Hopp til innhold

– Andre må vike for reindrifta

Leder i Reindriftsstyret mener at reindrifta ikke tåler ikke å miste mer beiteareal.

Ottar Befring

Ottar Befring. Leder i reindriftsstyret.

Foto: Åge André Breivik / NRK

Representanter for frittstående lister i Sametinget mener at annen samisk næringsutvikling hemmes av den spesielle posisjonen som reindrifta har.

På Sametingets plenumsmøte denne uken kritiserte de tingets største partier for at de ikke tør å delta i diskusjonen om hvor stor plass reindrifta skal ha i det samiske samfunnet.

LES OGSÅ: Gikk i strupen på reindrifta

– I særstilling i Europa

Leder i Reindriftsstyret, Ottar Befring, presiserer at han ikke vil blande seg inn i hva Sametinget gjør i forhold til reindriftsnæringen, men han mener at det ikke er tvil om at denne næringen har spesielle behov som det er viktig å ta hensyn til:

Reindrifta er avhengig av store arealer og når andre interesser kommer i konflikt med bruken av disse, bør reindriftas behov veie tungt, sier Befring.

I dag drives det reindrift på 40 % av Norges landareal og betydelig mer i Finnmark, påpeker Befring. Han minner også om at dette er den eneste nomadiske næringen vi har igjen i Europa og han mener dette i seg selv sier litt om den betydning som reindrift har.

– I tillegg er det viktig å huske på at reindrifta også er en viktig kulturbærer når det gjelder samiske interesser og samisk framtid, sier Befring.

– Må kunne diskutere

Det er Finnmarkslista og De fastboendes liste i Sametinget som mener at reindriftsnæringen tar for stor plass i den samiske samfunnsutviklingen. De er bekymret for at reindriftas spesielle stilling i Finnmark kan gå på bekostning av annen næringsutvikling. Dette er Fylkesråd for næring i Finnmark, Kåre Simensen, enig i:

Kåre Simensen (Ap)

Kåre Simonsen (Ap). Fylkesråd i Finnmark.

Foto: Finnmark fylkeskommune/Åserud

– Vi registrere allerede i dag at reindrifta har konflikter med andre viktige næringer i Finnmark, som for eksempel landbruket, sier Simensen.

– Det er viktig å diskutere reindriftas plass og posisjon i Finnmark, men det må ikke bli sånn at reindrifta skal utvikles på bekostning av landbruket, for det taper begge næringene på, sier han.

Simensen er også enig med Befring i det at reindrifta er viktig for den samiske kulturen og for Finnmark, men legger til at det da er viktig å presisere at man tenker på bærekraftig reindrift.

Hvis det skal være slik at det bare blir flere og flere rein i Finnmark uten at det skapes mer verdi av det, da bør vi nok diskutere reindriftas betydning i fylket, sier Simensen.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby