Hopp til innhold

– På vei mot en ny verdensorden

– Det dårlige resultatet på FNs klimatoppmøte er et uttrykk for ny maktbalanse og en ny verdensorden, mener landsstyreformannen på Grønland.

Kuupik Kleist
Foto: JOERGEN CHEMNITZ / AP

Formannen for det grønlandske landstinget Naalakkeruisut, Kuupik Kleist, kaller i dag resultatet av klimatoppmøtet i København for både ergerlig og sørgelig.

Københavnererklæringen eller Copenhagen Accord er en frivillig erklæring, som ble sluttresultatet av COP15.

– Og det er sørgelig, understreker Kuupik Kleist.

– Lite forpliktende

Det er helt frivillig for landene å tilslutte seg erklæringen, hvor de blant annet skriver under på at den globale temperaturstigning ikke må overstige 2 grader.

COP15 var ellers en historisk mulighet for å få en bindende global klimaavtale, mener Kleist.

– Dels i forhold til tiden vi lever i med den oppmerksomhet som er på klimaet. Men også fordi det for første gang i verdenshistorien lyktes å samle så mange stats- og regeringssjefer. Derfor er det jo ekstra ergerlig at det ikke lyktes å få en avtale i stand som er mere vidtrekkende og forpliktende for verdenssamfunnet enn den frivillige erklæringen som toppmøtet endte med, mener formannen for Naalakkersuisut til Kalaallit Nunaata Radioa .

Erklæringen har kke noen tall for hvor mye hvert land skal redusere sitt CO2-utslipp for å hindre de globale temperaturstigningene i å overstige to grader.

– Maktkamp mellom rike og fattige

Men Kuupik Kleist mener ikke at det danske formannsskape er skyld i det dårlige sluttresultatet.

– Jeg tror at det man blant annet skal observere er at det utspiller seg en maktkamp først og fremst mellom de rike og de fattige landene om hvem som styrer verden. En amerikansk president kan ikke lengre bare tre inn i et rom og si at slik og slik skal det være. Resten av verden følger ikke automatisk med lengre, påpeker Kleist.

Kuupik Kleist mener at COP15 vitner om en ny maktbalanse i verden.

– Kina har jo markert seg meget kraftig i disse dager. Kina har sammen med de fattige landene satt ned hælene og krevd en ny verdensorden, som tilsier at det må mere sosial rettferdighet til. De fattige landene skal ha plass til økonomisk utvikling. Det vil ikke lengre være mulig å utnytte de fattige landene, som det historisk sett har skjedd. Jeg tror at noe av det der er meget spennende. Fra nå av arbeides det med en ny verdensorden, hvor maktfordelingen vil bli annerledes, lyder det fra Kuupik Kleist.


Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.