Hopp til innhold

– Tolking skulle være en midlertidig løsning

Tidligere sametingstopp synes ikke samelovens språkregler fungerer etter hensikten.

Ragnhild Nystad

Tidligere visepresident Ragnhild Nystad (t.v.) her sammen med dagens sametingstopper Marianne Balto og Egil Olli. Helt til høyre; tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Bruk av tolk var en midlertidig løsning som var nødvendig i en overgangsfase. Dette skulle ikke bli en parmanent ordning, sier Ragnhild Nystad.

Hun var en av mange fra samisk side som deltok aktivt i utarbeidelsen av samelovens språkregler for 20 år siden.

Nystad var visepresident i Sametinget og en av de mest markante samepolitkerne over flere tiår.

– Må kunne snakke direkte

Hun begrunner dette med at det for svært mange er vanskelig å uttrykke seg via en tolk.

– Å bruke tolk på skoler, ved helseinstitusjoner, i fengsler, ved domstolene og ved andre institusjoner er ikke det beste. Det viser seg at folk som krever å snakke samisk direkte med blant annet myndighetene, ikke får muligheten til det. Det må fortsatt brukes tolk, sier Nystad.

I går fortalte en samisk fange ved Tromsø fengsel til NRK at han ikke fikk muligheten til å snakke samisk direkte med politiet. Han ville anmelde fengselet til politiet, men statsadvokaten mener mannen kan anmelde via en tolk.

Ragnhild Nystad ønsker ikke kommentere den konkrete saken, men uttaler seg om samelovens språkregler på et generelt grunnlag.

– Følges ikke opp i praksis

Målet med samelovens språkregler var blant annet at også offentlige institusjoner og myndigheter skulle ta i bruk samisk slik at samisktalenende kunne bruke språket direkte.

– I forhold til barnehager, skoler, helseinstitusjoner og de aller fleste andre institusjoner, synes jeg ikke sameloven har levd opp til de målsetningene og vi hadde.

Ragnhild Nystad har vært leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), fylkes- og kommunepolitiker og Sametingets visepresident. Gjennom disse vervene har hun registrert at samelovens språkregler ikke er fulgt opp etter intensjonene.

– I den praktiske hverdagen ser jeg at loven ikke etterleves. Vi var svært tilfreds med at loven ble vedtatt, og at våre krav ble imøtekommet. Fra øverste politisk hold i Norge var intensjonene gode, men i det praktiske arbeidet med blant annet språket, viser det seg at går trådt. Nettopp det er svært beklagelig.

Politikerveteranen mener det ikke er nødvendig å endre på sameloven for å bedre situasjonen.

– Det er nødvendig at de som iverksetter loven, lager klarere og tydeligere retningslinjer for hvordan loven skal fungere i praksis. Loven i seg selv er klar nok.

Korte nyheter

  • No kostar ein euro 12 kroner

    Euroen kostar 12 kroner torsdag morgon. Med unntak av nokre få timar i mai i fjor har ikkje euroen vore over 12 kroner sidan mars 2020, under koronapandemien.

    Den siste veka har euroen kosta i underkant av 12 kroner.

    Den norske krona har også svekka seg mot ei rekke andre sentrale valutaer siste tida.

    Tove Austdal på Stavanger lufthavn.

    Norske turister kan gå på en smell: – Tenker euroen ligger på ti kroner

    Ser man bort fra et par dager under pandemien, har den norske krona aldri vært svakere mot den europeiske valutaen. Det merker ferierende nordmenn.

  • Bissehit «catch and release»-oagguma Njávdánjogas

    Les på norsk.

    Njávdánjoga guollesearvevuohta dieđiha alla temperatuvrras Njávdánjogas. Dušši guliid darvehan ja luoitin ruovttoluotta johkii ii dán sivas šat lohpi dahkat. Buot badjel 80 centimehtera guhkes njiŋŋálasat fertejit álo luoitit ruovttoluotta johkii.

    Finnmárkkus leat earáge jogat maid temperatuvra lea allat. Earret eará Getnjejogas, Bearralvákkis rahčá luossa báhkasis.

    Atlanterhavslaks som henger med Neidenelva i bakgrunnen
    Foto: Nils John Porsanger
  • Oaivvilda ahte Davvi-Norga ii leat gearggus dustet viessobiilaturismma

    Les på norsk.

    Viessobiilamátkkošteapmi šaddá eanet ja eanet bivnnut davvin ja dađistaga bohtet ođđasat ja stuorát viessobiillat.

    Norges Bobilforening Region Nord háliida buorebut láhčit dili dán turistajovkui.

    – Jus buohtastahttá viessobiilageavaheaddjiid infrastruktuvrra eará guovlluiguin, de oaidná ahte Ruoŧŧa ja Suopma leat guhkkin ovddabealde, dadjá Kåre Breivik, Norges Bobilforening Region Nord jođiheaddji.

    Viessobiilaturisttat ohcalit buoret saji, buoret galbema ja heiveheami. Sihke mátkeealáhus ja eisseválddit fertjit váldit dán duođas, oaivvilda Breivik.

    Dál ávžžuha eiseválddiid ođasmahttit plánaid sihke gieldda dásis, fylkkagieldda dásis ja našunálalaččat.

    – Fertet ođasmahttit plánaid dán ođđa turistajovkui mii ain stuorru ja mii boahtá - ja dat gal boahtá!

    Geahča dá dárogielat reportáša Nord-Nytt-sáddagis fáttá birra.