– Jeg er både frustrert og sint over at også vi som bor i den største samiske bykommunen i Norge fortsatt må bruke så mye krefter for at våre barn skal få opplæring i samisk, sier forelder Lilly Varsi.
Hennes sønn Isak skal begynne på skolen om noen dager, men ennå har ikke Varsi fått informasjon fra Oslo kommune om hva slags undervisningstilbud hennes sønn kan regne med å få. NRK Sápmi har snakket med flere foreldre som er i samme situasjon som Varsi.
LES OGSÅ:
Onsdag 24 august skal alle de politiske partiene i Norge delta i en
i Oslo, der de blant annet skal fortelle hva de akter å gjøre i framtiden for at alle samer i Norge får det samiskundervisningstilbudet som de etter loven har krav på.Holder på å gi opp
Lilly Varsi har lett etter informasjon om samiskundervisningstilbudet på Oslo kommunes hjemmesider, men der har hun ikke funnet noe som er relevant for samiske foreldre med førsteklassinger, som i denne store bykommunen bor et stykke unna Oslo sentrum.
– Jeg har nå nærmest bestemt meg for å gi opp å få samiskundervisning til min sønn, fordi det er et evig slit med å få det tilbudet som han har krav på, sier Varsi.
Dersom det likevel skulle dukke opp en løsning i denne saken, så vet hun at det vil gå flere uker etter skolestart før hun får endelig svar.
Historien gjentar seg
Det er ikke uten grunn at hun er lei av å hele tiden måtte argumenter for sine og sønnens rettigheter, for å ta vare på det samiske språket. For noen år siden måtte hun ta
i hennes daværende hjemkommune og Oslo kommune, for at hennes sønn skulle få lov til å gå på den samiske barnehagen.– Det får være grenser for hvor mye en samisk mor skal måtte kjempe for at hennes barn skal få sin lovfestede rett til å få opplæring på sitt morsmål, sier Varsi.
– Kampen er ikke et alternativ
Det hun vet er at kommunen har gitt Kampen skole ansvaret for å tilby samiskundervisning til alle samiske barn i Oslo, og at elever som bor et stykke unna Kampen skole blir tilbudt frakt til skolen med drosje. .
Varsi bor på Lambertseter og sier det ikke er aktuelt å sende hennes 6 år gamle sønn alene med drosje til skolen.
– Sønnen min har allerede nå sagt at han ikke tør å reise alene med fremmede mennesker, og jeg synes også det er vanskelig å sende et lite barn alene på denne måten til den andre siden av byen sier hun.
– Må koordinere bedre
I tillegg til samiskundervisningen på Kampen skole har kommunen også de siste årene tilbudt undervisning ved noen andre skoler i Oslo, der samiske elever fra flere nærliggende skoler samles. Varsi vet at det er flere samiske elever i hennes bydel, og mener at kommunen enkelt kunne ha kartlagt dette allerede på våren
– I skjemaet som brukes til å innskrive barn til skolegang kunne kommunen ha hatt en rubrikk der man krysser av for at barnet ønsker samiskundervisning, da kunne vi kanskje allerede før sommerferien fått signaler om mulig samiskundervisning i nærområdet, sier Varsi.
Hun synes det er unødvendig at samiske foreldre skal leve slik i uvisse til lenge etter at skolene starter på høsten, før de få endelig svar på om kommunen kan tilby samiskundervisning nærmere barnets hjemmeskole.
– Oslo kommune burde ha lært nå at det er mange samiske foreldre som kvier seg for å sende små barn avsted i drosje til Kampen skole, sier Varsi.
Vanskelig oppgave
Det er foreløpig omlag 33 samisk barn som dette skoleåret kommer til å få samiskundervisning i Oslo. Fem elever som går på videregående skole er inkludert i dette tallet, mens de samiske førsteklassingene, som har gått i Samisk barnehage på Tøyen, eller som har gått i andre barnehager i Oslo, foreløpig ikke er med i dette regnestykket.
Rektor ved Kampen skole, Jack Heidner, forstår frustrasjonen til Varsi og andre samiske foreldre som ikke synes det er så greit å sende små barn avsted på egenhånd. Skolen forsøker å ha en løpende dialog med foreldrene om hva slags ønsker de har for sine barn:
– Det er mange hensyn å ta også når vi forsøker å få istand grupper med samiske elever andre steder i Oslo, som når på dagen undervisningen bør skje og hvilke timer elevene eventuelt er villig til å gå glipp av, sier Heidner.
Det er først etter at alle skolene i Oslo legger timeplanene for skoleåret, samt at Utdanningsetaten har fått oppdatering på hvilke skoler i Oslo de samiske elevene hører til, at ledelsen ved Kampen skole vet i hvilke andre bydeler de kan tilby samiskundervisning.
Samarbeid med barnehagen
Heidner er klar på at skolen hele tiden forsøker å forbedre samisktilbudet, og strekker seg langt for å komme de samiske foreldrenes ønsker i møte. De ser også behovet for å ha et bedre system for å fange opp nye samiske førsteklassinger i Oslo:
– Vi har snakket om at skolen bør få et tettere samarbeid med den samiske barnehagen på Tøyen, slik at vi allerede på nyåret vet hvor mange nye samiske førsteklassinger som begynner på skolen, sier Heidner.
I disse dager vil også en av de to samisklærerne ved Kampen skole ta kontakt med samiske foreldre i Oslo som har barn som i år begynner i første klasse. samisklærerne ved Kampen skole vil også ta i bruk nye sosiale medier, for å få bedre kommunikasjon med samiske foreldre i Oslo.
Bedre forutsigbarhet
Også Avdelingsdirektør i utdanningsadministrasjonen i Oslo kommune, Margaret Westgaard ser behovet for å forbedre informasjonen til samiske foreldre, og da spesielt til de foreldrene som har barn som skal begynne i første klasse.
– Jeg kan absolutt forstå at dette oppleves som en belastning for samiske foreldre , og vi vil se nærmere på hva som kan gjøres for gi økt forutsigbarhet, med hensyn til hva slags samiskundervisningstilbud de kan regne med å få til sin førsteklassing, sier Westgaard.
– Ved innskriving til skolen skal foreldrene i dag skrive hvilket morsmål barnet har, men det er godt mulig at dette skjemaet bør endres, slik at det kommer tydeligere fram at dette er en elev som foreldrene ønsker samiskundervisning til, sier hun.
Westgaard tror også at samiske foreldre som har sitt første møte med skolesystemet neste år vil merke endringer, da Kampen skole skal etablere tettere samarbeid med den Samiske barnehagen på Tøyen.