– En møteplass er vital

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen forteller at siden Tromsø kommune stiller med lokaler, så vil Sametinget hjelpe til med drift av en samisk møteplass i Tromsø.

Folkemøte i Tromsø

På onsdag møttes Sametinget og Tromsø kommune. Samisk hus, samisk språkkompetanse, skilting, helsetilbud og kompetanseheving var bare noen av tingene som ble tatt opp. Bildet er fra tirsdagens folkemøte, der Ann-Mari Thomassen og Henrik Olsen fra Sametinget, sammen med Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort møtte de som hadde innspill til samarbeidsavtalen mellom Tromsø og Sametinget.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

På onsdag møttes Sametinget og Tromsø kommune. På agendaen var samarbeidsavtalen dem imellom.

En av sakene de tok er det mye omtalte samiske huset, eller en møteplass for Tromsøs samer, som mangler i Nordens Paris.

Så på lokalene

– Vi ble invitert til å se på en mulig lokalisering for møteplassen, forteller sametingsråd Ann-Mari Thomassen, lokalene er i selve rådhuset.
Hun og rådsmedlem Henrik Olsen i tillegg til representanter fra administrasjonen deltok på møtet fra Sametinget. Mens fra Tromsø kommune var byråd Jonas Stein og rådgiveren til byrådslederen, Peter Reinholdtsen representert, samt språksenteret i Tromsø.

Ann-Mari Thomassen (NSR)

Sametingsrådsmedlem Ann-Mari Thomassen forteller til NRK at de hadde et positivt møte med Tromsø kommune på onsdag.

Foto: Marit Elin Kemi / NRK


I forbindelse med å etablere en fast møteplass for samer i Tromsø, så har Tromsøs sameforening tatt initiativ til at alle organisasjonene i Tromsø, med forbindelse til det samiske, har et felles møte om hvordan de skal organisere det hele.

– Kommunen ønsket at det første møtet kunne holdes der de tilbyr lokaler nå. Sametinget ser velvillig på en løsning der kommunen bidrar med lokaler, så kan Sametinget bidra på driftssiden, sier Thomassen.

Skilting på samisk

Dagen før så var det folkemøte i Tromsø, der det var mulig å komme med innspill og spørsmål til samarbeidsavtalen. Da lovte ordfører Jens Johan Hjort, til de 30 oppmøtte, at et samisk hus bør kunne være på plass innen to år.

– En samisk møteplass anses som en vital del av samarbeidet, både fra Sametingets og Tromsø kommunes side, kan Thomassen bekrefte.

Tromsø har på mange stått fram som en foregangskommune når det gjelder Sametingets samarbeidsavtaler med bykommuner. Sametinget er inne i forhandlinger om en avtale med Alta og Oslo.

Det var naturlig nok ikke bare en samisk møteplass som ble diskutert.

– Sametinget oppfordret kommunen til å opprette en konkret handlingsplan for samisk språk og kultur, og vi minnet om at Sametinget har kommet med en høringsuttalelse til Tromsøs 2015–2026 planprogram, forklarer Ann-Mari Thomassen.

Skilting på samisk var også på programmet. Blant annet trengs det skilt på samisk til stedene Skarmunken, på samisk Skárramohki, og Njosken, på samisk Njoaski. I tillegg til innfartskilt til byen med Romsa.

Permisjon med lønn til de som ønsker å lese samisk

Samisk språkkompetanse ble tatt opp. Der de snakket om at de som tar utdanningen innen samisk språk i kommunesektoren blant annet vil få mer i lønn for denne ekstra kompetansen.

Sámás muinna

Sametinget har fått med ungdommer, der iblant artisten SlinCraze, på en kampanje for det samiske språket.

Foto: Skjermdump / NRK

I tillegg vil kommunen og Sametinget få på plass permisjon med lønn for dem som ønsker å lese samisk.

– Utdanning i samisk språkkompetanse vil ikke gi kommunen noen ekstra kostnader, siden denne utdanningen vil dekkes av Fylkesmannens refusjonsordning, betrygger sametingsrådsmedlemmet.

Heve kompetansenivået om det samiske

På folkemøtet dagen før var det stort engasjement for at kommunen skal sikre at elever får kompetanse når det gjelder samiske spørsmål, så dette ble også diskutert på politisk nivå.

– Alle elever som går ut av tiende klasse bør ha god kompetanse i samiske spørsmål, språk og kultur.

Sametinget startet i fjor en kampanje for å få flere til å snakke samisk med navn «Sámás muinna».

– Den kampanjen ønsket kommunen å være en del, og det er bra at de setter pris på det samiske språket.

Korte nyheter

  • Kárášjoga eatnamat gullet FeFoi

    Finnmárkkoopmodat (FeFo) dat galgá hálddašit ja oamastit Kárášjoga guovllu eatnamiid iige Kárášjoga álbmot, nu oaivvilda FeFo vástádusas Finnmárkku meahcceduopmostullui. Kárášjoga álbmot váiddii Kárášjoga eatnamiid hálddašanvuoigatvuođaášši Meahcceduopmostullui geassemánu 10. beaivve. FeFo direktevra Jan Olli dadjá, ahte dat maid advokáhta čállá, lea FeFo čilgehus ja gáibádus Meahcceduopmostullui go dat meannuda ášši. Dál dát ášši lea Mehcceduopmostuolu duohken, dadjá Olli. Finnmárkku kommišuvdna celkkii iežas raporttas 2019 ahte Kárášjoga gieldda eatnamat gullet Kárášjoga álbmogii.

    Jan Olli
    Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo
  • Nannegoahtá eanageavahanáššiid

    NBR áigu dál buorebut bargat ja nannet boazodoalu eanageavahanáššiid dáfus. Mihttun lea sihkkarastit boazodoallu váldojuvvo vuhtii almmolaš plánain ja nákcet buorebut dustet jearaldagaid mat bohtet boazodoalu vuoigatvuođaid dáfus. Ja danne ohcetge dál guokte ráđđeaddi dáid bargguid doaimmahit.

    Reindrift og nussir
    Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK
  • Seminára Fovsen-duomus

    Oslo universitehta juridihka fakultehta lágida seminára Alimusrievtti stuorrakámmira mearrádusas mas dat celkkii, ahte Fovsen bieggaturbiinnaid huksen ja eatnamiid bággolonisteapmi lea lobihis mearrádusat ja rihkku álgoálbmotvuoigatvuođaid ON artihkkala 27 vuođul. Semináras geahčadit dárkileappot duomu sisdoalu ja makkár váikkuhusat das leat. Seminára lea otne golggotmánu 26. beaivve.

    Vindmøller i solnedgang i Roan på Fosen
    Foto: Linda Bjørgan / NRK