Hopp til innhold

– Det er skummelt

For noen år siden ga Bernt Mikkel Haglund ut en joike-CD. Da fikk han etterpå høre at han ikke kan joike. Nå er han ute med en ny CD med samiske sanger, og han er spent på mottakelsen.

Bernt Mikkel Haglund

Hjemme i Kautokeino har han eget studio, der har han jobbet intenst med «De logai» det siste året

Foto: Roger Manndal

Musikeren og produsenten som driver Rieban studio i Kautokeino, har akkurat gitt ut sin andre CD «De logai». Plata består av ti låter, ni melodier med samiske tekster og en joik.

Haglund har selv produsert albumet og skrevet både tekster og melodier.

Personlige tekster

Sangene på den nye utgivelsen har blitt til gjennom de siste 25 årene. Noen av låtene er av nyere dato, mens andre har ligget i skuffen og støvet siden begynnelsen av 90-tallet:

– Det er en del personlige tekster her, men noe av det begynner å bli såpass gammelt at det ikke føles pinlig lenger likevel. Det er jo et halvt liv siden de ble skrevet.

– Er det stor forskjell på deg som låtskriver for 25 år siden, og deg som låtskriver i dag?

– Både og, jeg er jo innom en del forskjellige sjangre. Men egentlig så er jeg vel mye på det samme sporet, jeg skriver om tanker og ting jeg selv har opplevd og erfart. Det handler om meg.

– Fikk høre at jeg ikke kan joike

Musikken har alltid vært den røde tråden i Bernt Mikkels liv, allerede som åtteåring begynte han å spille trommer i korps. Han vokste opp utenfor Oslo, med mor fra Kautokeino og far fra vestlandet.

Selv om mor var samisktalende, lærte han ikke seg i samisk i barneårene:

– Nei, det var slik på 70-tallet. Noen hadde visst funnet ut at det ikke var bra for barn å lære flere språk, så det ble norsk på meg.

På slutten av 90-tallet flyttet Bernt Mikkel nordover til sine røtter i Kautokeino, og etterhvert har han lært seg mer og mer samisk. Men akkurat det med språket er en av de tingene han er mest spent på med denne CD-utgivelsen.

– Det er jo litt skummelt. Etter den første plata «Lapsang», fikk jeg en del tilbakemeldinger på at jeg ikke kan joike. Nå går jeg bare og venter på at noen skal si at jeg ikke har god nok uttale, og at jeg ikke kan godt nok samisk.

– Jeg har hatt god hjelp med både grammatikk og uttale underveis. Men det er jo sant nok, jeg snakker jo fortsatt ikke så godt samisk i det daglige. Men dette er jo noe jeg har hatt lyst til å gjøre, så jeg får vel bare vente i spenning.

Den bittersøte kjærligheta

Skal man først utgi ti personlige tekster fra de siste 25 årene, er det vanskelig å komme utenom et overskyggende tema i ethvert menneskes liv; kjærligheta. Denne plata har også sine låter rundt temaet:

– Ja, det er noen kjærlighetssanger der, helt klart. Men de er vel mer bittersøte, kan man vel si, sier Bernt Mikkel humrende.

Tittelsporet «De logai», (fritt over satt til norsk; «da sa hun»), er en sådan historie. Den handler om det øyeblikket når den du lenge har gått og beundret, sier de forløsende ordene.

Counting Crows er en annen låt i samme gata.

Hør reportasje her om Haglunds nye CD:

YMCA i kirka til helga?

Bernt Mikkel er glad for at plata endelig er til salgs i butikkene og ligger ute på strømmetjenesten Spotify og iTunes. De siste året har han jobbet ganske intenst med å ferdigstille CDen, og han er godt fornøyd med sluttresultatet.

Ved siden av å være plateartist og produsent med eget studio, jobber også Haglund som organist i Kautokeino kirke. Kommende søndag blir muligens en noe annerledes dag på jobben for organisten, Sápmi Pride har varslet sitt inntog:

– Det blir helt sikkert hyggelig det.

– Hva med å spille Village People sin YMCA som preludium?

– He he.. God ide, men jeg tror nok det er best jeg holder meg til salmer også på søndag.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole