Hopp til innhold

– En slapp kongekrabbe-start

Leder i Bivdi, Torulf Olsen, mener Sametinget lot fiskeriministeren slippe for billig unna.

Kongekrabbe

Kongekrabben har vært et hett tema siden den kom til Norge. Først skulle den utryddes. Så reduseres kraftig. Før den gikk over til å bli en svært verdifull ressurs som også de større selskapene vil ha en del av. Den største delen.

Foto: Anette Karlsen, Havforskningsinstituttet

– Innledningsvis så var jeg både skuffet, og synes den var tam, svarer leder i den sjøsamiske foreningen Bivdi, Torulf Olsen, på spørsmålet om hva han synes om debatten på Sametinget.

Torulf Olsen

Torulf Olsen mener Sametingets politikere burde ha benyttet anledningen til å kritisere fiskeriministeren hardere enn de gjorde.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


I plenumssalen på Sametinget var nylig kongekrabbefiskets regulering under behandling. Bare dager før krabbefisket åpnet i august besluttet fiskeridepartementet at båter under seks meter i åpen gruppe ikke skulle få delta.

Aksepterer ikke diskriminering

Men i forslaget til innstilling var det ikke nevnt at Sametinget ville kreve at fisket igjen skal åpnes for båter under seks meter.
Árjas Inger Eline Eriksen tok opp at dette må være med. Deretter endret NSR forslaget til at også kravet at båter under seks meter igjen skal kunne være med i krabbefisket skulle tas med i Sametingets uttalelse.

Beaska Niillas

Sametingsrepresentant Beaska Niillas (NSR) sa fra talerstolen at han ikke kan godta diskriminering av fiskere.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


– Vi kan ikke akseptere at det diskrimineres mellom åpen og lukket gruppe. Dersom fiskeriministeren gjorde det som lærer, så ville det være som å gi noen elever lærebøker og andre ikke, tordnet NSRs Beaska Niillas fra talerstolen.


Det blidgjorde sjøsamen Torulf Olsen:


– Da både Árja og NSR kom på talerstolen og sa at den forskjellsbehandlingen, der man kaster åpen gruppe på land, men lar tre båter i lukket gruppe under seks meter fortsette å fiske, er noe som vi ikke kan godta.

Lytter til fagetater – ikke Sametinget

Etter hvert i debatten tok alle partiene til ordet for at Sametinget ikke kan godta at småbåtfiskere skal fratas sitt levebrød. Sametinget vedtok endringene i uttalelsen sin om krabbereguleringene, og forslagene som kom, utenom Frp sitt om a fjerne ordet samisk fra innstillingen.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier at hun skjønner at Sametingets politikere hadde behov for å blåse ut.

Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) så ikke ut til å la Sametingets kritikk endre synet hennes.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


– Men jeg har valgt å lytte mer til to fagetater med tyngde, og ikke Sametinget i denne omgang, sier Aspaker, som fulgte debatten på Sametinget.


Etatene hun snakker om er Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Der Mattilsynet har uttalt at de av hensyn til krabbens velferd ikke anbefaler fiske med båter under seks meter, mens Fiskeridirektoratet mener hensynet til sikkerhet veier tyngst.

Stiller seg undrende til de faglige rådene

– Når det gjelder sikkerhet, så har vi fortsatt ikke fått meldinger om at det har vært flere ulykker med småbåter enn med store båter under krabbefisket, var Inger Eline Eriksens klare beskjed fra talerstolen.

Inger Eline Eriksen

Árjas Inger Eline Eriksen mener at sikkerheten i de mindre båtene ikke er for dårlig for å delta i krabbefisket.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Mens Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen stilte følgende spørsmål:


– Er det slik at kongekrabben har det bedre når den klumpes sammen i svære kar, enn i mindre antall i de småbåtene. Jeg vet ikke, jeg bare spør?

Tar selvkritikk

Kongekrabbefisket skal fortsatt behandles videre i regjeringen, og Aspaker vil ikke uttale seg om hva utfallet blir i fremtiden.

– Men vi tar selvkritikk i at det har blitt en forskjellsbehandling, og det er ikke helt heldig at fiskerne ikke fikk beskjed om reguleringene tidligere, sier fiskeriministeren.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.