Hopp til innhold

– Tolking skulle være en midlertidig løsning

Tidligere sametingstopp synes ikke samelovens språkregler fungerer etter hensikten.

Ragnhild Nystad

Tidligere visepresident Ragnhild Nystad (t.v.) her sammen med dagens sametingstopper Marianne Balto og Egil Olli. Helt til høyre; tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Bruk av tolk var en midlertidig løsning som var nødvendig i en overgangsfase. Dette skulle ikke bli en parmanent ordning, sier Ragnhild Nystad.

Hun var en av mange fra samisk side som deltok aktivt i utarbeidelsen av samelovens språkregler for 20 år siden.

Nystad var visepresident i Sametinget og en av de mest markante samepolitkerne over flere tiår.

– Må kunne snakke direkte

Hun begrunner dette med at det for svært mange er vanskelig å uttrykke seg via en tolk.

– Å bruke tolk på skoler, ved helseinstitusjoner, i fengsler, ved domstolene og ved andre institusjoner er ikke det beste. Det viser seg at folk som krever å snakke samisk direkte med blant annet myndighetene, ikke får muligheten til det. Det må fortsatt brukes tolk, sier Nystad.

I går fortalte en samisk fange ved Tromsø fengsel til NRK at han ikke fikk muligheten til å snakke samisk direkte med politiet. Han ville anmelde fengselet til politiet, men statsadvokaten mener mannen kan anmelde via en tolk.

Ragnhild Nystad ønsker ikke kommentere den konkrete saken, men uttaler seg om samelovens språkregler på et generelt grunnlag.

– Følges ikke opp i praksis

Målet med samelovens språkregler var blant annet at også offentlige institusjoner og myndigheter skulle ta i bruk samisk slik at samisktalenende kunne bruke språket direkte.

– I forhold til barnehager, skoler, helseinstitusjoner og de aller fleste andre institusjoner, synes jeg ikke sameloven har levd opp til de målsetningene og vi hadde.

Ragnhild Nystad har vært leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), fylkes- og kommunepolitiker og Sametingets visepresident. Gjennom disse vervene har hun registrert at samelovens språkregler ikke er fulgt opp etter intensjonene.

– I den praktiske hverdagen ser jeg at loven ikke etterleves. Vi var svært tilfreds med at loven ble vedtatt, og at våre krav ble imøtekommet. Fra øverste politisk hold i Norge var intensjonene gode, men i det praktiske arbeidet med blant annet språket, viser det seg at går trådt. Nettopp det er svært beklagelig.

Politikerveteranen mener det ikke er nødvendig å endre på sameloven for å bedre situasjonen.

– Det er nødvendig at de som iverksetter loven, lager klarere og tydeligere retningslinjer for hvordan loven skal fungere i praksis. Loven i seg selv er klar nok.

Korte nyheter

  • Bjørkmann (24) på sikker plass for Høyre

    Tidligere Vadsø-ordfører Hans-Jacob Bønå (52) fikk førsteplassen da Finnmark Høyre hadde nominasjonsmøte lørdag. Rett bak følger Hege Bjørkmann (24) fra Alta, som i dag sitter i kommunestyret. Videre følger Mikkel Isak Eira (54), Kautokeino; Raymond Robertsen (48), Nordkapp; Nina Danielsen (59), Sør-Varanger; Ståle Sæther (49), Loppa; Nina Eriksson (34), Porsanger, Preben Koppen Kristensen (23), Sør-Varanger og Anna Taksgård (24), Tana.

    Hege Christin Bjørkmann
    Foto: Tonje Nilsen / Høyre
  • Nuorat dihtet unnimus sámi borramuša birra

    – Mis leat guokte álbmotbeaivvi Norggas. Sámi álbmotbeaivi lea guovvamánu 6. Beaivvi ja ávvuduvvo miehtá riika. Biđus, mii rehkenastojuvvo sámiid álbmotborramuššan lea oassi ávvudeamis ollosiiguin. Biepmu lea fiinna vuolggasadji eará kultuvrraide, ja mii fertet váldit vára girjjatvuođas mii mis lea.

    Dán dadjá Ragnhild Kolvereid, geas lea prošeaktaovddasvástádus bohccobirgui MatPratas, iskosa birra maid YouGov lea čađahan MatPrata ovddas. Norgalaččat leat vástidan gažaldagaid boazodoalu, bohccobierggu ja biđđosa birra.

    Gažaldahkii ahte dihtet go mii sámiid álbmotborramuš lea, vástidedje 40 proseanta nissoniin jo, ja dušše 29 proseanta dievdduin vástidedje dan seamma.

    Leat maid eambbo nissonat geat vástidedje riekta go galge válljet guđemuš borramuš rehkenastojuvvo sámi álbmotborramuššan.

    Vaikko nuoramusat geat serve iskosii eanaš vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea, de lea dát ahkejoavku geat dihtet unnimus dan birra. Ahkejoavkkus 19-29 lea 50 proseanta vástidan biđus, mii lea mealgat vuollelis go reasta álbmogis.

    49 proseanta Gaskka- ja Davvi-Norggas vástidedje ahte dihtet mii álbmotborramuš lea. Ja 82 proseanta dáin vástidedje maid biđus. Goappašat logut leat mealgat badjelis go riikagaskamearri ja čájeha ahte dát riikkaosiin lea eanemus diehtu.

    Mátta-Norgalaččat leat dat geat dihtet unnimus. Sør- ja Østlánddas leat mealgat unnit geat dihtet mii álbmotborramuš lea. Eambbosat Oslos vástidit ahte dihtet mii dat lea, ja vástidit riekta.

    Biđus med brødskiver, reinkjøtt
    Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK
  • Bronse til Sápmis futsaljenter

    Team Sápmis futsaljenter vant i kveld lokal canadisk tid bronsemedalje etter å ha slått Yukon 3-1.

    De blide jentene har spilt lite sammen og er vant til å spille på større bane. Derfor har de til tider slitt med å tilpasse seg futsal, hvor alt går mye fortere enn i vanlig fotball.

    Det holdt likevel til en bronsemedalje i Arktiske vinterleker 2023.

    Victoria Haukebøe ble Sápmis toppscorer med 5 mål. Anna Sokki har 4 mål og Mia Tokle 3.

    På bildet ser vi de samiske jentene sammen med spillere fra Yukon.

    Team Sápmis bronsejenter sammen med spillere fra Yukon
    Foto: Stig Tovås / Team Sápmi AWG 2023