Hopp til innhold

– Føler det blir gjort ære på meg

Det var en glad og rørt Mari Boine som overvar den offisielle åpningen av sin egen utstilling i Lakselv i Finnmark. Åpningen var på selveste Samenes nasjonaldag.

Video Mari Boine utstillingsåpning

– Jeg føler en stor tilhørighet til Porsanger, fordi det var her jeg begynte å skrive sanger. Det var her jeg ble artisten Mari Boine, eller den gang het jeg jo Mari Boine Persen, forklarer Mari Boine.

Verdensartisten har valgt å overrekke sine priser, bilder, kostymer og lignende til Samisk språk- og kultursenter i Lakselv i Porsanger kommune, til tross for at det er Karasjok som er fødestedet hennes.

– Jeg har røtter her (Porsanger), på samme måte som jeg har røtter i Karasjok og Kautokeino. Jeg føler den sterkeste tilhørigheten hit, også fordi jeg har to barnebarn her, sier Boine.

– Hun er en verdensartist

Ordføreren i Karasjok, Kjell Harald Sæther, er absolutt ikke skuffet over at Boine har valgt å gi sine ting til Porsanger i stedet for barndomsbygda Karasjok.

Kjell Sæther

Karasjok-ordfører Kjell Harald Sæther.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er veldig glad for at hun har valgt Porsanger. Jeg anser nemlig Mari som en verdensartist. Derfor er det fint at hele verden kan være med på dele av hennes musikk og det hun står for kunstnerisk, sier en generøs Sæther.

Karasjok kommune har blant annet beæret Mari Boine med kommunens kulturpris og et eget veinavn, Mari Boine geaidnu (Mari Boine veien). Langs denne veien ligger blant annet det lokale museet og NRK Sápmi.

Boine har gitt ut tolv egne plater siden "Jaskatvuođa maŋŋá" (Etter stillheten) kom ut i 1985. I tillegg har hun bidratt i flere andre plater, blant annet sammen med Jan Garbarek og fredsprosjektet "One People".

Blant prisene hun har mottatt er Anders Jahres kulturpris, tre Spellemannspriser, Nordisk Råds Musikkpris, Samerådets ærespris, Karasjok kommunes kulturpris og Finnmark fylkes kulturpris.

Det kongelige hoff kunngjorde 18. september 2009 at kongen har utnevnt Boine til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke.»

– Jeg syns at det er bedre at prisene er synlig enn at de står i en bod hos meg, sier Mari Boine.

(Saka fortsetter under videoen)

Video Oktavuohta - Mari Boine unplugged

– En vi kan identifisere oss med

Under selve åpningen i dag var det daglig leder, Alf Nystad, ved Samisk språk- og kultursenter som ønsket alle velkommen. Ordfører Mona Skanke og Mari Boine stod for den høyst spesielle offisielle åpningen, nemlig å klippe over et tradisjonelt samisk skallebånd.

Mona Skanke

Ordfører Mona Skanke.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er veldig takknemlig for at Mari Boine lar oss ha denne utstillingen her i Porsanger. Vi setter veldig stor pris på henne, alt det hun gjør og ikke minst den motivasjonen hun er for oss til å jobbe til beste for den samiske kulturen, sa ordfører Mona Skanke under åpningen i dag.

Skanke fremhever det at Boine er en som porsangværingene kan identifisere seg med.

– Mari Boine fra Porsanger, sier vi. Enda vi vet at Mari er født i Karasjok, så har mye av det hun har gjort som kunster skjedd her i vår kommune, sier Mona Skanke.

– Visste ikke at hun har gjort så mye

Det var elever ved interiør- og utstillingsdesignerlinja ved Lakselv videregående skole som sto for planleggingen og gjennomføringen av selve utstillinga.

Kirsten Elisabeth Svineng

Kirsten Elisabeth Svineng.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var vært mye arbeid med denne utstillinga, men vi har lært veldig mye, sier Kirsten Elisabeth Svineng (17). Hun går i andre klasse i interiør- og utstillingsdesignlinja ved Lakselv videregående skole.

Elevene har samlet sammen alt materialet, tegnet forslag til hvordan utstillinga skal være, samlet inn informasjon om Mari Boine og satt opp hele utstillingen.

– Mari Boine betyr mye for meg. For det første er hun en veldig smilende og glad person, og hun lager veldig bra musikk. Under arbeidet med å samle inn informasjon om henne ble jeg likevel overrasket over hvor mye hun har gjort i livet og alle prisene hun har vunnet, sier Kirsten Elisabeth Svineng fra Karasjok.

Elever ved interiør- og utstillingsdesign ved Lakselv vgs

F.v. Kamilla Nyseth, Mari Boine, Ann Karoline Jessen, Kirsten Elisabeth Svineng og Ursula Larsson.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK