Han har fått samisk i vrangstrupen

Et flertall i Sør-Varanger kommunestyre har vedtatt å fortsette arbeidet med å få trespråklig skilting i kommunen, men ikke alle er enige i flertallets vedtak.

Gruppeleder i Frp, Terje Hansen, forstår at russisk språk må være synlig for dem som kommer over grensa, men ser ikke samme behovet når det gjelder samisk.

– Vi har jo folk som snakker norsk her. Jeg ser ingen grunn til å bruke samisk. Hvis jeg skal si det personlig, så har jeg fått nok av det her samiske, hvor alt skal være samisk for tiden. Det er visst nok in for tiden at alt skal være samisk holdt på å si i halve Norge, påpeker Terje Hansen.

• Les også: Savner samiske skilt i Sør-Varanger
• Wikipedia: Samiske geografiske navn Sør-Varanger (ekstern lenke)

– Ikke samisk kommune på noen måte

Frp-gruppelederen mener at det bare er tull å blande det samiske inn i skiltdebatten i kommunen.

– Utgangspunktet er jo at Sør-Varanger ikke er noen samisk kommune på noen måte. Derfor ser jeg ingen behov for samiske navn på steder som har norsk opprinnelse, påpeker Hansen.

Men det sies jo at det finnes ganske mange steder i kommunen som har hatt samiske navn før.

– Jeg skal ikke se bort i fra det. Det er sikkert riktig at det har vært samiske navn en gang i tiden, men i dag har vi ikke samiske navn og vi har minimal bosetning av samiskætta her i Sør-Varanger, hevder Hansen.

Hansen mener at det er helt naturlig at det lokale Frp-laget i Sør-Varanger ikke har særlig sans for det samiske i kommunen.

– Du vet jo, som utgangspunkt er vi jo Frp og vi er jo veldig klar på dette. Vi har en nasjon som heter Norge og vi har ett folk og vi har primært et hovedspråk. Vi føler jo i utgangspunktet at det er likhet for alle sammen. Det neste spørsmålet blir jo om vi skulle ha skilta alt på nynorsk og ikke på samisk, argumenterer Terje Hansen.

I dvale siden 2005

Sør-Varanger kommune i Finnmark har vedtatt at det skal skiltes på samisk, finsk og norsk der det faller naturlig.

De tar dermed opp igjen skiltprosjektet som har ligget i dvale siden 2005.

Varaordfører Ole Gabrielsen (SV) mener det er på tide å få opp trespråklige skilt.

– Vi ønsker å skilte alle statlige, fylkeskommunale og kommunale veier med på tre språk der det er naturlig. Før de ble endret var det jo samiske mange samiske stedsnavn i kommunen, forklarer Gabrielsen.

Gabrielsen er ikke enig med Frp-gruppelederen i hans beskrivelse av kommunens samiske historie.

– Før navnene ble endra var det jo de fleste stedsnavnene i kommunen samiske. Derfor ønsker vi å få disse navnene tilbake. Det er også flere av stedene som har finske navn, forklarer Gabrielsen.

Varaordføreren sier at når det er snakk om de samiske stedsnavnene så er det aktuelt med en kombinasjon med nordsamiske og østsamiske stedsnavn.

I Sør-Varanger kommune vil det minimum bli følgende stedsnavnskilt:

Bugøynes 1 skilt, Jakobsnes 2 skilt (1 ved ankomst og 1 ved utkjøring), Ropelv 1 skilt, Lanabukt 1 skilt, Skrøytnes 2 skilt (1 fra hver side på kommuneveien), Melkefoss 2 skilt (1 fra hver side på kommuneveien).

Påbegynt i 2005

Komite for kultur og oppvekst vedtok i februar 2005 at kommunen skulle starte arbeidet for trespråklig skilting i Sør-Varanger.

En komite på fire personer ledet av Trond Hansen startet høsten 2005 sitt arbeid. Den har siden sendt lister over stedsnavn i Sør-Varanger til Navnekonsulentene for samisk og finsk. Det foreligger ikke per dato noen konkret tilbakemelding med navnesetting.

Videre er det spilt inn at komiteen må utvides med en representant fra det østsamiske miljøet i kommunen.

Rådmann Bente Larssen beklager i sin vurdering at den trerpråklige skiltingen ikke er blitt realisert seks år etter at komite for kultur og oppvekst i februar 2005 vedtok å starte dette arbeidet.

"Det er beklagelig at arbeidet med saken har tatt så lang tid. Det vil ikke være mulig å komme videre i saken uten at en får en avklaring med første innspill fra navnekonsulentene for samisk og finsk", skriver rådmannen.

Rådmannen skriver videre at kommunen selv må finansiere/bekoste skiltene på kommunale veier. Det anslås at kostnadene per skilt (tre språk) til å ligge et sted på mellom 15.-20.000 kroner. Rådmannen ser ingen muligheter til å finansiere/delfinasiere de fysiske skiltene som til slutt skal måtte settes
opp.