Hopp til innhold

– Gollerumbu med useriøs kåring

Den samiske musikeren Heaika Hætta i Kautokeino mener man ikke kan ta Gollerumbus kåring av tidenes samiske låt på alvor.

Heaika Hætta
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Når man først skal ha en slik kåring, bør noen med større tyngde, som NRK Sámi Radio, stå for hele opplegget for at det skal bli tatt seriøst, mener Heaika Hætta.

Heaika Hætta Gollerumbbu jienasteame birra

– Ideen er bra

Heaika Hætta er selv med i den samiske gruppa Sanctuari og medlem Kautokeino Musikerforening. Han er glad for at man endelig skal ha en slik kåring, men ser at det er en liten forening som står bak tiltaket.

– Jeg synes også at hele arrangementet blir veldig lokalt, mener Heaika Hætta.

Hætta hadde ønsket at en større institusjon som NRK Sámi Radio hadde stått for arrangementet og brukt lengre tid på dette.

Ikke tidenes låt

Heaika Hætta vil ikke kalle Ann-Mari Andersens låt "Ándagassi" og gruppa Duolva Duottar sin låt "Niehku" for tidenes samiske låt, selv om de er to av de nominerte.

– Der er låter blant de nominerte som ikke er utgitt på CD eller låter folk ikke har hørt noen gang. Derfor blir det rart om man kårer noen av disse melodiene til tidenes samiske låt, mener Hætta.

Gollerumbus nominasjoner til tidenes samiske låt

Vil ikke stemme selv

Heaika Hætta fra Sanctuari forstår ikke at man skal ha en hemmelig jury som har plukket ut låtene til finalen.

– Jeg kommer ikke selv til å bruke min stemme i denne konkurranesen, selv om det er mange gode slagere i finalefeltet, forklarer Hætta.

Heaika Hætta mener at de som gode til å organisere, vil klare å få mange stemmer og muligens bli kåret til tidenes samiske låt.

Noe for alle

Gollerumbu har ventet reaksjoner på måten tidenes samiske låt velges, men juryen som har jobbet med utvelgelsen har hatt klare retningslinjer å jobbe etter.

– Jeg føler ikke at vi er noen lokal organisasjon, men vi er helt klart i startfasen i vårt arbeid og starter med denne kåringen, forklarer styremedlem Anne Toril Balto i Gollerumbu.

Balto legger til at samisk musikk dreier seg om flere generasjoner, ikke bare eldre samiske slagere, derfor er det narturlig at nyere samisk musikk også kan bli tidenes låt.

– Mange unge kjenner bare nyere samisk musikk, forklarer Anne Toril Balto.

Mange tilbakemeldinger

Gollerumbu i Karasjok har fått mange tilbakemeldinger til kåringen av tidenes samiske melodi, både positive og negative.

– Vi hadde forventet slike tilbakemeldinger, men det er noe vi tar med i det videre arbeidet vårt, avslutter Anne Toril Balto.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK