Hopp til innhold

– Barnslig av Ap

NRK Sápmis nyhetsredaktør, Rávdná Buljo Gaup, mener Facebook-diskusjonen til Arbeiderpartiets sametingsgruppe om Laila Susanne Vars (Árja) er barnslig.

NRK Sápmis Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup mener Aps interne diskusjon om sin samarbeidspartner i Árja, Laila Susanne Vars, er barnslig.

Nyhetsredaktør Rávdná Buljo Gaup mener Aps sametingsgruppe opptrer barnslig på nettet.

– Det er par ting å legge merke til her. Det første er at partiets indre samtaler lekker ut til det offentlige. Det andre er at Arbeiderpartiets sametingsgruppe våger å debattere over internett om deres viktige samarbeidspartner.

Buljo Gaup kaller kommentarene Ap politikerne kommer med om Sametingets daværende visepresident Laila Susanne Vars for direkte nedsettende.

– Barnslig av ledende politikere

I tillegg påstår de at hun tar æren for arbeid som de har gjort.

– Det er ikke bare merkelig, men også på en måte barnslig at ledende politikere i Ap bruker et slikt forum til å debattere på den måten om sin samarbeidspartner.

Nyhetsredaktøren mener at dette vitner om at Ap henger litt etter i den moderne tiden vi lever i. Man må være mer forsiktig med hva man skriver på nettet.

Mener Ap selv er skyld i at Vars får æren

Har Laila Susanne Vars tatt for mye av æren fra Ap, slik som partiets politikere påstår?

– Ap har selv på en måte gitt Laila Susanne Vars muligheten til å ta den æren. Hun er jo en politiker, og hun vet at dess mer hun er i media dess mer omtale får hun. Flere velgere blir kjent med henne, og får inntrykket av at hun har gjennomført disse politiske målene, som sametingsrådet har.

Hun legger til at Aps egen president, Egil Olli, har latt Laila Susanne Vars ta plassen hun har tatt, og fortsetter med å si at presidenten selv ikke har vært veldig synlig i denne fireårsperioden som nå avsluttes.

En lite troverdig samarbeidspartner

For det kommende valget tror Buljo Gaup dette kan gjøre at Arbeiderpartiet ikke er en troverdig samarbeidspartner.

– Samtidig så har Vars sluppet billig unna, siden hun har fått sagt til allmennheten at det er hun som har gjennomført disse sakene. Selvsagt er det hele sametingsrådet som står bak de store politiske målene som er gjennomført, men det er Laila Susanne Vars som vinner i en slike saker når Ap tillater henne å gjøre det.

– Et tvangsekteskap

Doktorgradsstipendiat i samisk språk ved Samisk høgskole, Torkel Rasmussen, tror denne diskusjonen fra Ap sin side viser at samarbeidet mellom Ap og Árja har vært påtvunget.

– Om man skal sammenligne det med et ekteskap, så kan man kalle det et tvangsekteskap, ikke et ekteskap av kjærlighet.

Han insinuerer at samarbeidspartnerne ble nødt til å komme til enighet sammen for å komme i posisjon.

Hardere språk enn vanlig i samepolitisk sammenheng

Språkbruken fra Arbeiderpartiets lukkede Facebookgruppe er hardere enn det som er vanlig i samisk politikk ifølge Rasmussen.

– I rikspolitikk ser man oftere at det brukes harde ord om andre i politikken enn det gjøres i samepolitikken.

– Fort glemt etter valget

Rasmussen tror derimot at denne stormen blåser over fort.

– Slike ting glemmes fort etter valget, og man igjen er nødt til å finne samarbeidspartnere for å danne flertall.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK