– Vi har ikke gjort noe galt

– Barentssekretariatet har aldri foretatt økonomiske disposisjoner fra prosjektporteføljen uten at dette har vært avklart med Utenriksdepartementet. Det fremstår derfor som underlig at bevilgningen for 2013 holdes tilbake, skriver Rafaelsen i en forklaring til NRK.

Rafaelsen forklarer at dette er sakens faktiske innhold; avsetningene som gjøres fra prosjektmidlene fra departementet. Det er ingen ting nytt i punktene for 2013 i forhold til hva Utenriksdepartementet i alle år har godkjent. Det er viktig å understreke at departementet har hatt en observatør i styret, samt at Barentssekretariatet alltid har hatt tett dialog med departementet.

• Les også: – Problemer for russisk deltagelse
• Les også: Skoleelever kan miste studietur
• Les også: Barentssekretariatet granskes
• Les også: UD nekter å utbetale nesten 40 millioner Barents-kroner

Holder tilbake 39,5 millioner kroner

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet reagerer på pengebruken i Barentssekretariatet.

I følge anonyme kilder NRK har snakket med skal prosjektpenger på 2,5 millioner kroner ha vært brukt til administrasjon. Utenriksdepartementet vil ikke bekrefte disse opplysningene.

Styreleder Målfrid Baik i Barentssekretariatet avviser at det er snakk om noe økonomisk rot.

– Først så vil jeg si at det er svært uheldig at det ikke er blitt sendt en bevilgning til Barentssekretariatet fra utenriksdepartementet. Jeg mener det har gått altfor lang tid og det går utover Barentssamarbeidet. Det er det mest kritiske. Jeg vil også understreke at de hverken er snakk om pengerot eller noe. Bevilgningene til 2012 er basert på et budsjett som også UD godtok og gav bevilgninger for 2012. UD er fullstendig klar over hva pengene skulle brukes til, forklarer Baik.

Styrelederen understreker også at Barentssekretariatet har fått et revisorgodkjent regnskap for 2012. Denne viser at ikke èn krone er gått til annet enn det det var ment til.

– Det UD viser til er at de på et generelt grunnlag har bestemt seg for å skjerpe rutinene i forhold til tilskuddsrforvaltningen. Derfor har de fått nye rutiner og det gjelder for alle midler UD bevilger. Derfor tar det litt lengre tid i år til å gå gjennom og å tilpasse de nye rutinene for tilskuddsforvaltningen, forklarer Baik.

Slik er pengene brukt

Her er Rune Rafaelsens forklaring på pengebruken:

De fire punktene som totalt utgjør 2,5 millioner kroner UD og Barentssekretariatets styre diskuterer er:

1. Informasjon/brosjyrer;
Hoveddelen av dette er journalistutveksling mellom regionale journalister fra Nord-Norge og russisk del av Barentsregionen i 2012. Videre gjelder utgiftene tilrettelegging av søknadsportalen for prosjektmidlene som Barentssekretariatet formidler på vegne av Utenriksdepartementet. For øvrig noen ekstraordinære tiltak, bl.a. ny design på BarentsObserver. Hoveddelen i 2013 vil fortsatt være journalistutveksling. Dette er tiltak ønsket av Utenriksdepartementet og godkjent i styret.

Totalt: NOK 400.000

4. Informasjonskontorene

Dette er drift av våre kontorer i Russland, som har pågått siden 1995. Kontorene er viktig for oppfølging av prosjektsamarbeidet i russisk del av Barentsregionen. Kontorene er videre svært viktig i det daglige norsk, russiske regionale samarbeidet, både for de politiske kontaktene og for andre aktører i Barentssamarbeidet. Kontorene brukes mye ved norske delegasjonsreiser og Arkhangelskkontoret er det Norske Honorære Konsulat i byen (arbeider på oppdrag fra norsk DU). Alle de fem ansatte i Murmansk, Arkhangelsk og Narjan-Mar er lokalt ansatte.

Totalt: NOK 1,5 millioner

4. Administrasjon Ungdomsprogrammet.
Dette er Barentssekretariatets administrative kostnader knyttet til ungdomsarbeidet/ungdomsprogrammet.
Avtalen med Barne- og Likestillingsdepartementet var at de bevilget 1 million til ungdomsprosjekter mot at vi finansierte de administrative kostnader til oppfølging av ungdom i regionen og saksbehandlet prosjekter. Bevilgningen fra BLD er økt til 1,5 mill mot at vi øker med 0,5 mill til prosjekter.
Kostnader til administrasjon er ikke økt.

Totalt NOK 500.000

4. Studietur
Det har vært og er styrets oppfatning at alle ved Barentssekretariatet skal delta på en studietur til relevant destinasjon en gang i året. Dette fremgår også av virksomhetsplanen og følges opp av administrasjonen. Studieturen 2011 gikk til Luleå da Norrbotten hadde formannskapet i Barents regionråd, og i 2012 til Helsinki for møter og dialog med det finske utenriksdepartementet i forkant av at Finland senere i 2013 overtar formannskapet fra Norge i Barentsrådet.

Totalt NOK 100.000