Hopp til innhold

– Det er et slag i ansiktet

Bare fire dager før krabbefisket begynner forbyr regjeringen båter under seks meter å fiske etter kongekrabbe. – Det er jo et slag i ansiktet, utbryter småbruker og krabbefisker John Inge Henriksen.

Krabbefisker kastet på land

Krabbefisker John Inge Henriksen føler seg kastet på land. I fjor kjøpte han fiskebåt for å kunne fange krabber. Fire dager før kongekrabbefisket åpner i år fikk han beskjed om at ikke kan bruke båten. Nå etterlyser han forutsigbarhet i krabbefisket.

Foto: Privat

– Jeg investerte i fjor til krabbefiske, og jeg så ikke noe problem med å fiske med en liten båt kontra en stor båt. Krabben er jo helt innerst i fjorden, man kan nesten fiske fra land, forteller småbruker og krabbefisker Henriksen, fra Indre Billefjord.

Henriksen investerte i ny båt i fjor. Båten skulle han bruke til krabbefiske, men nå får han ikke bruke båten til det.

Fikk beskjeden fire dager før fisket starter

Mandag 28. juli kom nemlig Nærings- og fiskeridepartementet med nye reguleringer for fangst av kongekrabbe. Dermed kan så mange som 50 kongekrabbefiskere i Finnmark gå glipp av sin del av kongekrabbefangsten.

Vi kunne jo investert i en 22 fots båt, men man vet jo ikke hva som skjer neste år. Det kommer nye regler, og da er det kanskje enda større båt som må til for å få lov til å fiske. Det er så lite forutsigbart at det er nifst.

John Inge Henriksen

Departementet har bestemt at båter under 6 meter ikke får fiske.

For småbrukeren fra Indre Billefjord i Porsangerfjorden er krabbefangsten en viktig biinntekt. Kongekrabbefisket åpner 1. august.

– Vi skulle begynne å fiske første august, men nå har de stengt oss ute. Det er jo et slag i ansiktet, utbryter Henriksen.

– For uforutsigbart

Han mener at reguleringen av kongekrabbefisket er altfor uforutsigbar.

– Vi kunne jo investert i en 22 fots båt, men man vet jo ikke hva som skjer neste år. Det kommer nye regler, og da er det kanskje enda større båt som må til for å få lov til å fiske. Det er så lite forutsigbart at det er nifst. Reguleringene for fisket kan endres fra år til år.

Aspaker

Elisabeth Aspaker sier at de har hørt på råd fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet, da de bestemte at båter under seks meter ikke får fange krabber. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Hommedal, Marit / NTB scanpix


Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier at departementet ikke har utestengt noen fiskere, og mener vedtaket er problemfritt.

– Jeg vil understreke overfor de som fisker med båter under seks meter i dag, at dersom de skaffer seg større båter, så har de fortsatt mulighet til å delta i fisket, sier Aspaker.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at det å sette et minstekrav til båt, som handler om sikkerhet og velferden til krabben, er å rasere noe som helst.

Elisabeth Aspaker

Bakgrunnen for vedtaket om at båtene må være over seks meter er at departementet har fulgt rådene fra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet.

– Vi har fått klare faglige råd på at, hvis denne krabben skal fanges på en forsvarlig måte, både med hensyn til sikkerhet, også med hensyn til velferd for dette dyret, så må man benytte båter av en hvis størrelse, og det er bakgrunnen for at vi har sagt at båter under seks meter ikke kan delta i dette fisket, forklarer ministeren.

Foreløpig vil hun hverken bekrefte eller avskrive at det kan bli enda strengere krav til båt neste år.

Etterlyser Sametingets handlekraft

John Inge Henriksen etterlyser handlekraft fra Sametinget, og mener de må presse på slik at også båter under seks meter slipper til.

– Jeg synes Sametinget har vært altfor lite på banen. Dem snakker om fjordfiske, men nå har jo regjeringen stengt oss ute, sier den fortvilede småbrukeren som ville kombinere gårdsdrift med fiske.

Det småbåtene fanger totalt er ikke mye. 36 tonn er ikke mye i det store bildet. Så jeg skjønner ikke hvorfor småbåtene må på land, når det er snakk om krabbefangst.

Silje Karine Muotka


Sametinget mener at kombinasjonsnæringer er en viktig del av samisk levesett. Silje Karine Muotka har ansvaret for marineressurser i sametingsrådet. Hun frykter forbudet mot småbåter kan ødelegge for kystsamfunnene.

Sametinget ble ikke hørt i saken

Muotka forteller til NRK at Sametinget både i konsultasjoner med departementet og i høringsuttalelse har krevd at båter under seks meter skal kunne anvendes til krabbefangst.

Silje Muotka

Silje Karine Muotka sier hun på politisk nivå vil forsøke å påvirke regjeringen til å omgjøre vedtaket til departementet. (Bildet er fra en annen anledning.)

– Dessverre har ikke departementet fulgt vårt syn i saken, men jeg kommer til å følge opp saken på politisk nivå til høsten, lover Muotka.

Hun synes det er merkelig at småbåtene er utelukket.

– Det småbåtene totalt fanger er ikke mye. 36 tonn er ikke mye i det store bildet. Så jeg skjønner ikke hvorfor småbåtene må på land.

– Raserer ikke noe som helst

Fiskeriministeren mener at kravet om båtlendge ikke er med på å ødelegge for kombinasjonsnæringene.

– Uttalelsene hennes for stå for hennes regning. Jeg kjenner meg ikke igjen i at det å sette et minstekrav til båt, som handler om sikkerheten og velferden til krabben, er å rasere noe som helst. Men det er klart at dersom man skal delta i dette fisket videre, så må man tilpasse seg, og ha en båtstørrelse som gjør at det er mulig å delta, sier Aspaker.

Totalkvoten for kongekrabber er på 1100 tonn hannkrabber, herav 100 tonn skadede hannkrabber, samt 50 tonn hunnkrabber.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK