Hopp til innhold

– Invasjonsstatene kapret FNs verdenskonferanse for urfolk

Professor i politisk vitenskap går hardt ut mot høstens verdenskonferanse for urfolk, som ble holdt i FN regi.

FNs Verdenskonferanse for urfolk

FNs verdenskonferanse for urfolk ble en gedigen fiasko, mener professor Glenn Harris.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Hvis noen tvinger deg til å stille feil spørsmål, så vil du også få feil svar, forklarer Glenn Harris til den amerikanske nettsiden Indian Country Today.

Harris tilhører Shawnee-stammen og han er også talsperson for lederskapet i American Indian Movement of Colorado.

Han mener at møtet i New York 22. og 23. september i år ble avviklet på en merkelig måte.

– FN-møtet var full av representanter for statene, og de hadde overbevist et betydelig antall av representantene for urfolk om å stille utallige meningsløse spørsmål. I tillegg var det dessverre slik at uansett hvilke spørsmål urfolk måtte spørre, så var det alltid klart at det er de samme kreftene som invaderte våre hjemland som styrer FN med sterk hånd, påpeker Harris.

– Møtte opp med frykt i øynene

Den frittalende amerikanske professoren mener at det verste var at flere representanter for urfolkene møtte opp til møtet med en god porsjon frykt i øynene.

– Det er lite igjen av den moderne bevegelsen som kjempet for urfolks rettigheter for førti år siden. Urfolksdelegatene så ut til å delta på møtet med stor usikkerhet og i frykt for å bli utelatt fra noe stort. De visste ikke hva dette kunne være, men de ville ikke gå glipp av det, forklarer Harris.

Han mener at urfolkene lot være å snakke om sine fundamentale rettigheter i frykt for å irritere FNs medlemsstater. Han minner om at det er de samme statene som invaderte urfolkenes territorier, slaktet menneskene der og prøvde å utrydde kulturen deres.

Glenn Harris mener at møtet ble en forutsigbar suksess for invasjonsstatene i FN.

– Dette markerte også at førti års internasjonal kamp for et økt selvstyre blant urfolk nå er gitt opp. Denne kampen startet med en 71-dagers kamp for å frigjøre Wounded Knee i 1973, forklarer Harris.

Urfolkstalsmannen sier at sluttdokumentet for konferansen ble svak, på grunn av at innholdet allerede var ferdigforhandlet før konferansen i det hele tatt begynte.

Fire viktige saker var utelatt fra sluttdokumentet:

  • Økt selvstyre
  • En internasjonal avtale mellom urfolk og invasjonsstater
  • Urfolkenes rett til å kontrollere sine områder
  • Avvikling av læren om at de kristne oppdaget urfolkene

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK