NRK Meny
Normal

– Språket vil forsvinne dersom man ikke får oppleve sitt eget språk

Det er umåtelig viktig å kunne høre og lese sitt eget språk i det daglige, mener doktorgradskandidat. – Nærmest utslagsgivende for språkets framtid.

Undervisning

Illustrasjonsfoto.

Foto: Colourbox

– Dersom en ikke får høre eller lese sitt eget språk vil språket etter hvert forsvinne, sier doktorgradskandidat i samisk sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet, Elisabeth Scheller.

Det kan gå relativt fort å fortie et språk. Et godt eksempel på dette er de samiske barna som vokste opp i fornorskningstiden. Da opprettet staten internatskoler som var nyttige redskaper for å fortie det samiske, forklarer Scheller.

Det kan gå så fort som ett til to år å miste språket dersom en også psykisk fortrenger sitt morsmål.

I mange tilfeller var det forbudt for de samiske barna å snakke sitt eget språk i skoleområdet. Resultatet av dette var at mange samer mistet sitt morsmål relativt fort. Dette er tilfellet også i Sverige, Finland og Russland, poengterer doktorgradskandidaten.

–På vei mot en språkfattig verden

– I dag er det veldig viktig å også se sitt språk i skriftlig form. Vi lever jo i en visuell verden der vi blir matet med skriftspråk hele døgnet.

Om 50 år regner språkforskere med at over halvparten av verdens språk være forsvunnet.

– Dette er hypoteser som en rekke av verdens språkforskere mener selv om det er vanskelig eksakt å si om hva som kommer til å skje, men språk forsvinner i et ganske høyt tempo, sier Elisabeth Scheller.

Flesteparten av verdens over 6000 språk som snakkes i dag er minoritetsspråk.

Elisabeth Scheller

Elisabeth Scheller understreker hvor viktig det er å høre og lese sitt eget språk.

Foto: Peter Steggo

– Makt-ubalanse utrydder språk

Elisabeth Scheller forklarer at hvordan utfallet blir henger sammen med kontakten mellom dominante og ikke-dominante språk.

– Disse språkene snakkes i ulike etniske grupper som er i kontakt med hverandre. Imellom disse gruppene eksisterer det en makt-ubalanse som har med politisk, økonomisk og sosial status å gjøre, sier hun

– Utøvere av minoritetsspråk har ofte vært utsatt for en assimilasjonspolitikk, kolonisering, stigmatisering og diskriminering og iblant også for folkemord noe som enda skjer.

– Krever et nettverk

Dersom en skal få språket tilbake så holder det ikke å kun få høre språket i en institusjon som barnehage eller skole eller på språkreir, mener doktorgradskandidaten.

Det er umåtelig viktig at barnet også får høre språket hjemme eller i samfunnet utenfor skolen, ellers blir språket fort et institusjonsspråk, sier doktorgradskandidat i samisk sosiolingvistikk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Elisabeth Scheller.