Hopp til innhold

Presidentkandidatene kjemper for innlandsfisket

Valgkampen er i gang, men én ting er presidentkandidatene til Sametinget klinkende enige om: 5 km-regelen for innlandsfiske skal tilbake.

Presidentkandidatene

Presidentkandidatene til Sametingsvalget er enige om gjeninnføringen av 5 km-sonen som tidligere begrenset fisket for utenlandske fiskere i Finnmark.

Foto: NRK

– Vi har vært veldig klare på det, den skal tilbake.

Svarer NSR sin presidentkandidat Aili Keskitalo på spørsmålet om de vil jobbe for at fem km-sonen skal gjeninnføres. Regelen som forbød fiskere fra andre land enn Norge å fiske etter innlandsfisk mer enn fem kilometer fra hovedvei.

Hun sier at de har jobbet med det helt siden Finnmarkseiendommen (FeFo) ble opprettet, og var et av de første forslagene til FeFo sin første strategiplan.

Ingen meningskifte i saken

– Vi står på det samme standpunktet som vi gjorde da Finnmarkseiendommen ble opprettet, den regelen burde aldri vært oppløst, fem kilometersgrensen må bestå.

Er svaret fra Arbeiderpartiets presidentkandidat Vibeke Larsen. Nå bekrefter hun at de selvfølgelig ønsker den gjeninnført, ingen meningsskifte i den saken.

Mener FeFo feilvurderte loven

«Ja, Árja støtter dette på Sametinget, men viktig å huske på at en 5-km grense slik den fungerer i Tana ikke passer alle steder i Finnmark. FeFo må kunne vurdere hvilke innskrenkninger som fungerer best i ulike deler av fylket.»

Så svarte Árjas kandidat til presidentstolen, Laila Susanne Vars. Hun mener at det første styret i FeFo gjorde en feil vurdering av loven, og denne feiltolkningen har senere styrer bare forholdt seg passive til.

  • Delta i debatten i kommentarfeltet under!

FeFo: – Finnes ikke lovgrunnlag

FeFo har flere ganger sagt at de ikke kan gjeninnføre den mye debatterte regelen. De henviser til at EØS regler forhindrer dem i å gjøre det.

Prosjektleder Jan Olli

Direktør i FeFo Jan Olli sier 5-km regelen ikke er mulig å innføre. (Arkivbilde.)

Foto: Piera Balto / NRK

Sist gang var i forrige uke, da FeFo-direktør Jan Olli sa at regelen ikke kan gjeninnføres, først må en lovendring til.

– Grunnen til at vi ikke kan gjeninnføre fem kilometersregelen, er at hverken Finnmarksloven eller andre lover gir adgang til dette, sier Jan Olli.

Ønsker Sametinget lykkes

NSR’s Keskitalo forteller at saken om fem kilometersregelen ble tatt opp som sak av hennes parti ved forrige plenumsmøte, og da virket det som at det var bred enighet i hele Sametinget om å få gjeninnført den.

Aili Keskitalo

NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo ber FeFo søke eksterne jurister. (Arkivbilde.)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Mitt ønske er at Sametinget lykkes med dette denne gangen.

Hun ser heller ikke hvorfor dette ikke kan gjøres, på tross av FeFos påstander, for andre jurister har ytret at det allerede finnes hjemmel i loven for å gjøre dette. Keskitalo anbefaler FeFo å også benytte seg av eksterne jurister for å finne grunnlag til å gjeninnføre regelen.

– Et paradoks

Også Ap’s Larsen stiller seg uforstående til FeFos argumenter.
– Det er et paradoks at Finnmarkseiendommen er blitt innført til Finnmark fordi at lokalfolket skal ha bedre styring med forvaltningen av land- og vannressursene, og så skal man ikke kunne sette begrensninger for hvem som skal benytte seg ut av de ressursene, påpeker Larsen.

Vibeke Larsen og Laila Susanne Vars

Ap-presidentkandidat Vibeke Larsen synes det er et paradoks at Finnmarks befolkning ikke kan sette begrensninger på fisket i egne områder. (Arkivbilde.)

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK


Hun tar eksempel i områder i Trøndelag der fjellova gjelder, og lokalbefolkningen kan favoriseres fremfor folk utenifra.

«Hvorfor begrense sin egen rådighet?»

Árjas Vars skjønner heller ikke hvorfor FeFo ikke favoriserer lokalbefolkningen. Hun går så langt at hun mener FeFo begrenser sin egen rådighet:

«Jeg aner ikke hvorfor FeFo vil begrense sin egen rådighet. FeFo skal følge Finnmarkslovens formål, og da kommer sikring av lokalbefolkningens rettigheter i første rekke.»

Laila Susanne Vars

Árja-presidentkandidat stiller spørsmål om hvorfor FeFo begrenser sin egen rådighet. (Arkivbilde.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Hun anbefaler FeFo å få en grundig folkerettslig vurdering av spørsmålet om hva FeFo kan og ikke kan gjøre for å bevare ferskvannsfiskeressursene.

Fylkeskommunen enig med Sametinget

Sametinget og Fylkeskommunen velger 3 representanter hver til styret i Finnmarkseiendommen, som dermed består av seks medlemmer. Begge instansene ønsker å få gjeninnført fem kilometersregelen.

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) begrunnet det slik til Finnmarken i mai:

– Spesielt med tanke på at finske fiskere nylig ble stoppet med levende agn i Gallok. Slikt kan føre til spredning av både sykdom og andre arter, og er selvsagt strengt ulovlig. I praksis er det ingen kontroll, sa Sjåstad til avisa.

Det har ikke lyktes NRK å få ytterligere kommentar fra Sjåstad.

Røya kan bli borte

Etter at Finnmarksloven trådte i kraft har utenlandske fiskere like stor rett til å fiske med stang og håndsnøre etter røya i Finnmark. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Tor Richardsen / Scanpix

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.