Hopp til innhold

– Flere må lære seg sørsamisk

Daglig leder i Gielem nastedh, Laila Wilks, synes altfor få kommuneansatte i Snåsa behersker sørsamisk. Hun ber politikerne om å prioritere dette.

Laila Wilks ja Hanne Lena Wilks

Laila Wilks (i midten) vil ha flere samiskspråklige kommuneansatte i Snåsa.

Foto: Gard Brox Jensen / NRK

– Vi opplever at det er vanskelig å få tak i lærere til forskjellige prosjekter. Vi har dermed hast med å få utdannet nok folk, spesielt i sørsamisk.

Wilks i Gielem nastedh opplever at når det søkes etter folk til åpne stillinger i kommunen, så nevnes det ikke noe om at det er ønskelig at søkere skal kunne samisk. Hun håper at kommunen i fremtiden ser at det vil være riktig å gjøre det.

– Vil man ha samiske søkere, så må man også vise at man ønsker seg det. Vi har etterlyst samiske ansatte spesielt til helsesektoren. Det er viktig for de eldre at de som pleier dem kan deres språk.

Gielem nasteh er et prosjekt som jobber for tospråklighet i Snåsa, og har per i dag fått bevilget midler til 2,5 ansatte.

– Viktig å lære samisk

I inneværende valgperiode har Senterpartiet vært det største partiet i kommunen, med ni representanter i kommunestyret. Senterpartiets Vigdis Hjulstad Belbo har vært ordfører siden 2003. Belbo mener at Snåsa er en kommune med positiv utvikling i mange områder og at optimisme preger bygda. Hun er sikker på at det fortsatt vil satses på saker som er viktige for samer.

Vigdis Hjulstad Belbo

Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo har mange prosjekter som er viktig for alle i den to språklige kommunen.

Foto: Knut Reitan

– I løpet av et år settes kanskje spadene i jorda når det gjelder den nye Saemien Sijte , men det skal også satses på andre ting. Helsesenteret skal ombygges, og det er også snakk om å bygge en ny skole. Det er lite boliger i kommunen, så boligbygging må prioriteres for at kommunen skal kunne utvikle seg og vokse i folketall.

Hvor viktig er det for dere at lærere som ikke jobber på sameskolen får opplæring i samisk?

– Det som er svært viktig for oss er at flest mulig lærer seg samisk og at mange satser på sørsamisk- og pedagogisk utdannelse samtidig. Slik kan vi øke lærerressurser i skolen.

I dag har Snåsa kommune ordninger der ansatte i kommunen får både permisjon med lønn til å lære seg samisk, og stipend etter gjennomført eksamen.

Satses på samisk

Venstre har to representanter i kommunestyret, og ordførerkandidat Ragnheid Elisabet Ona-Hauffen, påpeker at det skal satses på samiske interesser også i neste periode.

Til spørmålet om hvor viktig det er at lærere og andre kommuneansatte får permisjon med lønn for å studere samisk, svarer hun dette.

– Vi må sørge for at også den samiske befolkningen får tilrettelagt tjenestetilbudet på sine vilkår.

Tospråklighet i kommunen

Denne saken er også viktig kommunen og for arbeiderpartiet, forteller Tone Våg som stiller som ordførerkandidat for Ap som er det nest største partiet i Snåsa. Partiet har i denne perioden hatt varaordfører-vervet i kommunen.

Aksjonsleiar for rovdyrdemonstrasjonen, Tone Våg

Sist vinter ledet Tone Våg aksjonen mot regjeringas rovdyrpolitikk. Nå er det lokalvalget som er på programmet.

– Det er viktig at vi har lærere, sykepleiere og andre i tjeneteapparatet med samisk bakgrunn, og som kan gi service på samisk språk.

Hun mener også at det er viktig at hele kommunen, og ikke bare samer, er med i prosessen med å utvikle Snåsa som en tospråklig kommune.

– Skal samfunnet være skikkelig inkluderende og alle skal ha de samme mulighetene, så er det viktig at alle føler seg hjemme i kommunen. Da må alle ta et tak uansett hvilke saker det er snakk om.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK