Hopp til innhold

– Vi har ikke gjort noe galt

Leder Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet sier at han ikke forstår hvorfor utenriksdepartementet holder tilbake 39,5 millioner kroner i prosjektmidler.

Leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen

Leder Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet forstår ikke hvorfor prosjektmidler holdes tilbake.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Barentssekretariatet har aldri foretatt økonomiske disposisjoner fra prosjektporteføljen uten at dette har vært avklart med Utenriksdepartementet. Det fremstår derfor som underlig at bevilgningen for 2013 holdes tilbake, skriver Rafaelsen i en forklaring til NRK.

Rafaelsen forklarer at dette er sakens faktiske innhold; avsetningene som gjøres fra prosjektmidlene fra departementet. Det er ingen ting nytt i punktene for 2013 i forhold til hva Utenriksdepartementet i alle år har godkjent. Det er viktig å understreke at departementet har hatt en observatør i styret, samt at Barentssekretariatet alltid har hatt tett dialog med departementet.

Holder tilbake 39,5 millioner kroner

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet reagerer på pengebruken i Barentssekretariatet.

I følge anonyme kilder NRK har snakket med skal prosjektpenger på 2,5 millioner kroner ha vært brukt til administrasjon. Utenriksdepartementet vil ikke bekrefte disse opplysningene.

Målfrid Baik, næringssjef i Finnmark fylkeskommune

Styreleder Målfrid Baik.

Foto: Trond Magne Henriksen, Finnmark fylkeskommune

Styreleder Målfrid Baik i Barentssekretariatet avviser at det er snakk om noe økonomisk rot.

– Først så vil jeg si at det er svært uheldig at det ikke er blitt sendt en bevilgning til Barentssekretariatet fra utenriksdepartementet. Jeg mener det har gått altfor lang tid og det går utover Barentssamarbeidet. Det er det mest kritiske. Jeg vil også understreke at de hverken er snakk om pengerot eller noe. Bevilgningene til 2012 er basert på et budsjett som også UD godtok og gav bevilgninger for 2012. UD er fullstendig klar over hva pengene skulle brukes til, forklarer Baik.

Styrelederen understreker også at Barentssekretariatet har fått et revisorgodkjent regnskap for 2012. Denne viser at ikke èn krone er gått til annet enn det det var ment til.

– Det UD viser til er at de på et generelt grunnlag har bestemt seg for å skjerpe rutinene i forhold til tilskuddsrforvaltningen. Derfor har de fått nye rutiner og det gjelder for alle midler UD bevilger. Derfor tar det litt lengre tid i år til å gå gjennom og å tilpasse de nye rutinene for tilskuddsforvaltningen, forklarer Baik.

Slik er pengene brukt

Her er Rune Rafaelsens forklaring på pengebruken:

De fire punktene som totalt utgjør 2,5 millioner kroner UD og Barentssekretariatets styre diskuterer er:

1. Informasjon/brosjyrer;
Hoveddelen av dette er journalistutveksling mellom regionale journalister fra Nord-Norge og russisk del av Barentsregionen i 2012. Videre gjelder utgiftene tilrettelegging av søknadsportalen for prosjektmidlene som Barentssekretariatet formidler på vegne av Utenriksdepartementet. For øvrig noen ekstraordinære tiltak, bl.a. ny design på BarentsObserver. Hoveddelen i 2013 vil fortsatt være journalistutveksling. Dette er tiltak ønsket av Utenriksdepartementet og godkjent i styret.

Totalt: NOK 400.000

4. Informasjonskontorene

Dette er drift av våre kontorer i Russland, som har pågått siden 1995. Kontorene er viktig for oppfølging av prosjektsamarbeidet i russisk del av Barentsregionen. Kontorene er videre svært viktig i det daglige norsk, russiske regionale samarbeidet, både for de politiske kontaktene og for andre aktører i Barentssamarbeidet. Kontorene brukes mye ved norske delegasjonsreiser og Arkhangelskkontoret er det Norske Honorære Konsulat i byen (arbeider på oppdrag fra norsk DU). Alle de fem ansatte i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar er lokalt ansatte.

Totalt: NOK 1,5 millioner

4. Administrasjon Ungdomsprogrammet.
Dette er Barentssekretariatets administrative kostnader knyttet til ungdomsarbeidet/ungdomsprogrammet.
Avtalen med Barne- og Likestillingsdepartementet var at de bevilget 1 million til ungdomsprosjekter mot at vi finansierte de administrative kostnader til oppfølging av ungdom i regionen og saksbehandlet prosjekter. Bevilgningen fra BLD er økt til 1,5 mill mot at vi øker med 0,5 mill til prosjekter.
Kostnader til administrasjon er ikke økt.

Totalt NOK 500.000

4. Studietur
Det har vært og er styrets oppfatning at alle ved Barentssekretariatet skal delta på en studietur til relevant destinasjon en gang i året. Dette fremgår også av virksomhetsplanen og følges opp av administrasjonen. Studieturen 2011 gikk til Luleå da Norrbotten hadde formannskapet i Barents regionråd, og i 2012 til Helsinki for møter og dialog med det finske utenriksdepartementet i forkant av at Finland senere i 2013 overtar formannskapet fra Norge i Barentsrådet.

Totalt NOK 100.000


Korte nyheter

  • Ná olu máksá elrávdnji Davvi-Norggas vuossárgga

    Les på norsk:

    Vuossárgga šaddá Davvi-Norggas elrávnnje gaskamearálaš haddi 27,3 evrre kilowattdiimmus. Dat lea 7,6 evrre eambbo go sotnabeaivvi ja 3,9 evrre eambbo go seamma beaivvi diibmá.

    Dan čájehit hvakosterstrommen.no logut.

    Alimus haddi vuossárgga šaddá 29,5 evrre kilowattdiimmus, gaskal tii. 18 ja 19.00. Dat lea 1,7 evrre eambbo go sotnabeaivvi ja 5,5 evrre eambbo go seamma beaivvi diibmá.

    Vuolemus haddi šaddá 23,1 evrre kilowattdiimmus gaskal diibmu 2 ja 3 ihkku.

    (NTB)

    Strømkabler
    Foto: Terje Bendiksby / NTB
  • Amerihkkálaš bombagirdit girde Norgga ja Suoma badjel

    Les på norsk:

    Guokte amerihkálaš B-52 Stratofortress bombagirdit girde sotnabeaivve Norgga ja Suoma badjel. Dan dieđiha Suoma suodjalusdepartemeanta.

    Bombagirdit girddiiga máttaguvlui Norggas Lapplánda guvlui Supmii. Golbma táŋkagirdi girde maŋis.

    Suoma suodjalusdepartemeantta dieđuid mielde lei dá hárjehallan mii lei koordinerejuvvon lihtolaš riikkain.

    Ruošša sáddii guokte soahtegirdi go oidne ahte guokte amerihkálaš bombagirdi lahkonišgohte Ruošša áibmolanja, Barentsábi bajábeale. Dan dieđihii Ruošša suodjalusdepartemeanta otne.

    Ruošša departemeantta dieđuid mielde de girde amerihkálaš girdit eará guvlui go fuomášedje Ruošša soahtegirdiid lahkonišgoahtimin.

    (NTB)

    Amerikanske B-52 og to svenske JAS Gripen og to norske F-35 kampfly vest for Andøya.
    Foto: Forsvaret
  • Så mye koster strømmen mandag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 27,3 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 29,5 øre.

    Mandagens snittpris per kWh er 7,6 øre høyere enn søndag og 3,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen mandag på 29,5 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,7 øre høyere enn søndag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 46,4 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 23,1 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten. (NTB)

    Strøm
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK