Hopp til innhold

– Språket vil forsvinne dersom man ikke får oppleve sitt eget språk

Det er umåtelig viktig å kunne høre og lese sitt eget språk i det daglige, mener doktorgradskandidat. – Nærmest utslagsgivende for språkets framtid.

Undervisning

Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox

– Dersom en ikke får høre eller lese sitt eget språk vil språket etter hvert forsvinne, sier doktorgradskandidat i samisk sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet, Elisabeth Scheller.

Det kan gå relativt fort å fortie et språk. Et godt eksempel på dette er de samiske barna som vokste opp i fornorskningstiden. Da opprettet staten internatskoler som var nyttige redskaper for å fortie det samiske, forklarer Scheller.

Det kan gå så fort som ett til to år å miste språket dersom en også psykisk fortrenger sitt morsmål.

I mange tilfeller var det forbudt for de samiske barna å snakke sitt eget språk i skoleområdet. Resultatet av dette var at mange samer mistet sitt morsmål relativt fort. Dette er tilfellet også i Sverige, Finland og Russland, poengterer doktorgradskandidaten.

–På vei mot en språkfattig verden

– I dag er det veldig viktig å også se sitt språk i skriftlig form. Vi lever jo i en visuell verden der vi blir matet med skriftspråk hele døgnet.

Om 50 år regner språkforskere med at over halvparten av verdens språk være forsvunnet.

– Dette er hypoteser som en rekke av verdens språkforskere mener selv om det er vanskelig eksakt å si om hva som kommer til å skje, men språk forsvinner i et ganske høyt tempo, sier Elisabeth Scheller.

Flesteparten av verdens over 6000 språk som snakkes i dag er minoritetsspråk.

Elisabeth Scheller

Elisabeth Scheller understreker hvor viktig det er å høre og lese sitt eget språk.

Foto: Peter Steggo

– Makt-ubalanse utrydder språk

Elisabeth Scheller forklarer at hvordan utfallet blir henger sammen med kontakten mellom dominante og ikke-dominante språk.

– Disse språkene snakkes i ulike etniske grupper som er i kontakt med hverandre. Imellom disse gruppene eksisterer det en makt-ubalanse som har med politisk, økonomisk og sosial status å gjøre, sier hun

– Utøvere av minoritetsspråk har ofte vært utsatt for en assimilasjonspolitikk, kolonisering, stigmatisering og diskriminering og iblant også for folkemord noe som enda skjer.

– Krever et nettverk

Dersom en skal få språket tilbake så holder det ikke å kun få høre språket i en institusjon som barnehage eller skole eller på språkreir, mener doktorgradskandidaten.

Det er umåtelig viktig at barnet også får høre språket hjemme eller i samfunnet utenfor skolen, ellers blir språket fort et institusjonsspråk, sier doktorgradskandidat i samisk sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Elisabeth Scheller.

Korte nyheter

  • Lidnu unnon masá beliin maŋŋá bieggafápmohuksemiid

    Lidnumearri lea unnon 40:in proseanttain bieggafápmohuksenguovlluin, čájeha Davvi Universitehta ođđa raporta.

    Namsos, Overhalla ja Flatangeris Surnadalii, Hitra ja Frøyas leat 41 proseantta unnit lidnu, go buohtastahttá galle ledje ovdalgo huksegohte bieggafápmorusttegiid.

    Lidnu lea ovtta Norgga eanemus áitojuvvon loddenáliin, ja lea Eurohpá stuorámus skuolfi.

  • Færre møteuker for sametingsrepresentantene

    Neste år blir det seks uker med sametingsmøter.

    Vanligvis har sametingspolitkerne åtte hele møteuker i løpet av året. Fire komiteuker og fire plenumsuker. Neste år begrenses det til seks uker. To av ukene er det både komite- og plenumsmøter.

    Bargiidbellodat - Arbeiderpartiet er svært kritisk til at flertallsgruppa begrenser møtetiden:

    - Vi i Bargiidbellodat er helt i mot å begrense vår demokratiske mulighet til å behandle samepolitiske saker. NSR, SP og flyttsamelista synes å følge Nordkalottfolkets syn, sa Ronny Wilhelmsen.

    FrP foreslo å halvere møteukene neste år til fire uker med kombinerte komite- og plenumsmøter. Nordkalottfolket støttet FrPs forslag.

    Hver komite- eller plenumsuke i sametinget koster anslagsvis 1, 5 millioner kroner. Ved å kutte to møteuker sparer sametinget ca. 3,1 million kroner.

    President Silje Karine Muotka på sametingets talerstol.
    Foto: Mona Solbakk