Hopp til innhold

– NRL-styret må trekke seg

Tidligere leder i NRL, Odd Erling Smuk, mener dagens styre må trekke seg på grunn av uenighet med landbruksministerens mål om å få ned reintallet i Finnmark.

Bilde

Odd Erling Smuk mener leder Nils Henrik Sara og resten av styret i Norske reindriftssamers landsforbund bør fratre. Sara har ingen forståelse for kritikken.

Foto: Eilif Aslaksen/Liv Inger Somby (montasje)

– Alle vet jo at slik kan det ikke fortsette, at det ikke slaktes i Indre-Finnmark, sier Odd Erling Smuk, reindriftsutøver og tidligere leder av Norske reindriftssamers landsforbund (NRL).

Dømt til å tape

– Det fører til negative konsekvenser for alle. Når det ikke slaktes, uteblir også pengene i næringa. Folk blir enda mer avhengige av statskassen.

Norske reindriftssamers landsforbund er en bremsekloss i arbeidet med å få ned reintallet, har landbruksministeren gitt uttrykk for.

Det har Smuk forståelse for.

– Man er nødt til å løse problemene, og når NRLs nåværende styre ikke finner noen løsninger, da er det bare en ting å si; styret må forlate posisjonen sin, spesielt når det velger å gå i åpen konflikt med selveste landbruksministeren, noe det er dømt til å tape, sier Odd Erling Smuk.

Bare tidsspørsmål

– Det bare et tidsspørsmål hvor lang tid det går før staten bryter av hele samarbeidet med NRL, sier han.

Magne Andersen

Reindriftsutøver Magne Andersen støtter Smuk i kritikken.

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

– Hvilke feil er det NRL gjør etter din mening nå?

– Problemet er i større grad det de ikke gjør istedetfor hva de gjør, sier Smuk.

Reindriftutøver og distriktsleder Magne Andersen støtter Smuk. Han mener at lederen i NRL, Nils Henrik Sara, må foreslå å trekke seg.

– Det er jeg enig i. De har ikke gjort jobben sin når det gjelder å få ned reintallet, sier Andersen.

Støtter Brekk

Magne Andersen har sammen med en annen reindriftsutøver fra Rakkonjarga i Øst-Finnmark skrevet leserinnlegg i avisene om reindrifta.

I innlegget får landbruksminister Lars Peder Brekk full støtte i arbeidet med å få ned reintallet og tilpasset det beitegrunnlaget som finnes i dag.

Rein

– NRL synes å tilnærme seg problemstillingene på en lite konstruktiv måte, skriver landbruksministeren i et brev til NRL 31. januar.

Foto: ERIK VEIGÅRD/NTB Scanpix

– Det ser faktisk ut som Brekk tar dette på alvor, og vil jobbe med å få ned reintallet i de distriktene i Finnmark hvor det er for høyt. Vi har veldig god erfaring med det og har løftet vår produksjon år etter år, sier Andersen.

Ingen planer om å trekke seg

Nils Henrik Sara har overhodet ingen planer om å trekke seg.

– Jeg er forundret over disse reineierne som ikke tenker på at denne saken ikke bare handler om dyr, men også mennesker, sier Sara.

Han viser til at NRL har strevd med å få forståelse fra sentrale myndigheter, og at man har kommet nærmere hverandre i forbindelse med siste reindriftsavtale.

– Et bredt sammensatt utvalg skal se på utfordringene i de områdene hvor reintallet er for høyt. På bakgrunn av det vil det bli lagt slakteplaner for neste høst, sier NRL-lederen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK