Hopp til innhold

Ikke imponert over kartverket

– Statens kartverk gjør seg vrange inntil det komiske når de hevder at flerspråklige vegskilt er «forvirrende», sier den påtroppande Målungdoms-lederen

Vebjørn Sture

Påtroppende leder, Vebjørn Sture, i Norsk Målungdom.

Foto: Odin H. Omdal

Målungdommens leder er ikke imponert over at kartverket etter hans mening nå vil pålegge tospråklege kommunar å holde seg til étt-språklige skilt.

Reaksjonen fra Norsk Målungdom kommer etter at Statens Kartverk har reagert mot samisk-norske gate- og veinavn, som kartverket mener er ulovlige.

– Kommunene har ikke lov å vedta parallellnavn, har fylkeskartsjef i Finnmark og Troms, Arne Olav Berg, uttalt.

I følge Berg må adressenavn være entydige, slik at disse ikke skaper forvirring – og slik at disse kan lagres i databaser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bilde

Dette er ulovlig ifølge Statens Kartverk.

Foto: Mathis Eira / NRK

«Kartverket demonstrerer ein heilt openbar mangel på forståing»

– Å skilte veger på både norsk og samisk er et viktig tiltak, både for å heve statusen for samiske språk, men også for å gjøre samisk synlig i hverdagen for de som brukar det. Kartverket demonstrerer en helt åpenbar mangel på forståelse for hvordan det er å være i en språklig mindretallssituasjon, argumenterer Vebjørn Sture i Norsk Målungdom.

Han mener kartverket setter seg på bakbena.

– Istedenfor å grynte om matrikkelloven, burde Kartverket ta initiativ til å endre de lovparagrafene som eventuelt måtte stå i vegen for flerspråklig skilting, sier Sture.

– Vitner om språklig sneversyn

Målungdommens påtroppende leder, Vebjørn Sture, mener styresmaktene burde oppmuntre til å skilte på flere språk i de områdene der dette er aktuelt.

– Å skylde på at flerspråklige skilt er «forvirrende», er så langt bak mål at det nesten ikke er til å tro. Det finnes bøttevis av flerspråklige land som mestrer dette helt fint. Å hevde at det ikke kan fungere i Norge, vitner først og fremst om språklig sneversyn, avslutter Sture.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK