NRK Meny
Normal

Vil ha museet inn i ordnede forhold

I snart en generasjon har de drevet museumsvirksomhet uten noe slags lokaler. Nå ønsker de å få dette inn i mere ordnede forhold.

Jonasgammen i Beiarn

Jonasgammen i Beiarn i Nordland er en av to bevarte gammer på norsk side knyttet til pitesamisk tradisjon, og er et av mange prosjekt Pitesamisk museum har stått for i samarbeid med eier og Silvermuseet.

Foto: Arnstein Brekke

I mange år har de registrert kulturminner, restaurert og tatt vare på bygninger og kulturgjenstander. Likevel har de ikke noen slags lokaler for utstilling, preparering og lagring. Det handler om et museum uten lokaler, men likevel med stor virksomhet.

– For 25 år siden begynte vi med bygningsvern og kulturminnevern i gamle Skjerstad kommune. Også da var det samiske like viktig som det norske.

En slags geriljavirksomhet

Det forteller Arnstein Brekke, som er den ene i duoen som i mange år har jobbet spesielt med bygningsvern og registrering av kulturminner under stiftelsen Pitesamisk museum.

– Vi så at vi har så store verdier og ressurser omkring, og tenkte å bevare det på rot, dokumentere det, samle kunnskap om det, og formidle det der ting hører hjemme. Det var det viktigste og beste vi kunne gjøre. Vi har holdt på med en slags geriljavirksomhet. Men nå er det behov for å komme oss videre, forteller Brekke entusiastisk.

Arnstein Brekke og Ingrid Lien

Arnstein Brekke og Ingrid Lien. To entusiastiske sjeler som arbeider for å bevare den pitesamiske historien.

Foto: Sander Andersen / NRK

Berge verdier

Selv om Pitesamisk museum har holdt på med dette i 25 år, har de ikke noe eget lokale.

Brekke forteller om mye arbeid med det som etter hvert er blitt store verdier som de har reddet i samarbeid med private eiere, og også med Silvermuseet i Arjeplog. Nå håper museet å få mere struktur i arbeidet.

– Vi anser dette for å være viktige og interessante ting som er i det pitesamiske området, og som er viktig for samisk kultur og identitet, og også viktig som en dokumentasjon på møte mellom kulturer. Vi ser også at det her er stort forskningspotensiale for formidling, og grunnlag for videreutvikling.

Les: Redd for at kulturarven havner på feil sted

Ugresset er luket

Brekkes kompanjong Ingrid Lien venter nå på at noe skal skje, og ser for seg et lokale for preparering, bevaring og for å vise dette til andre.

– Vi har til nå bare luket ugresset. Det er jo nå pløyinga starter. Skal vi få sådd noe, så er vi nødt til å pløye og harve nå, og få det til å vokse og gro.

– Lokaler må vi jo ha på et eller annet plan, men hvor stort og vidt, det får tida vise. Det viktigste er å formidle historien der historien har oppstått, og der den er. Og det er i de områdene vi har bevart bygninger og registrert kulturminner. Den historien kan ikke flyttes inn i et bygg.

Høyskytte Vesterli, bygd 1890-årene i skjelterteknikk, bjørk

Høyskytte i Vesterli bygd 1890-årene i skjelterteknikk. Et bygg i pitesamisk område som er restaurert og ivaretatt.

Foto: Pitesamisk museum

Forene krefter

Lien ser likevel for seg at museet må formaliseres enda mer, og dermed er et lokale helt nødvendig. Lien ser også for seg en samlokalisering med det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe.

– For å ha en sentral plass for å oppbevare gjenstander og fotografier. Vi har også behov for en samlingsplass og et møtelokale, for å være samlet. Nå vil vi forene disse kreftene for å få til en institusjon.

Les: – Det er sånt som dette vi vil ha mere av

Og Ingrid Lien betegner det pitesamiske området for å være en hvit flekk på museumskartet.

– Det er et hvitt, ubeskrevet område fra Árran i Tysfjord i nord til Hattfjelldal i sør. Det er nå på tide å ta tak i dette.

– Vi har et stort område, og vi har allerede en godt samarbeid med Silvermuseet i Arjeplog. Så vi har er masse fine samarbeidskonstellasjoner på gang, avslutter Lien.

Les også: Dediserer pris til ikke-eksisterende samisk kunstmuseum