NRK Meny
Normal

– Pinlig for Norge

Sametingspresident Aili Keskitalo har full forståelse når maori-befolkningen demonstrerer mot Statoils planer om å lete etter olje i New Zealand.

Demonstrasjoner i Auckland mot Statoil oljeleting
Foto: Greenpeace/

Aili Keskitalo

– Norge ønsker å fremstå som et urfolkvennlig land. Dette forplikter også statlige selskaper, mener sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Marte Lindi

– Det er pinlig for Norge når Statoil så aktivt går inn for å lete etter olje i et område som anses for å være hellig for landets urfolk, mener Keskitalo.

Det var natt til tirsdag at newzealandere danset krigsdans mot Statoil . Over 600 mennesker hadde samlet seg i Auckland på New Zealand i protest mot selskapets planer om å bore etter olje i havet nord for landet.

Også Greenpeace Norge vil være med på denne dansen, og utfordrer til samarbeid med Sametinget.

– Jo flere vi er sammen, jo sterkere blir vi. Da har vi også større sjanse for å vinne denne motstandskampen, sier leder Truls Gulowsen.

Men sametingspresidenten vil på nåværende tidspunkt ennå ikke komme med noe klart svar til utfordringen fra Greenpeace-lederen.

– Tidligere har vi imidlertid hatt stor nytte av å utveksle informasjon i lignende saker hvor andre aktører og interessenter har vært involvert.

– Hvordan vil Sametinget jobbe videre med denne konkrete saken?

– Fos oss vil det være naturlig å henvende oss til Statoil og norske myndigheter for å utveksle nærmere informasjon om saken.

Håper på stort engasjement

Truls Gulowsen

Sametinget har vært et viktig samarbeidspartner i liknende saker tidligere, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, mener at Sametinget har vært til stor hjelp i kampen mot Statoils tjæresandvirksomhet i Canada.

– Her har Sametinget vært en viktig alliert for å støtte urfolks rettigheter.

Nå håper han på like stort engasjement for maorienes rettigheter i New Zealand.

– Oljeletinga foregår i ekstremt dypt vann i et ekstremt sårbart område som i tillegg er et hellig området for landets urfolk, forklarer Gulowsen.

– Må forbys

Det var i november i fjor at Statoil fikk tildelt en 100 prosents eierandel i en letelisens med varighet på 15 år i Reinga-bassenget utenfor vestkysten av Northland.

Lisensen dekker rundt 10.000 kvadratkilometer og ligger 100 kilometer fra land vest for Nordøya på New Zealand. Vanndypet i området er 1.000 til 2.000 meter.

Maoriene anser området Statoil skal lete etter olje i, Aotearoa, som det helligste punktet i landet og føler seg overkjørt av myndighetene som har delt ut lisensen.

– Våre hav, vi ønsker ikke å se på at noen kommer og tar dem fra oss. Vi ønsker å være den første nasjonen der oljeboring på dypt vann blir forbudt, sa Greenpeace-talsmann Steve Abel under demonstrasjonen, ifølge New Zealand Herald .

– Hvorfor lærer de aldri?

Gulowsen synes det er uforståelig at Statoil ikke har lært av oljesandprosjektet i Canada. Også her var selskapet i sterk konflikt med landets urfolk. Torsdag kom meldingen om at Statoil har besluttet å usette dette prosjektet med minst tre år .

– Da er det ingen grunn til å gå til New Zealand for å oppsøke samme type konflikt. Dette er svært pinlig for Norge som forsøker å fremstå som forkjemper for miljø, klima og urfolksrettigheter.

– Må følge FN-vedtak

Også sametingspresident synes det vil være naturlig for Statoil som et heleid norsk selskap, å følge de prinsipper som Norge står for. Hun har nettopp kommet tilbake til Norge fra FNs verdenskonferanse om urfolk i New York hvor det ble vedtatt et sluttdokument .

I henhold til dette, er FNs medlemstater forpliktet til å konsultere og samarbeide med urfolk i saker som anses viktig for dem. Sametingspresident forventer at dette blir fulgt opp av myndigheten på New Zealand.

– Men også selskap med virksomhet innenfor FNs medlemsland, bør følge prinsippene i FNs urfolkserklæring, mener sametingspresident Aili Keskitalo.