– Samerådet er en uavhengig frivillig samisk organisasjon. Vi samler alle de samiske organisasjonene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er en arena som kan fremme samenes syn på tvers av landegrensene, forklarer Samerådets president Áile Jávo.
Jávo ble under den 20. Samekonferansen i Murmansk nylig valgt som
for de neste fire årene. Den neste samekonferansen holdes i Trondheim i 2017 i forbindelse med 100-årsjubileumsåret til det første nordiske samemøtet i Trondheim 6. februar 1917.36-åringen fra Karasjok er gift og har to barn. Halvparten av livet så langt har hun brukt til samepolitikk.
– Jeg har vært samepolitisk aktiv ganske lenge, siden jeg var 18 år gammel, både gjennom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samerådet, forklarer Jávo.
- Les også:
– Truet med kutt lenge
Det er Nordisk ministerråd som er hovedfinansiør av Samerådet, men de har allerede i flere år truet med kutte hele pengestøtten fordi de ikke lenger kan se nytten av denne samiske organisasjonen.
Sametingene i Norge, Sverige og Finland har nemlig etter ministerrådets mening tatt over mye av det Samerådet hadde ansvaret for tidligere.
– Vi har i flere år hatt den trusselen hengende over hodet på oss. Bevilgningene har blitt kuttet ganske drastisk de siste årene. Dette har påvirket vårt arbeid ganske kraftig. Det er noe jeg kommer til å prioritere fremover å sikre finansieringen og å øke finansieringen. Nå er vi i dialog med ministerrådet angående dette. Vi er også på utkikk etter alternative finansieringsmuligheter, opplyser Jávo.
Etter opprettelsen av Sameting i Norge, Sverige og Finland og deres nylig etablerte samarbeidsorgan Samisk parlamentarisk råd, har Samerådet mer og mer fått en NGO-status (Non-Governmental Organization), der det primært representerer de deltakende organisasjonenes syn på samisk og annen urbefolkningspolitikk både nasjonalt og internasjonalt.
Internasjonalt arbeid
Samerådets status som såkalt ikke-regjerende organisasjon (Non-Governmental Organization - NGO) er i følge Jávo viktig i rådets internasjonale arbeid. Det vil si i både FNs permamente forum for urfolkssaker og i Arktisk råd.
– Det internasjonale arbeidet er viktig fordi man der lager en del politiske instrumenter og setter viktige ting på plass. Det er noe Samerådet har prioritert kraftig frem til nå, og det kommer vi fortsatt til å gjøre. Det vi nå skal ha økt fokus på er å bringe hjem det internasjonale arbeidet. Da vil vi vise hvordan vi kan dra nytte av for eksempel ILO-konvensjonen, FNs urfolksdeklarasjon og sånne ting, sier Jávo.
Hvordan vil dere gjøre det?
– Blant annet bistår vi nå Áborášša og Fiettar reinbeitedistrikter når det gjelder gruvevirksomhet i deres områder, svarer hun.
Hvorfor er det viktig for dere å være med i Arktisk råd?
– Der jobbes det blant annet med de store klimautfordringene. Det er veldig viktig å synliggjøre og forklare hvordan dette påvirker det samiske samfunnet, og spesielt samiske næringer som for eksempel reindrifta, forklarer Jávo.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Men kan ikke sametingene i Norge, Sverige og Finland ta seg av dette internasjonale arbeidet?
– Sametingene har en litt annen rolle. Internasjonalt, for eksempel i FN-systemet, sitter sametingene ved statens bord. Vi i Samerådet sitter derimot ved urfolksbordet, for å si det sånn, opplyser Samerådets president Áile Jávo.
Medlemsorganisasjoner i Samerådet:
- Norske Samers Riksforbund (NSR)
- Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
- Samenes Folkeforbund (SFF)
- Samernas Riksförbund (SSR)
- Same Ätnam - Den Samiska Riksorganisationen RSÄ
- Saami Association of Kola Peninsula
- OOSMO Saami Association of Murmansk Region
- Finske Samers Sentralforbund
Her er de faste medlemmene av Samerådet:
Åsa Larsson Blind, SSR
Lea Simma, SSR
Kristina Nordling, RSÄ
Per Olof Nutti, BEO
Tatjana Egorova, AKS
Andrej Danilov, OOSMO
Áile Javo, NSR
Geir Tommy Pedersen, NSR
Olav Mathis Eira, NBR
Ellen Inga Turi, NBR
Bjørg Bonk, SSF
Ara Aikio, SSG
Niko Valkeapää, SSG
Jouni Lukkari, SSG
Anne Nuorgam, SSG