Hopp til innhold

– Tolking skulle være en midlertidig løsning

Tidligere sametingstopp synes ikke samelovens språkregler fungerer etter hensikten.

Ragnhild Nystad

Tidligere visepresident Ragnhild Nystad (t.v.) her sammen med dagens sametingstopper Marianne Balto og Egil Olli. Helt til høyre; tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Bruk av tolk var en midlertidig løsning som var nødvendig i en overgangsfase. Dette skulle ikke bli en parmanent ordning, sier Ragnhild Nystad.

Hun var en av mange fra samisk side som deltok aktivt i utarbeidelsen av samelovens språkregler for 20 år siden.

Nystad var visepresident i Sametinget og en av de mest markante samepolitkerne over flere tiår.

– Må kunne snakke direkte

Hun begrunner dette med at det for svært mange er vanskelig å uttrykke seg via en tolk.

– Å bruke tolk på skoler, ved helseinstitusjoner, i fengsler, ved domstolene og ved andre institusjoner er ikke det beste. Det viser seg at folk som krever å snakke samisk direkte med blant annet myndighetene, ikke får muligheten til det. Det må fortsatt brukes tolk, sier Nystad.

I går fortalte en samisk fange ved Tromsø fengsel til NRK at han ikke fikk muligheten til å snakke samisk direkte med politiet. Han ville anmelde fengselet til politiet, men statsadvokaten mener mannen kan anmelde via en tolk.

Ragnhild Nystad ønsker ikke kommentere den konkrete saken, men uttaler seg om samelovens språkregler på et generelt grunnlag.

– Følges ikke opp i praksis

Målet med samelovens språkregler var blant annet at også offentlige institusjoner og myndigheter skulle ta i bruk samisk slik at samisktalenende kunne bruke språket direkte.

– I forhold til barnehager, skoler, helseinstitusjoner og de aller fleste andre institusjoner, synes jeg ikke sameloven har levd opp til de målsetningene og vi hadde.

Ragnhild Nystad har vært leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), fylkes- og kommunepolitiker og Sametingets visepresident. Gjennom disse vervene har hun registrert at samelovens språkregler ikke er fulgt opp etter intensjonene.

– I den praktiske hverdagen ser jeg at loven ikke etterleves. Vi var svært tilfreds med at loven ble vedtatt, og at våre krav ble imøtekommet. Fra øverste politisk hold i Norge var intensjonene gode, men i det praktiske arbeidet med blant annet språket, viser det seg at går trådt. Nettopp det er svært beklagelig.

Politikerveteranen mener det ikke er nødvendig å endre på sameloven for å bedre situasjonen.

– Det er nødvendig at de som iverksetter loven, lager klarere og tydeligere retningslinjer for hvordan loven skal fungere i praksis. Loven i seg selv er klar nok.

Korte nyheter

  • Dál geasset gánnihivččii bargat Davvi-Norggas 

    Máŋga Davvi-Norgga gieldda fáluhit nuvttá ássama, mátkedoarjaga ja lassi ruhtaovdamuniid vai fidnešit geassebargiid.

    Diibmá lei stuorra sadjásašbargiváili máŋga gielddas.

    Dáid sierra doaibmabijuin sávvet gielddat háhkat eanet geassebargiid dearvvašvuođasuorgái.

    Helsepersonell med båre
    Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
  • Háliida sirdit čuoigamiid davás

    Bjørn Roald Mikkelsen háliida sirdit máŋga stuorra riikkaidgaskasaš čuoigamiid davás dálkkádatrievdamiid geažil. Son lei gilvojođiheaddji norggameašttirgilvvus čuoiganbáhčimis mii lágiduvvui Álttás mannan vahkkoloahpas.

    Seammás go lea fápmoheahti Eurohpás, de geavahit olu fámu ráhkadit goanstta muohttaga čuoigganláhtuide.

    Mikkelsen háliida baicce lágidit čuoigamiid doppe gos lea muohta.

    – De livčče lunddolaš ahte čuoiganáigodat álggášii easkka ođđajagimánus dahje guovvamánus, dalle lea buoret muohtadilli Eurohpás. Njukčamánus, ja eandalii cuoŋománus lea fas Davvikalohtas hirbmat buorre čuoigansiivu, dadjá Mikkelsen.

    Bjørn Roald Mikkelsen, i Nordlysbyen ski, en av arrangørene av Skiskyting NM i Alta 2023.
    Foto: Hanne Larsen / NRK
  • Finnmárku gievru dan botta go Ruošša návccahuvvá

    Ođđa Jegerkompaniija Mátta-Várjjagis lea fargga ollislaččat operatiiva, ja dasa lassin geavahit miljovnnaid hukset Porsáŋggu garnisovnna.

    Nu muitala Finnmárkku eanasuodjalusa hoavda Jørn Qviller Sør-Varanger áviisii.

    Seammás leat Ruošša beale soahteveagat návccahuvvan, čállá áviisa.

    – Ruošša bealde lea Guoládaga guokte brigáda sáddejuvvon Ukrainai ja leat massán olu. Ossodagat mat leat báhcán Guoládahkii galget suodjalit doarjjabáikkiid mat leat doppe, nugo mearrasuodjalus doarjjabáikki ja girdidoarjjabáikkiid, dadjá Qviller.

    Dasa lassin lea FSB:a rádjaveagat seamma go ovdal.

    – Muhto ruošša veagat leat eahpitkeahttá návccahuvvan, dadjá Qviller.

    GSV-rekrutter på øvelse.
    Foto: Kristian Verlo Vikestad / Forsvaret