Hopp til innhold

– Snever joikedefinale

En joik kan ha mange dialekter. Det bør joikekonkurranser også ta hensyn til, mener joiker.

Sámi Grand Prix 2011

Sámi Grand Prix har blitt arrangert siden 1990 og er den største samiske musikk- og joikekonkurransen. For første gang arrangeres det egne delfinaler i forkant av SGP.

Foto: Kenneth Hætta

Sist helg ble den første delfinalen i joik arrangert i Kautokeino, som ble vunnet av Marit Kristine Hætta Sara . Hun tilbys dermed en plass i neste års Sámi Grand Prix.

Det er Samisk musikkfestival, arrangør av den største joikekonkurransen Sámi Grand Prix, som nå forsøker å få opp interessen for joik ved å arrangere fire ulike delfinaler i fire ulike land: Norge, Finland, Sverige og Finland.

Men ikke alle liker at de fire delfinalene er inndelt etter land. Unaturlig, mener joiker og nestleder Åse Márgget Holm i «Juoigiid Searvi» eller joikernes forening.

– Delfinalene skulle vært arrangert flere steder, der joikerne kunne konkurrert sammen med andre joikere fra samme område. Det finnes ulike joikedialekter, det joikes annerledes i Øst-Finnmark enn i eksempelvis Vest-Finnmark.

Bør konkurrere innen samme dialekt

Åse Márgget Holm čuojanasainnis

Åse Márgget Holm er selv joiker og nestleder i joikernes forening. Hun skulle gjerne sett langt flere delfinaler i Norge enn bare en.

Foto: Anne Olli

Åse Márgget Holm peker på at i eksempelvis Tana i Øst-Finnmark joikes det på en spesifikk måte, som også joikere på finskside av grensa benytter.

Holm sier at også den særegne sørsamiske joikedialekta brukes av sørsamer både i Norge og Sverige, og at delfinaler derfor ikke bør følge landegrenser.

– Det hadde vært mer naturlig for joikerne å kunne konkurrere innen sin egen joikedialekt. Delfinalen i Kautokeino er den eneste delfinalen i hele landet, det blir for snevert, sier Holm.

Holm sier også at det er urettferdig for joikere fra andre steder om jurymedlemmene bare er fra Vest-Finnmark, og at deres vinnersjanse i stor grad avhenger av om jurymedlemmene har nok kunnskap om de ulike dialektene.

Vinneren av delfinalen får automatisk tilbud om en plass i finalen av den tradisjonsrike musikk- og joikekonkurransen Sámi Grand Prix, som går av stabelen i påska i Kautokeino.

– Ville blitt uendelig stort

Klemet Anders Buljo

Produsent Klemet Anders Buljo har vanskelig for å se for seg hvordan en dialektinndeling av SGP ville blitt.

Foto: Roger Manndal / NRK

Samisk musikkfestival har arrangert Sámi Grand Prix årlig siden 1990. Produsent Klemet Anders Buljo er ikke enig i kritikken som kommer fra Holm.

– Selvfølgelig finnes det mange joikevarianter eller dialekter i hele Sápmi, men det finnes også sosiolekter innenfor der igjen. Men skal man dele inn konkurransen etter slike kriterier ville det blitt så uendelig stort og omfattende, at vi ikke da ville maktet å arrangere SGP.

I tillegg peker Buljo på en annen utfordring, nemlig at den tradisjonelle joiken går tilbake i blant annet Finland og Russland. Mange joikere der har adoptert joikevarianter eller dialekter fra ulike steder i Finnmark, hvor joiken står sterkt.

– Skulle man da nektet en joiker fra Russland som joiker på en annen dialekt enn sin egen å delta i SGP? Det kan vi ikke gjøre, sier Buljo.

Buljo sier at alle som deltar har like stor vinnersjanse, og at musikkforeningen har tillit til sine jurymedlemmers kunnskap om joik.

– Er det en flink joiker som fremfører en god joik, så har vedkommende like stor sjanse som de andre. Våre jurymedlemmer kjenner joiken godt uavhengig av geografi.

Se NRK sitt Sámi Grand Prix leksikon her

Etterlyster joikemotivasjon

Åse Márgget Holm sier til NRK at joikeforeningen ikke har behandlet dette som en egen sak. Foreningen har etterlyst delfinaler i SGP i mange år , og Holm er glad for at musikkfestivalen nå prøver ut delfinaler da interessen for å delta i SGP har vært dalende de siste årene . Foreningen vil nå be om et samarbeid fra neste år for å jobbe for en mer rettferdig konkurranse.

– Jeg er ikke motstander av samarbeid, men Sámi Grand Prix er en innarbeidet rutine for oss. Vi har de ressursene og den kunnskapen som behøves for å arrangere dette årlig, og vi har per dags dato ikke behov for å samarbeide med andre aktører. Jeg vil heller oppfordre joikernes forening til å fortsette å motivere joikere til å joike mer og til å delta på slike joikekonkurranser, svarer Klemet Anders Buljo.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.