Hopp til innhold

– På vei mot en ny verdensorden

– Det dårlige resultatet på FNs klimatoppmøte er et uttrykk for ny maktbalanse og en ny verdensorden, mener landsstyreformannen på Grønland.

Kuupik Kleist
Foto: JOERGEN CHEMNITZ / AP

Formannen for det grønlandske landstinget Naalakkeruisut, Kuupik Kleist, kaller i dag resultatet av klimatoppmøtet i København for både ergerlig og sørgelig.

Københavnererklæringen eller Copenhagen Accord er en frivillig erklæring, som ble sluttresultatet av COP15.

– Og det er sørgelig, understreker Kuupik Kleist.

– Lite forpliktende

Det er helt frivillig for landene å tilslutte seg erklæringen, hvor de blant annet skriver under på at den globale temperaturstigning ikke må overstige 2 grader.

COP15 var ellers en historisk mulighet for å få en bindende global klimaavtale, mener Kleist.

– Dels i forhold til tiden vi lever i med den oppmerksomhet som er på klimaet. Men også fordi det for første gang i verdenshistorien lyktes å samle så mange stats- og regeringssjefer. Derfor er det jo ekstra ergerlig at det ikke lyktes å få en avtale i stand som er mere vidtrekkende og forpliktende for verdenssamfunnet enn den frivillige erklæringen som toppmøtet endte med, mener formannen for Naalakkersuisut til Kalaallit Nunaata Radioa .

Erklæringen har kke noen tall for hvor mye hvert land skal redusere sitt CO2-utslipp for å hindre de globale temperaturstigningene i å overstige to grader.

– Maktkamp mellom rike og fattige

Men Kuupik Kleist mener ikke at det danske formannsskape er skyld i det dårlige sluttresultatet.

– Jeg tror at det man blant annet skal observere er at det utspiller seg en maktkamp først og fremst mellom de rike og de fattige landene om hvem som styrer verden. En amerikansk president kan ikke lengre bare tre inn i et rom og si at slik og slik skal det være. Resten av verden følger ikke automatisk med lengre, påpeker Kleist.

Kuupik Kleist mener at COP15 vitner om en ny maktbalanse i verden.

– Kina har jo markert seg meget kraftig i disse dager. Kina har sammen med de fattige landene satt ned hælene og krevd en ny verdensorden, som tilsier at det må mere sosial rettferdighet til. De fattige landene skal ha plass til økonomisk utvikling. Det vil ikke lengre være mulig å utnytte de fattige landene, som det historisk sett har skjedd. Jeg tror at noe av det der er meget spennende. Fra nå av arbeides det med en ny verdensorden, hvor maktfordelingen vil bli annerledes, lyder det fra Kuupik Kleist.


Korte nyheter

  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK
  • Finske veier ødelagt under Nato-øvelse

    Veiene i Enontekiö-området i Nord-Finland har trolig ikke tålt den store Nato-øvelsen i mars.

    Markku Taskinen kjører skolebuss og kjenner hver eneste sving, hull på veien og dumper.

    – Tunge kjøretøyer har påført veien til Norge store skader. Flere steder er veidekket blitt most slik at det har sprukket, forklarer Taskinen til Yle Sápmi.

    Moderne panservogner kan veie mer enn 60 tonn.

    – Jeg har opplevd punkterte dekk flere ganger. Flere har fortalt meg at de billyktene deres er skadet og frontrutene knust, forteller bilreperatør Oula Alamattila.

    Det finske forsvaret lover å undersøke områdene der øvelsen pågikk. De vil kartlegge hvordan skader øvelsen har påført naturen og veiene.

    Nordfinske veier ødelagt etter Nato-øvelse
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Geainnut billašuvvan Nato-hárjehallamiid olis

    Eanodaga guovllu geainnut eai dáidde leat gierdan njukčamánu stuorra Nato-hárjehallamiid.

    Markku Taskinen vuodjá skuvlabiilla ja dovdá geainnu juohke mohki, rokki ja čáhkkama.

    – Lossa vuojániid dihte Norggageidnui leat deaddašuvvan smávva gobit dego bárrun ja geaidnobajildus lea luoddanaddan geainnu mielde, čilge Taskinen Yle Sápmái.

    Ođđaáigásaš pánservovnnat sáhttet deaddit eambbogo 60 tonna.

    – Musge leat ráigánan máŋga rieggá jo. Olbmuin leat biilačuovggatge billašuvvan roggás geainnu dihte, muitala Oula Alamattila.

    Bealuštanfámut áigot fitnat dárkkisteamen guovlluid ja dutkat makkár vahágiid hárjehus lea dagahan eatnamiidda ja geainnuide.

    Nato-øvelse skade finske veier
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi