Hopp til innhold

– Reindrifta vil ikke samarbeide

Reindrifta kommer ikke til å samarbeide med Nervei veilag, Gamvik kommune og Lebesby kommune om veien til Nervei. Dermed går det mot ekspropriasjon.

Byggingen av Nervei-veien
Foto: David Frode Nilsen

Trond Biti

Advokat Trond Biti.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Kommunene har en lang vei å gå i denne saken om de vil gå videre, sier advokat Trond Biti som representerer reinbeitedistrikt 13.

GULDAL: – Eat atte gal guovllu

HØR: – Gir ikke bort områder

– Må ekspropriere grunnen

Advokaten sier at ballen nå ligger hos det offentlige. Han tror ikke reindrifta kommer til å ha videre samtaler med Nervei veilag, og de to kommunene Gamvik og Lebesby.

– Distrikt 13 har gjort det alle andre ville gjort i slike saker, og har stått på sine krav. Men det er klart at de bare kunne gitt bort sine områder og rettigheter i området hvor man skal ha denne veien.

Advokat Biti er klar i at om man skal få denne veien til Nervei, så må grunnen eksproprieres med den prisen det har.

– Det er riktig at de må gjøre ekspropisjonsvedtak, betale erstatning og når alt det er gjort kan man sette i gang veiarbeid, sier Biti.

Nervei veilag har nå bestemt seg for ikke å anke lagmannsrettens kjennelse i denne saken.

LES HELE: Hålogaland lagmannsretts kjennelse

– For oss har hensynet til tidsaspektet i veiprosjektets videre framdrift vært den aller viktigste grunnen til at vi ikke kan anke dommen.
Vi har ingen tid å miste. Veilaget håper på å få i stand en avtale med reinbeitedistrikt 13. Dersom det ikke lar seg gjøre, må man via et ekspropriasjonsvedtak få forhåndstiltredelse slik at arbeidet kan fortsette så raskt som mulige, skriver veilaget i en pressemelding.

– Trodde det var FeFo-grunn

Varaordfører Stine Akselsen i Lebesby skjønner ikke at kommunen skal måtte ekspropiere grunnen hvor veien til Nervei er planlagt, fordi FeFo er grunneier.

– Jeg trodde at når FeFo eier grunnen, så kunne de gi oss denne muligheten til å ferdigstille veien, men vi må vurdere om hvordan vi skal gå videre med saken, sier Akselsen.

HØR: – Kjøper ikke grunnen

FeFo er grunneier i området, men bruksretten ligger hos reindrifta.

Marius Nilsen

Gamvik-ordfører Marius Nilsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Vil ferdigstille veien

Kommunestyrene i Gamvik og Lebesby har godkjent plan- og bygningsloven for veiutbygging, slik Nervei veilag har søkt om.

Ordfører Marius Nilsen i Gamvik er klar til å gå inn i samtaler med reindrifta for å kunne forhandle frem en avtale for området, slik at folket i Nervei skal få veien sitt.

– Dialog kan være den beste måten å få til en løsning i konflikten for at det blir vei til Nervei, håper Marius Nilsen.

Om man ikke finner andre muligheter for løsninger, så må man se på om området skal ekspropieres, mener Gamvik ordføreren.

HØR: Ønsker å ha dialog

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.