Hopp til innhold

– Jubileumsåret ødelegges av rot

Presidentkandidaten til Norske Samers Riksforbund (NSR) mener det er beklagelig at pengekrangel kaster skygger over jubileumsåret til barentssamarbeidet.

Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo håper at Barentssekretariatets økonomiske situasjon blir avklart snarest.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg er forundret over at det er mulig med et slikt rot det året barentssamarbeidet skal holde 20-årsjubileum. Jeg hadde fått den forståelsen at i år skulle vi løfte barentssamarbeidet og urfolkssamarbeidet og ikke stikker kjepper i hjulene på dette samarbeidet, sier Aili Keskitalo.

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet har imidlertid stoppet en bevilgning på 39,5 millioner kroner til Barentssekretariatet for 2013 uten at det er kommet noen god forklaring på det.

Både leder Rune Rafaelsen og styeleder Målfrid Baik i Barentssekretariatet sier at de ikke forstår hvorfor dette skjer.

Vanlige mennesker taper på dette

Det er flere samiske og andre urfolksprosjekter som går en usikker fremtid i møte på grunn av pengetørken i Barentssekretariatet.

Realfags- og språkelever i Kautokeino har planlagt skoletur like etter påske til Kolahalvøya i Russland. De skal blant annet besøke en videregående skole i Murmansk der de har lyktes særdeles godt med realfagsundervisningen.

De skal også innom et atomkraftverk lengst sør på Kolahalvøya.

Til dette prosjektet har de fått et tilsagn om støtte på 140.000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lars Petter Suikkari og Anne Berit Pulk

Elevene Lars Petter Suikkari og Anne Berit Pulk skal på studietur til Russland hvis den økonomiske situasjonen i Barentssekretariatet tillater det.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Joike- og sangkonkurransen Sámi Grand Prix i Kautokeino har søkt Barentssekretariatet om en støtte på 100.000 kroner for å kunne ha med en russisk joiker og en sanggruppe i årets arrangement påskeaften.

Nå må arrangøren vurdere sterkt om de skal ta sjansen på at den finansielle situasjonen i Barentssekretariatet snart vil være tilbake til det normale eller om de må droppe russisk deltagelse.

– Dette må løses snarest

Sametingspresident Egil Olli (Ap) håper at Barentssekretariatet så snart som mulig vil få utbetalt prosjektmidlene fra Utenriksdepartementet.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Tanja Norbye / NRK

– Jeg håper at Utenriksdepartementet og Barentssekretariatet snarest rydder opp i den økonomiske situasjonen. Det er uholdbart at samarbeidsprosjekter i Barentsregionen skal lide på grunn av at Barentssekretariatet mangler penger, sier Olli.

Sametingspresidenten understreker at dette er et problem som bare UD og Barentssekretariatet i fellesskap kan løse, og derfor vil ikke Sametinget blande seg direkte opp i dette.

Olli sier at det er den uskyldige tredjeparten som blir den store taperen her, nemlig alle menneskene og organisasjonene som jobber for å realisere et samarbeid over landegrensene.

– Mange samiske- og urfolksprosjekter har ikke andre muligheter til finansiering enn Barentssekretariatet. Derfor er det viktig at denne finansieringsordningen snart skal være i orden igjen, sier Olli.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.