Hopp til innhold

– Språket vil forsvinne dersom man ikke får oppleve sitt eget språk

Det er umåtelig viktig å kunne høre og lese sitt eget språk i det daglige, mener doktorgradskandidat. – Nærmest utslagsgivende for språkets framtid.

Undervisning

Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox

– Dersom en ikke får høre eller lese sitt eget språk vil språket etter hvert forsvinne, sier doktorgradskandidat i samisk sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet, Elisabeth Scheller.

Det kan gå relativt fort å fortie et språk. Et godt eksempel på dette er de samiske barna som vokste opp i fornorskningstiden. Da opprettet staten internatskoler som var nyttige redskaper for å fortie det samiske, forklarer Scheller.

Det kan gå så fort som ett til to år å miste språket dersom en også psykisk fortrenger sitt morsmål.

I mange tilfeller var det forbudt for de samiske barna å snakke sitt eget språk i skoleområdet. Resultatet av dette var at mange samer mistet sitt morsmål relativt fort. Dette er tilfellet også i Sverige, Finland og Russland, poengterer doktorgradskandidaten.

–På vei mot en språkfattig verden

– I dag er det veldig viktig å også se sitt språk i skriftlig form. Vi lever jo i en visuell verden der vi blir matet med skriftspråk hele døgnet.

Om 50 år regner språkforskere med at over halvparten av verdens språk være forsvunnet.

– Dette er hypoteser som en rekke av verdens språkforskere mener selv om det er vanskelig eksakt å si om hva som kommer til å skje, men språk forsvinner i et ganske høyt tempo, sier Elisabeth Scheller.

Flesteparten av verdens over 6000 språk som snakkes i dag er minoritetsspråk.

Elisabeth Scheller

Elisabeth Scheller understreker hvor viktig det er å høre og lese sitt eget språk.

Foto: Peter Steggo

– Makt-ubalanse utrydder språk

Elisabeth Scheller forklarer at hvordan utfallet blir henger sammen med kontakten mellom dominante og ikke-dominante språk.

– Disse språkene snakkes i ulike etniske grupper som er i kontakt med hverandre. Imellom disse gruppene eksisterer det en makt-ubalanse som har med politisk, økonomisk og sosial status å gjøre, sier hun

– Utøvere av minoritetsspråk har ofte vært utsatt for en assimilasjonspolitikk, kolonisering, stigmatisering og diskriminering og iblant også for folkemord noe som enda skjer.

– Krever et nettverk

Dersom en skal få språket tilbake så holder det ikke å kun få høre språket i en institusjon som barnehage eller skole eller på språkreir, mener doktorgradskandidaten.

Det er umåtelig viktig at barnet også får høre språket hjemme eller i samfunnet utenfor skolen, ellers blir språket fort et institusjonsspråk, sier doktorgradskandidat i samisk sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Elisabeth Scheller.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.