Norge bør få . Det mener førsteamanuensis Ánde Somby ved UiT - Norges arktiske universitet. Somby mener museet må få fram den mer enn hundre år lange historien og politikken om å gjøre samer til nordmenn. Han ønsker også å sette søkelys på om fornorskninga egentlig er over.
Ser viktigheten
Sametingsråd Henrik Olsen er den i sametingsrådet som har ansvaret for å jobbe for mindre fornorskning. Han er positiv til forslaget om et museum om fornorskningen av samene.
– Jeg synes forslaget absolutt har noe for seg. Jeg ser viktigheten av å synliggjøre fornorskningen i våre institusjoner. Ikke bare i de samiske, men også de nasjonale, norske institusjonene. Vi vet også at fornorskningsperioden er kanskje den perioden i den samiske historie som har skapt størst endringer, gjerne i negativ forstand utifra et samisk synspunkt. Det er veldig viktig å få belyst den delen av historien, og det er også en oppgave museumsvesenet har.
Olsen forteller at Tromsø museum, som i dag har to store samiske utstillinger, skal inn i nye lokaler i Tromsø sentrum. Dette museet kunne være et av de eksisterende museene som kunne ha integrert fornorskning, om man velger å ikke gå for et helt eget museum for fornorskning.
– Tromsø museum vil helt sikkert være interessert i innspill fra det samiske samfunnet på hva de skal presentere av samisk historie i den nye utstillingen som er tiltenkt åpnet en del år fram i tid.
Jobber for et forsonings- og fornorskningskommisjon
Olsen befinner seg akkurat nå Nuuk i Grønland, hvor han sammen med sametingspresidenten skal høre mer om arbeidet til forsoningskommisjonen i et møte med representanter for hjemmestyret.
Grønland har nedsatt en forsoningskommisjon som arbeider ut fra en ramme om en intern forsoningsprosess, hvor det sentrale er at befolkningen i Grønland gjennom utviklingen har opplevd ulikhet - sosialt, kulturelt og økonomisk.
Også fra samisk side har det vært uttrykt et behov for en kommisjon som ser på virkningene av fornorskningstiden. I Sametingets plenum har det kommet et konkret forslag om forsonings- og fornorskningskommisjon.
– Vi skal høre om deres erfaringer med dette arbeidet og få en oppdatering hvor de er kommet nå og hva som kan være nyttig for oss å ta med i det arbeidet som vi iverksetter.
Ánde Somby ser for seg et museum med tre avdelinger; en historisk med bygninger og internatrom, en scenariodel om utopiene om fornorskninga, og en som ser historia fra en humoristisk side.
Foto: Piera Balto/NRKSametingsrådet har også luftet ideen for den regjeringen i Norge.
– Vi mener at et forsoningsarbeid må være godt forankret både i det norske og det samiske samfunnet for å få et bra resultat. I et sånt arbeid vil også det norske samfunnet kunne bli mer oppmerksom og opplyst på hva fornorskningen har medført for det samiske samfunnet.
Store forventninger
Ánde Somby har store forventninger til at Henrik Olsen og Sametinget kan klare å realisere hans forslag om et fornorskningsmuseum.
– Jeg tror at det er bra at nettopp Henrik Olsen har fått ansvaret for fornorskningsfeltet i sametingsrådet. Han har vært med på å bygge opp Riddu Riđđu-festivalen og jeg tror at han er mannen til å styre fremdriften av et slikt prosjekt, slik at vi får et fornorskningsmuseum.
- Les også:
- Les også:
