NRK Meny
Normal

– Samfunnet forstår ikke hva fornorskningen har gjort

Fornorskningen har satt dype spor. Nå åpnes det for å trå i sporene igjen for å finne forklaring på hvilke konsekvenser det fikk, og hvorfor de oppsto.

Anne Kalstad Mikkelsen på Árran og Anne Silviken, som er forskningsleder og psykolog ved SANKS, invi

Anne Kalstad Mikkelsen på Árran og Anne Silviken, som er forskningsleder og psykolog ved SANKS, inviterer til seminar om taushetsbelagte tema.

Foto: Sander Andersen / NRK

Konsekvensene av det fornorskingsprosessen har gjort med samene skal nå tas opp i et to dagers seminar på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord.

Sammen med SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus) vil Árran sette fokus på det mange betegner som vanskelig å prate om, og som for mange har vært et taushetsbelagt tema.

– På dette seminaret, som er åpent for alle, kan hvem som helst få si det de mener og tror om hva fornorskningen har gjort med dem, sier seniorrådgiver ved Árran Anne Kalstad Mikkelsen, som med det inviterer til et to-dagers seminar 12. og 13. april.

Skårer dårlig

Tema for seminaret er fornorskning og helse. Et seminar der tap, smerte og forsoning tas opp, og der man får høre om levekår for den samiske befolkningen, og hvilke forhold som har hatt og fortsatt har for helse og livskvalitet for samene.

Anne Kalstad Mikkelsen trekker frem sin egen kommune Tysfjord som skårer dårlig på helseprofilene og levekårsparametrene.

– I 1999 hadde Tysfjord den tvilsomme ære å skåre dårligst av alle kommunene i Norge på levekårsparametrene til Statistisk sentralbyrå. Den tid var jeg varaordfører i kommunen, og fikk spørsmål fra media om hvorfor Tysfjord kommune skårer så dårlig på levekårsstatistikken. Det var vanskelig å svare på. Vi var da veldig raske med trekke frem det positive med å bo i Tysfjord.

Store utfordringer

Kalstad Mikkelsen mener at statistikken ikke forteller noe om livskvalitet, og hun fokuserte dermed overfor media på det fine med å bo i en kommune som Tysfjord.

– Vi turte ikke å gå inn å se på tallene. Nå, så mange år etter, tenker jeg det er på tide at vi tør å se litt nærmere på disse tallene, ta en diskusjon og forstå sammenhengene.

– Hva er årsaken til at vi i Tysfjord over år skårer veldig dårlig på helsestatistikk? Også de senere årene viser folkehelseparametrene at vi har utfordringer i kommunen, og større utfordringer enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med.

En del av norsk kulturarv

Forskningsleder og psykolog ved SANKS, Anne Silviken, mener det har vært for lite fokus på dette temaet som for mange er en historisk traume.

Hun mener samfunnet har for lite kunnskap og forståelse for konsekvensene det har hatt for den samiske befolkningen.

– Vi trenger mer forståelse på hvordan dette har berørt folk. Hvordan det sitter i kroppene til folk den dag i dag. For det gjør det jo. Fornorskningsårene sitter i befolkningen. På den måten lever det fortsatt.

– En annen ting er at mange samer og den samiske befolkningen opplever fortsatt strukturell diskriminering. Man har erkjent at fornorskningen har skjedd. Kongen har bedt om unnskyldning, men samtidig vet vi at det er en del av den norske kulturarven. Det er en del av min arv som norsk. Og jeg tenker at vi ikke har tatt et ordentlig oppgjør i forhold til å anerkjenne hvor alvorlig disse traumer var, og fortsatt er, for den samiske befolkningen, sier Silviken avslutningsvis.