Hopp til innhold

– Bin Laden ingen Geronimo

– Måtte man fornærme en indiansk helt for å eliminere Osama bin Laden?

Geronimo Laden

Geronimo (1829-1909) og Osama bin Laden (1957-2011).

Foto: Wikipedia/AP/montasje

Det spør nyhetssiden Newser, et av mediene som stiller spørsmål ved navnevalg i en av historiens mest omtalte militæroperasjoner.

– Vi ser «Geronimo», skal CIA-sjef Leon Panetta ha sagt da amerikanske spesialstyrker søndag fikk øye på mannen de jaktet på, ifølge The Telegraph .

Samepolitiker: – Usmakelig

Store deler av verdenspressen rapporterer at Osama bin Laden har fått kodenavnet «Geronimo» under aksjonen som endte med at han ble drept.

Dette liker ikke tidligere sametingspresident i Norge, Aili Keskitalo.

– Jeg må si at jeg syns det er usmakelig dersom man har valgt et slikt kodenavn for bin Laden, og hvis man i det hele tatt faller i den tanken at Geronimos og bin Ladens prosjekt har noe til felles, mener samepolitiker Aili Keskitalo.

Den nåværende opposisjonslederen i Sametinget i Norge tror i så fall at noen burde ha tenkt seg mer om.

– Man får i så fall håpe det bare er ubetenksomhet, eller rett og slett uvitenhet, men det vil vitne om holdninger til urfolks rettigheter og historie som ikke er helt oppdaterte. Obama har vist vilje til å støtte FNs urfolksdeklarasjon, men administrasjonen hans henger i så fall ikke helt med.

Aili Keskitalo

Leder i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, mener det er sterkt beklagelig dersom bin Laden har blitt kalt «Geronimo».

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Geronimo var en anerkjent apachekriger og medisinmann som levde på 1800-tallet.

Ble regnet som terrorist

I likhet med bin laden ble Geronimo regnet som et stort mål av myndighetene i USA.

Over 5000 amerikanske soldater ble utkommandert for å forfølge ham rundt år 1885.

Selv om han den gang kunne bli regnet som en terrorist av amerikanske myndigheter, vil få kalle ham det i dag.

Den amerikanske TV-kanalen CBS mener døperne av søndagens operasjon må ha ment at det var likheter mellom Geronimo og Bin Laden.

– Bin Laden var i en helt annen liga. Al-Qaida-lederen var en massemorder, med mål å utslette den vestlige sivilisasjon, ikke primært beskytte hans landområder, mener CBS .

Deltok i presidentens parade

Geronimo regnes i dag som en fryktløs geriljakriger som ledet de indianske styrkene som holdt ut lengst mot de amerikanske troppene og «de hvite».

Da han overga seg, betydde det slutten for U.S. Armys krig mot indianerne i USA.

Barack Obama og Tom Donilon

President Barack Obama og nasjonal sikkerhetsrådgiver Tom Donilon jaktet på USAs fiende nummer en i situasjonsrommet.

Foto: Pete Souza / The White House

I 1905 deltok Geronimo i paraden da Theodore Roosevelt skulle innsettes som president.

Enkelte kommentatorer og bloggere er usikker på om amerikanske myndigheter har villet sammenligne Geronimo og bin Laden. De mener kodenavnet «Geronimo» kan vise til selve militæroperasjonen og til å forflytte seg raskt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK