.

– Kan være noe som er ugjort

Statens Vegvesen finner ikke på selv hvordan stedsnavn skal skrives, men henter informasjon fra Statens Kartverk i Vadsø, sier seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens Vegvesen region nord, Knut Arne Henriksen.

I fjor sommer lovte han at det skulle skiltes med samiske skilt, men når saken nå kommer opp igjen, medgir han at det kan være noe som er ugjort.

– Vi har fått gjort en del, men siden henvendelsen kom på nytt der, så kan det jo tenkes at det fortsatt er ting som burde vært gjort, sier Henriksen.

LES OGSÅ: Mangler fortsatt samiske skilt

Trege kommuner

Sámi Radio har mange eksempler på stedsnavn som er feilskrevet på vegskilt, selv om kommunene har vedtatt navn etter den riktige skrivemåten. Likevel har ikke Vegvesenet rettet opp feilene innen rimelig tid.

Men også kommunene har vært trege. For eksempel har ikke Tana kommune gitt beskjed om hvordan Laksnes skal skrives på samisk, om det skal være Luossanjárga eller Luossnjárga.

– Det er mange år siden vi tok kontakt med Tana kommune om saken og ba dem sende oss navnene på bygdene, men vi har fortsatt ikke hørt noe fra dem, sier konsulent i Statens kartverk, Hjørdis Varsi Pedersen.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg