Hopp til innhold

– Hobbydrivere ødelegger reindrifta

Reineier Ole Mathis Eira mener reineiere som har inntekt utenfor reindriften, bør tas vekk fra næringen.

Video Ole Mathis Eira

Ole Mathis Eira mener man bør se på dagens støtteordninger innen reindriften. (Foto: Lars Anders Sikku)

Foto: Nyhetsspiller

Offentlige tall fra 2009 viser at flesteparten med siidaandel i Norge, hadde en biinntekt i tillegg til reindriften.

Hele 90 prosent av kvinnene, og over 70 prosent av mennene hadde en biinntekt ved siden av reindriften.

Dette synes ikke reineier Ole Mathis J. Eira fra Kautokeino noe om.

– Ja, det er helt klart et problem. Om man tar seg annet arbeid, får man ikke så mye tid til å ta seg av flokken. Et annet problem som jeg mener er direkte knyttet til dette er det høye reintallet. Et altfor høyt reintall fører til mindre kalver og lavere slaktevekter, som igjen fører til at ingen vil kjøpe kjøttet. Reindriften er kommet inn på et feil spor, mener reineieren.

Gjennomsnittsinntekten utenfor reindriften pr siidaandelinnehaver, lå i 2009 på omtrent 180.000 kroner.

I tillegg til disse inntektene, kommer ektefellenes inntekt. Legger man sammen siidaandelsinnehaverens og ektefellens inntekt, utgjorde disse inntektene utenfor reindriften i 2009 en gjennomsnitt på 359.000 kroner.

Gammelt nytt

Inge Ryan

Leder for reindriftsstyret, Inge Ryan, mener det er for mange reineiere i Finnmark i dag.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Disse tallene overrasker ikke leder i reindriftsstyret Inge Ryan:

– Det er jo fordi man ikke har tilstrekkelig med lønn i fra reindriften alene, og da må man jo ut og søke annet arbeid for å klare å betale regninger og få det til å gå rundt.

– Det er ikke nok lønnsomhet i reindriften, og lønnsomhet i næringen handler jo hovedsakelig om det å ha nok beite. Derfor har vi måttet senke reintallet vesentlig, fordi vi har rett og slett for lite beite i forhold til dagens reintall.

– I Finnmark er det i dag flere reineiere enn det er plass til. Det kan ikke være ubegrenset med folk i næringa. Man er nødt til å regulere det slik man gjør innenfor landbruk og fiske, sier Inge Ryan til NRK.

– Kun heltidsutøver bør få støtte

Reineier Eira, mener de såkalte "hobbydriverne" er en trussel for hele reindriftsnæringen:

Video Ole Mathis Eira

Ole Mathis J. Eira mener hobbydriverne må ut av reindriften. (Foto: Lars Anders Sikku)

– Det er rett og slett for mange som har annen inntekt ved siden av reindriften, og det er noe som må ses på gjennom lovverket. Det burde være slik at kun de som lever av reindriften alene, bør få støtte fra staten gjennom drftstilskudd. Hvorfor skal de som henter en stor del av inntekten fra andre næringer, få støtte til å drive reindrift, spør Eira. De er et dårlig ansikt utad for reindriftsnæringen, mener Eira.

– Må ikke generalisere

Leder for Polmak flyttsamelag, Ellinor Guttorm Utsi, deler ikke Eiras syn:

– Vi må gå meget forsiktig frem i denne saken, slik at det ikke blir en generalisering. Man kan for eksempel være den beste reindriftsutøver, samtidig som man tjener gode penger utenfor, foreksempel gjennom aksjesalg. Dermed ser jeg ikke på dét som et problem, så fremt det ikke går ut over den daglige driften.


– Samtidig har jeg litt vanskeligheter med å forstå hvorfor akkurat reindriftsutøvere ikke burde få hente inn biinntekter, det er jo ingen lov som forbyr det i andre næringer.

Ellinor Guttorm Utsi

Ellinor Guttorm Utsi mener man ikke må feiltolke tallene.

Foto: NSR

Misvisende tall

Utsi mener det kan være lett å feiltolke tallene:

– Det kan hende at en stor andel av de 90 prosent kvinnene, henter sin inntekt gjennom duodji. Skal de da tvinges til å avvikle? Vi vet jo ikke hva som er bak tallene fra reindriftsforvaltnigen, og jeg synes en nærmere analyse hadde vært på sin plass.

– En god del av inntektene fra duodji, bidrar jo til livsopphold for nettopp reindriftsutøvere. Og duodji er jo noe som er et produkt av selve næringen, er vi da på vei dit, at dette skal bli et problem? Avlsutter Ellinor Guttorm Utsi.

Guldal Sáhkaváibmosis ášši maid Marja-Elina Ballovara Varsi doaimmahii 19.01.12 sáddagii.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK