Sist helg ble den første delfinalen i joik arrangert i Kautokeino,
. Hun tilbys dermed en plass i neste års Sámi Grand Prix.Det er Samisk musikkfestival, arrangør av den største joikekonkurransen Sámi Grand Prix, som nå forsøker å få opp interessen for joik ved å arrangere fire ulike delfinaler i fire ulike land: Norge, Finland, Sverige og Finland.
- Les også:
- Les også:
Men ikke alle liker at de fire delfinalene er inndelt etter land. Unaturlig, mener joiker og nestleder Åse Márgget Holm i «Juoigiid Searvi» eller joikernes forening.
– Delfinalene skulle vært arrangert flere steder, der joikerne kunne konkurrert sammen med andre joikere fra samme område. Det finnes ulike joikedialekter, det joikes annerledes i Øst-Finnmark enn i eksempelvis Vest-Finnmark.
Bør konkurrere innen samme dialekt
Åse Márgget Holm peker på at i eksempelvis Tana i Øst-Finnmark joikes det på en spesifikk måte, som også joikere på finskside av grensa benytter.
Holm sier at også den særegne sørsamiske joikedialekta brukes av sørsamer både i Norge og Sverige, og at delfinaler derfor ikke bør følge landegrenser.
– Det hadde vært mer naturlig for joikerne å kunne konkurrere innen sin egen joikedialekt. Delfinalen i Kautokeino er den eneste delfinalen i hele landet, det blir for snevert, sier Holm.
Holm sier også at det er urettferdig for joikere fra andre steder om jurymedlemmene bare er fra Vest-Finnmark, og at deres vinnersjanse i stor grad avhenger av om jurymedlemmene har nok kunnskap om de ulike dialektene.
- Les også:
- Les også:
Vinneren av delfinalen får automatisk tilbud om en plass i finalen av den tradisjonsrike musikk- og joikekonkurransen Sámi Grand Prix, som går av stabelen i påska i Kautokeino.
– Ville blitt uendelig stort
Samisk musikkfestival har arrangert Sámi Grand Prix årlig siden 1990. Produsent Klemet Anders Buljo er ikke enig i kritikken som kommer fra Holm.
– Selvfølgelig finnes det mange joikevarianter eller dialekter i hele Sápmi, men det finnes også sosiolekter innenfor der igjen. Men skal man dele inn konkurransen etter slike kriterier ville det blitt så uendelig stort og omfattende, at vi ikke da ville maktet å arrangere SGP.
I tillegg peker Buljo på en annen utfordring, nemlig at den tradisjonelle joiken går tilbake i blant annet Finland og Russland. Mange joikere der har adoptert joikevarianter eller dialekter fra ulike steder i Finnmark, hvor joiken står sterkt.
– Skulle man da nektet en joiker fra Russland som joiker på en annen dialekt enn sin egen å delta i SGP? Det kan vi ikke gjøre, sier Buljo.
Buljo sier at alle som deltar har like stor vinnersjanse, og at musikkforeningen har tillit til sine jurymedlemmers kunnskap om joik.
– Er det en flink joiker som fremfører en god joik, så har vedkommende like stor sjanse som de andre. Våre jurymedlemmer kjenner joiken godt uavhengig av geografi.
Etterlyster joikemotivasjon
Åse Márgget Holm sier til NRK at joikeforeningen ikke har behandlet dette som en egen sak.
, og Holm er glad for at musikkfestivalen nå prøver ut delfinaler da . Foreningen vil nå be om et samarbeid fra neste år for å jobbe for en mer rettferdig konkurranse.– Jeg er ikke motstander av samarbeid, men Sámi Grand Prix er en innarbeidet rutine for oss. Vi har de ressursene og den kunnskapen som behøves for å arrangere dette årlig, og vi har per dags dato ikke behov for å samarbeide med andre aktører. Jeg vil heller oppfordre joikernes forening til å fortsette å motivere joikere til å joike mer og til å delta på slike joikekonkurranser, svarer Klemet Anders Buljo.