Hopp til innhold

– Samisk oppleves som straff

På tre år har 29 prosent av elevene med samisk som andrespråk valgt å slutte i faget. Årsaken kan være at samiskfaget gir for mye merarbeid til elevene.

Klasserom

På tre år har samisk som andrefag mistet 29 prosent av elevene.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com / NRK

– Dersom man har samisk som et fag vil man få flere undervisningstimer. Jeg vet at det er mange elever som føler at man straffer dem ved at de får mer å gjøre enn andre elever, sier rektor ved Komsa skole i Alta, Mariann Pettersen.

593 elever valgte bort samisk

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget tatt initiativ til å gi ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk, kalt «Samiske tall forteller».

I den andre rapporten som ble utgitt i fjor, viser tallene at fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i samisk som andrespråk, ned med 593 elever. Samisk som andrefag mistet altså 29 prosent av elevene sine i den treårige perioden.

– Merarbeid skremmer

Rektor ved Komsa skole tror merarbeidet som følger samiskundervisningen skremmer vekk elevene.

– Mange av samiskopplæringstimene tas fra norskundervisningen, noe som betyr at elevene med samisk får mindre opplæringstimer i norsk. Likevel må mange følge opp den tapte norskundervisningen på egenhånd hjemme - og det kommer i tillegg til alt som følger samiskundervisningen, sier Mariann Pettersen.

Mange av de elevene som har samisk som andrespråk på skolen, erfarer også at skoledagene blir mye lengre.

– Jeg vet ikke hvordan man skulle ha organisert utdanningen slik at det hadde vært til det beste, sier rektor Mariann Pettersen.

Velger andrespråk fremfor førstespråk

Berit Ranveig Nilssen

Rektor Berit Ranveig Nilssen ved Karlebotn skole i Nesseby har opplevd at flere med samisk som morsmål, velger å bytte over til å ha samisk som andrespråk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den samiske statistikkrapporten fra 2009 viser imidlertid også at tallet på grunnskoleelever med samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt fra 2006.


I Nesseby har man erfart at antall elever med samisk som andrespråk har holdt seg stabilt og faktisk også hatt en økning.

– Vi har hatt et stabilt tall på elever med samisk som andrespråk, men vi har opplevd at elever som har hatt samisk som førstespråk, har valgt å flytte over til å ha samisk som andrespråk, sier rektor ved Karlebotn skole, Berit Ranveig Nilssen.

– Hvorfor tror mange har valgt å gjøre det?

– Det er nok mange elever som føler at det er for vanskelig å ha samisk som undervisningsspråk i alle fagene og vil heller da ha samisk kun i samisktimene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK