Hopp til innhold

Ny giv for samiskopplæring i Oslo

Fra nyåret har nok en gruppe med samiske førsteklassinger begynt på samiskundervisningstilbudet i Oslo. Årlig slutter flere samiskelever etter noen måneder, av forskjellige årsaker.

Elever får samiskundervisning på Kampen skole i Oslo.

Lucas og hans medelever får samiskundervisning på Kampen skole i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg synes det er fint å komme hit til kampen skole for å lære å lese og skrive samisk, sier Lucas (7 år ).

Han går på Eikeli skole i Bærum og får mandager skyss med drosje fra sin hjemmeskole til Kampen skole i Oslo, for å følge samiskundervisningen der.

Valgets kvaler

Sissel Margrethe Mathisen.

1. Sissel Margrethe Mathisen

Foto: Mette Ballovara / NRK

Lucas begynte på skolen sist høst og før det hadde han gått på den samiske barnehagen i Oslo. Mor, Sissel Margrethe Mathisen, var lenge i tvil om hun skulle forsøke å få samiskundervisning til sønnen.

– Det virket ganske skremmende å sende en førsteklassing på 6 - 7 år alene med drosje til en stor skole i Oslo der han i utgangspunktet ikke kjenner noen, sier Mathisen.

Hun har tidligere også hørt skrekkhistorier fra andre samiske foreldre, der de minste barna har opplevd at ingen kommer og møter de når de ankommer skolen med drosje, de dagene samisklæreren har vært syk. .

Mange samiske foreldre har tidligere gitt opp samiskundervisningstilbudet på Kampen, blant annet fordi organiseringen skaper problemer i hverdagen. Flere mener også at tilbudet ikke har vært godt nok, blant annet på grunn av for dårlig læremateriell og for få lærere.

– Over all forventning

Lena Farvelund Haddal og Lucas (7 år)

Utviklingsleder for samiskopplæring i Oslo, Lena Farvelund Haddal og Lucas (7 år) løser oppgaver på tavla. Farvelund Haddal er også vikarlærer, i tillegg til å ha ansvaret for å koordinere og utvikle samiskundervisningen i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Etter en del vurderinger og samtaler både med hjemmeskolen og kampen skole i løpet av høsten, ble det til at Lucas begynte på samiskundervisningen på Kampen fra nyåret. Da opprettet nemlig Oslo kommune også en egen administrasjonsstilling for å styrke samiskundervisningen i Oslo.

Mor Sissel er full av lovord over tilbudet som Lucas nå får:

– Lucas trives veldig godt, og jeg er trygg på at han og de andre som kommer med drosje til Kampen nå blir møtt av ansatte utenfor skolen, sier Mathisen.

Hun er svært glad for at kommunen har ansatt en egen utviklingsleder for samisk opplæring i Oslo, som har tid til å koordinere oppfølging av læreplaner og løse praktiske utfordringer sammen med foreldre og barnas hjemmeskoler.

– Barna har ukeplaner for samiskundervisningen og nyere læremidler, og de som er samisklærere slipper å løse alle forskjellige praktiske utfordringer i forbindelse med samiskundervisningen, sier Mathisen.

Håper Lucas fortsetter

Utviklingsleder for samiskopplæringen i Oslo, Lena Farvelund Haddal, gleder seg over at samiske foreldre nå gir uttrykk for at de er fornøyd med samiskundervisningstilbudet. Altfor mange samiske barn har sluttet med samiskundervisning før skoleåret er omme.

Lena Farvelund Haddal.

Lena Farvelund Haddal.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg har sett på elevstatistikken fra de siste årene og tendensen er klar, ofte er det flere titalls samiske elever som melder sin interesse for opplæringen ved skolestart, men når våren kommer har mange sluttet, sier Farvelund Haddal.

Hun vil arbeide for at tilbudet skal være forutsigbart og stabilt:

– Målet må jo være at de som begynner med samiskundervisning i 1.klasse fortsetter med samisk til de er ferdig med grunnskolen, sier Farvelund Haddal.

Mange samiske foreldre har erfart det som utfordrende å finne løsninger som gjør at barna mister minst mulig av andre viktige fag, samtidig som også flere skoler har vært usikre på hvordan de kan tilrettelegge samiskundervisningen best mulig for sine samiske elever.

– Jeg opplever at både foreldre og skolene i Oslo er lettet over at det nå finnes en bestemt person i skolesystemet som kjenner til disse sakene, og som kan foreslå løsninger i forhold til de ønsker og behov foreldrene og barna har, sier hun.

Nærmere 40 elever til høsten

Kampen skole i Oslo

På Kampen skole er det et eget klasserom for samiskundervisning. Skolen har koordineringsansvaret for samiskundervisningen i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I alt 25 samiske barn får i dag samiskundervisning i Oslo på grunnskole og videregåendeskole nivå. De fleste får undervisning på Kampen skole, men det er også tilrettelagt for mindre grupper av samiske elever ved et par andre osloskoler. Alle disse 25 elevene får undervsining i nordsamisk. I tillegg tilbys fjernundervisning på lulesamisk og sørsamisk.

Farvelund Haddal opplever nå at flere nye elever kommer til, samt at enkelte av de som tildigere har sluttet med samiskundervisning ønsker å prøve igjen.

– Etter at jeg begynte i denne stillingen på nyåret har det kommet til flere nye elever, og fra høsten er det enda flere som har meldt sin interesse, blant annet kommer det flere nye ungdomsskoleelever som ønsker undervisning i samisk, sier hun.

Lista over elever som ønsker samiskundervisning fra neste skoleår er nå på nærmere førti navn. Farvelund Haddal håper at flere av de velger å komme til Kampen, fordi det betyr mye for barna å få et større samiskundervisningsmiljø.

– Vi skal i all fall gjøre vårt for at samisktimeundervisningtilbudet her skal bli så godt som mulig, og så håper vi at fornøyde elever og foreldre kan føre til at enda flere ønsker å benytte seg av tilbudet , sier hun.

Fylkesmannen påpekte mangler

Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte i februar og mars 2012 tilsyn med samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven. De konkluderer med at Oslo kommune oppfyller samisk barns rett til opplæring i grunnskolen og Videregående skole, men kommunen har ikke et forsvarlig system som fullt ut sikrer at kravene til opplæringsloven og forskriftene i loven blir oppfylt.

Det siste året har Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard ved flere anledninger forsikret at kommunen ønsker et best mulig samiskundervisningstilbud for samiske barn. Han vil sågar forbedre tilbudet så mye at det også skal bli attraktivt for ikke-samiske elever i Oslo.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby