Hopp til innhold

– Be om unnskyldning, Obama

Indianere ber om en formell unnskyldning fra presidenten for bruken av navnet til en avdød stammefrende da verdens mest fryktede terrorist skulle tas.

Geronimo og Obama

Hvordan ble apacheindianeren Geronimo dratt inn i jakten på Osama bin Laden? Bildet av Obama er tatt under korrespondentmiddagen 30. april, før bin Laden-aksjonen 1. mai.

Foto: Wikipedia/Manuel Balce Ceneta/montasje / Ap

Jeff Houser

Jeff Houser.

Foto: Pressebilde

– Tenk hvordan indianerbarn føler det akkurat nå, skriver indianerlederen Jeff Houser til president Barack Obama.

Apachestammen Fort Sill ber om en formell unnskyldning fra USAs president Barack Obama.

– Min bestefar satt i fengsel fra tidlig barndom til førtiårene som krigsfange under ledelse av Geronimo, og mange har blandede følelser for Geronimo.

– Men dette handler ikke så mye om hva Geronimo gjorde eller ikke gjorde mens han levde. Det handler om symbolet Geronimo er for oss indianere i dag, sier Jeff Houser til NRK.

Oppkalt etter stammefrende

Myndighetene brukte kodenavnet «Geronimo» i militæraksjonen som gikk ut på å fange eller drepe den fryktede terroristen Osama bin Laden.

Indianerstammen som Geronimo tilhørte la onsdag ut et brev på sin hjemmeside.

Følelsene snudde

Stammelederen Jeff Houser skriver at hans stamme var glade for nyheten om bin Ladens død.

– Følelsene snudde derimot da stammemedlemmene forsto at kodeordet brukt på terroristen var navnet til en av Oklahomastammens legendariske krigere, skriver stammen.

Geronimos grav

Geronimos grav ved militærbasen Fort Sill, erklært landemerke, er omringet av indianske bønneplagg.

Foto: Wikipedia

Han sier til NRK at han er glad for støtte fra samer og andre urfolk.

Rett president for å beklage

– Har du forhåpninger om at president Barack Obama vil gi dere noen beklagelse?

– Jeg forventer det egentlig ikke. Men generelt har han vært veldig åpen for å samarbeide med indianerstammer. Hvis noen president vil gi oss en beklagelse, blir det denne, sier Jeff Houser.

Ifølge avisa Indian Country kan det virke som Det hvite hus etter hvert gikk bort fra å navngi Osama bin Laden «Geronimo», og istedet nøyde seg med å kalle aksjonen for dette.

– Ubetenksomt

– Vi har hørt begge deler, både at Osama bin Laden ble omtalt som Geronimo og at Geronimo viser til selve operasjonen.

– Det handler uansett om å bruke et amerikansk ikon og et medlem av vår stamme til å representere en internasjonal terrorist, sier Houser.

Osama bin Laden oktober 2004

Denne mannen har ingenting med Geronimo å gjøre, mener apache-indianerne.

Foto: AP

New York Times har ifølge Aftenposten bedt Det hvite hus om en forklaring på navnebruken, men at administrasjonen henviser videre til Pentagon, som ikke vil besvare spørsmål om bruken av navnet «Geronimo».

Flaggkommandør og forsvarsekspert Jacob Børresen sier at det er mulig noen på lavere nivå i den amerikanske administrasjonen har valgt navnet uten å tenke på at det kan føre til at USA stiller seg sårbar for utenlandsk kritikk.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK