Hopp til innhold

Sørsamiske Maja (22) ga opp samisk høgskole

Studenter etterlyser undervisning på flere språk ved den samiske høgskolen. – Interessant debatt, svarer høgskolen.

Maja Fjellström

Maja Fjellström vurderte også å søke på journalistikkutdanningen, men droppet det da hun oppdaget at også det studiet var på nordsamisk.

Foto: Privat

– Ingen av høgskolene eller universitetene har ansvaret for undervisning på de mindre samiske språkene, sier rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole.

Flere stuenter føler seg ekskludert av Samisk høgskolesiden undervisningen foregår kun på nordsamisk.

– Det er et samisk studie, men det ekskluderer mange samer, sier sørsamiske Maja Fjellström (22) som snakker sørsamisk flytende.

For noen år siden søkte hun på barnehagestudiet ved Samisk høgskole. Det viste seg å bli vanskelig for henne.

Hun ga opp allerede da hun mottok informasjonsbrev fra skolen. Et brev hun nærmest forstod ingenting av.

– Infomailen stod på nordsamisk, sier sørsamiske Maja Fjellström (22), som hadde et sterkt ønske om å studere ved den samiske høgskolen i Kautokeino.

For forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk er så stor at man ikke forstår hverandre. Omtrent like stor forskjell som mellom norsk og islandsk – eller norsk og tysk.

Derfor blir det svært problematisk for sørsamiske og lulesamiske personer å studere ved den samiske høgskolen. All undervisning foregår på nordsamisk, som er det største av de samiske språkene.

– Ikke nok fagpersoner

Hovedgrunnen til at Samisk høgskole kun underviser i nordsamisk er mangel på folk, forklarer rektoren.

– Vi har ikke nok fagpersoner til det. Det er den største grunnen. Å finne en veileder som både kan faget og kan veilede på lulesamisk eller sørsamisk er vanskelig, sier rektor Gunvor Guttorm.

Rektoren forstår kritikken, og forteller at de i utgangspunktet er til for hele det samiske samfunnet.

– Vi har våre undervisninger på nordsamisk, men skulle det være at vi klarer i samarbeid med andre å ha undervisning på sør- og lulesamisk, så begynner vi med en gang å jobbe for det. Men det er ikke gjort over natta. Det må bygges opp steg for steg.

Gunvor Guttorm

Rektor Gunvor Guttorm ved Samisk høgskole forstår kritikken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kan skreddersy

Allerede i dag har de muligheten til å skreddersy undervisningen til studenter som prater andre samiske språk enn nordsamisk, men Guttorm kan ikke garantere dette.

– Ta gjerne kontakt med oss for å se om det finnes noen muligheter for å gjennomføre undervisning.

Å gjennomføre all undervisningen på norsk vil bare skape nye problemer, understreker rektor Gunvor Guttorm.

– Hva skjer med det akademiske nordsamiske språket som vi har brukt 30 år på å bygge opp hvis vi bare underviser på norsk? I tillegg har vi studenter fra Finland og Russland som blir ekskludert dersom vi har norsk undervisning.

Sámi allaskuvla Guovdageainnus

Samisk høgskole.

Foto: Bent Raanes

Bygd opp nordsamisk kompetanse

De har tidligere hatt sørsamisk og lulesamiske studenter, forteller rektoren.

– Vi har gitt dem en veileder som kan sør- eller lulesamisk som kan hjelpe til med språket. Det er kanskje ikke den beste løsningen, men vi må tenke praktisk og finne en gjennomførbar måte å gjøre det på.

Guttorm poengterer at det ikke finnes noen universitet eller høgskole som har ansvar for undervisning på de mindre samiske språkene, blant annet sørsamisk og lulesamisk.

– Samisk høgskolen har bygd opp den samiske kompetansen først og fremst på nordsamisk. Det kan hende at vi i fremtiden klarer å bygge opp kompetanse innen sør- og lulesamisk.

– Dette er en veldig interessant debatt, som jeg gjerne vil prate mer om.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse