Hopp til innhold

Gikk i strupen på reindrifta

Toril Bakken Kåven dundret løs mot reindrifta fra Sametingets talerstol i formiddag. Hun hevdet at ingen tør å ta en kamp mot reindrifta og reindriftsloven. – Dette er en skam.

Toril Bakken
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

HØR HELE INNLEGGET: Toril Bakken Kåven

– Det vi ser i Nervei-saken er at en samisk næringsgruppe som får overkjøre et annet samisk lokalsamfunn. Lokalsamfunnet står helt maktesløs tilbake, sa Bakken Kåven fra Sametingets talerstol.

Hun mener det nå er på tide å se nærmere på reindriftsloven og rettighetene næringen har.

– Jeg synes det er en skam at sametingsrådet ikke er klarere i forhold til denne type konflikter. Man tør ikke å si rett ut at reindrifta faktisk tar rettigheter fra andre samer. Enten er det feighet eller så ønsker man ikke likeverd, sa Bakken Kåven.

– Mange fortviler

Reinslakting
Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

Sametingsrepresentanten som er valgt inn fra Alta, og representerer Finnmarkslista, hevder det finnes mange enkeltsaker som offentlighetene ikke hører om.

– Det sitter mange fortvilte folk som sitter rundt omkring og ikke får drive næringsutvikling. Disse får aldri leve slik de har gjort tidligere fordi reindrifta sier nei. Dette kan de gjøre fordi reindriftsloven sier de kan si nei, sa Toril Bakken Kåven.

Hun ga klart uttrykk for at det er noe feil med reindriftsloven.

– Det er ikke noe feil med reindrifta; de følger bare loven. Dette er noe jeg har tatt opp fra denne talerstolen mange ganger. Hva gjør vi når vi ser at det er flere og flere konflikter mellom ulike samiske interesser. Det er ingen som tør å uttale seg om dette, og det er der de store utfordringene ligger i Finnmark fremover, sa representanten fra Alta.

Kritisk til presidenten

Toril Bakken Kåven kritiserte også sametingsrådet.

– Ingen må forledes til å tro at sametingsrådet er villig til å ta en kamp på vegne av elvesamer, sjøsamer, andre utmarksnæringer og fastboende. Vi har hørt så mange ganger at rådet ikke er interessert, og at det aller viktigste det jobber med er reindriftsnæring, sa hun.

I innlegget viste Bakken Kåven til det sametingspresidenten hadde forsøkt å gjøre i forhold til Nervei-saken.

– Måten presidenten har prøvd å løse dette på, er å innkalle til forhandlinger. Der har vi sett reindriftas holdning. De har absolutt ingen interesse, og det skjønner jeg veldig godt. Reindrifta har loven på sin side. Derfor trenger de ikke å samarbeide med noen som helst, sa hun blant annet, sa hun.

– Galt å sette samer mot hverandre

Janoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Jánoš Trosten imøtegikk sametingskollega øyeblikkelig. Han likte ikke at samer settes opp mot hverandre.

GULDAL: Janos Trosten

– Jeg beklager sterkt at enkelte sametingsrepresentanter er med på å ta denne debatten til et nivå som i alle fall jeg ikke ønsker. Jeg skal ikke si hva som er rett i Nervei-saken, men konstaterer at den er blitt gjenstand for rettsbehandling. Jeg er sikker på at det vil komme en løsning.

Trosten roset også sametingspresidenten for å ha forsøkt å få dialog om Nervei-saken.

– Det er dialog som fører fram, og ikke slik Toril Bakken Kåven gjør; å sette grupper opp mot hverandre. Det fører ikke fram til noe. Jeg er ikke med på en politikk hvor vi setter fronter mot hverandre, sa Trosten.

Også Aps gruppeleder, Willy Ørnebakk, mente utfallet til Bakken Kåven var urimelige.

HØR: Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk (t.h.) og Egil Olli

Willy Ørnebakk (t.h.) og sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han avviste at sametingsrådet bare jobber for reindrifta, og viste til både fiskeri- og jordbrukssaker.

– Jeg beklager det veldig at Toril Bakken Kåven bidrar til å trekke opp den skjeve debatten som har vært i finnmarksmedia den siste tiden, sa Ørnebakk.

– Går i forsvarsposisjon

Representanten fra Finnmarkslista fastholdt kritikken av reindriftsnæringen.

– Jeg konstaterer at flere går i forsvarsposisjon hver gang man er så frekk å nevne reindrifta fra denne talerstolen.

HØR: Toril Bakken Kåven svarer

Toril Bakken Kåven sa at det er viktig å løfte fram konfliktene.

– Jeg går ikke med på at jeg er med på å nøre opp omkring konflikter. Av og til må man legge konfliktene på bordet for å finne en løsning. Hvis man ikke har sett hva som skjer rundt omkring i Finnmark etter mange år, så må man virkelig gå noen runder med seg selv. Jeg vil ikke lenger være med på å tie ihjel konfliktene, sa hun.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK